finansieringsmodell

Uklart om partiene krever eller ønsker seg ny modell

Fremskrittspartiet er overrasket over de sterke reaksjonene. Arbeiderpartiet prøver å dempe betydningen av kravene som er stilt. Og UiO-rektor Svein Stølen vil kjempe videre.

Roy Steffensen er overrasket over de sterke reaksjonene fra rektorer på universiteter. Han tror på løsninger bare man får snakket sammen.
Roy Steffensen er overrasket over de sterke reaksjonene fra rektorer på universiteter. Han tror på løsninger bare man får snakket sammen.
Publisert

Det var onsdag at de tre partiene Frp, Ap og Senterpartiet presenterte enighet på seks punkter med krav til regjeringen i utdanningspolitikken.

Deriblant krav om flere permanente studieplasser og en opptrappingsplan de neste fem årene.

Fakta

De seks punktene

Her er de seks punktene som de tre partiene er enige om å påtvinge regjeringen i Stortingets behandling av ny kompetansereform:

  1. «Stortinget ber regjeringen opprette 1000 nye studieplasser innen høyere utdanning fra høsten 2020, i tillegg til at de 1000 som regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett skal bli permanente, og at det videre utarbeides en forpliktende opptrappingsplan med 1000 nye studieplasser årlig over fem år.»
  2. «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler, om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslaget må utarbeides i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet. Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være
    • Relevant arbeid etter endt studie
    • Ulike opplegg for videreutdanning
    • Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb»
  3. «Stortinget ber regjeringen opprette bransjeprogram for olje, gass og leverandørindustrien og den maritime sektor.»
  4. «Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan arbeidstagere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.»
  5. «Stortinget ber regjeringen utrede en ny incentivordning «Kompetansefunn Digital» for at små og mellomstore bedrifter skal investere i økt digital/teknologi kompetanse for sine ansatte.»
  6. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide retten til realkompetansevurdering til også å gjelde voksne uten rett til videregående opplæring.»

Kilde: VG og partiene

Men kravet fra de tre, som utgjør et flertall på Stortinget, som har vakt mest debatt og ført til tilnærmet opprør blant sentrale rektorer er punktet som handler om at de krever at regjeringen legger fram en ny finansieringsmodell for sektoren, senest i forbindelse med meldingen om ny styringspolitikk.

Og de skriver at incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være:

  • Relevant arbeid etter endt studie
  • Ulike opplegg for videreutdanning
  • Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb».

Det var VG som først skrev om saken. Flere rektorer var blant de som reagerte kraftig på kravene fra de tre partiene.

Les også:

Ap: Klar bestilling - skal på høring

Dagsnytt 18 fredag ettermiddag møttes blant annet Nina Sandberg (Ap), Svein Stølen (UiO), Roy Steffensen (Frp) og Mathilde Tybring Gjedde (H) til debatt.

Nina Sandberg gikk i Dagsnytt 18 langt i å dempe betydningen av den enigheten de tre partiene har kommet fra til.

Hun presiserte likevel at dette er ei klar bestilling til regjeringen om at de må legge fram forslag om nytt finansieringssystem for Stortinget.

Det skal skje i forbindelse med den varsla stortingsmeldinga om styringspolitikk. Samtidig presiserte hun at forslagene så skal ut på høring på vanlig måte.

Stølen: Glad for at skal kanskje ikke er skal

Svein Stølen, rektor på Universitetet i Oslo, skriver i en sms til Khrono at han opplevde det var en saklig debatt med litt energi.

— Det ble klart at det ikke er klart om det er stortingsflertall for «skal». Vi vil argumentere konsistent videre. Attraktive kandidater er viktig, og vi forventer at regjering og storting har tydelige og ambisiøse forventninger til UiO. Det har vi selv, og det er tiltak for å nå disse vi ønsker å bruke oppmerksomhet og ressurser på. Ikke byråkrati og rapportering, understreker Stølen.

Rektor på OsloMet, Curt Rice går langt i å kalle debatten storm i et vannglass når han på twitter i etterkant av Dagsnytt 18 skriver:

«Skjønner ikke helt engasjementet på dette lille punktet som d neppe blir noe av. Vi er opptatt av forskning og utdanning alle sammen og ingen klager på at d er en del av finansieringssystemet. Å ta «skal/bør» debatter i d offentlige rommet hever ikke samfunnets tillitt til oss.»

Dag Rune Olsen, UiB-rektor, har en annen vurdering:

«Debattleder #dax18 treffer spikeren på hodet når han påpeker sprik i alliansen mellom @NinaSandberg og @roysteffensen om andel studenter med relevant jobb etter endt utdanning "skal" eller "bør" inn i finansiering av sektoren. Full forvirring, altså.»

Mens rektor på NMBU, Sjur Baardsen, skriver at han er helt uenig med Curt Rice:

«Helt uenig, Curt. I denne saken er "skal/bør" sentralt, og programleder hadde tatt det poenget. Hvis ikke han hadde gjort det, så ville nok flere ha falt av lasset.»

Steffensen: — Overrasket over reaksjonene

Roy Steffensen leder utdanningskomiteen på Stortinget. Til Khrono skriver han at han er litt overrasket over reaksjonene.

— Det virker som de tror vi med dette har utarbeidet en fiks, ferdig modell, eller at de punktene vi har nevnt er de eneste som skal være i nytt finansieringssystem. Det er det altså ikke, skriver Steffensen.

Han legger til:

— Vi har bedt regjeringen utarbeide et nytt system, i tett samarbeid med sektoren. Ved en slik utarbeidelse vil jeg mene det er naturlig å se til sammenlignbare land som Finland, som har modeller for både videreutdanning, arbeid og relevant arbeid, og høste erfaringer fra dem.

Steffensen forklarer at årsaken til at de ber om dette, er at i kompetansereformen blir det varslet at man jobber med en melding om styringspolitikk, og at regjeringen der skriver at de vurderer behovet for justeringer i finansieringssystemet.

— Vi mener at det ikke bare må vurderes, men at det faktisk er behov for justeringer, og ber om at de blir klar til meldingen om styringspolitikk. Med den enigheten Ap, Frp og Sp har fått, har vi på flere punkter fått kompetansereformen til å handle mer om arbeidslivets behov, noe som vi mener er svært viktig, poengterer Steffensen.

Tror på løsninger

Steffensen legger til:

— Jeg registrerer forøvrig at rektor ved UiO mener det er «direkte rystende» (ref Aftenposten) at vi har fått denne enigheten, men det som ville vært direkte rystende er om Stortinget ikke skulle vært opptatt av at utdanninger betalt av fellesskapet ikke i størst mulig grad samsvarer med arbeidslivets behov, skriver Steffensen

Han trekker fram at Stortingets vilje her er å få økt fokus på arbeidslivsrelevans.

— Jeg er sikker på at vi skal få til når støvskyene legger seg og folk setter seg sammen for å finne løsninger. Derfor er jeg svært glad for at samme rektor var den første som tok kontakt nettopp med ønske om å sette seg ned for å drøfte konstruktive løsninger. Man får som regel bedre løsninger av å snakke med hverandre enn om hverandre, så det ser jeg frem til, skriver Steffensen.

Sandberg: — Føringer på hva som skal med

I etterkant av debatten skriver Nina Sandberg til Khrono:

— Ett av forslagene de tre partiene er enige om, er at det trengs en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for universitet og høgskoler, skriver Sandberg og hun legger til:

— Finansieringsmodellen er ikke vedtatt. Det vil skje langt fram i tid. Sektoren vil ha rikelig anledning til å komme med innspill, som skal høres. Her må det utredes grundig og erfaringer fra sammenliknbare land vurderes. Det er ikke Stortinget som utformer finansieringssystemet, men med dette kommende vedtaket i Stortinget i vår, vil det legges føringer på regjeringens forslag til hva et nytt finansieringssystem skal omhandle, presiserer Sandberg.

Hun trekker fram at det er del av samfunnsoppdraget til universitet og høgskoler å sikre samfunnet tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft, og hun trekker fram at Arbeiderpartiet mener at arbeidslivsrelevans og livslang læring bør være noen, av flere, nasjonale mål for høyere utdanning.

— Finansieringssystemet er et overordnet redskap for nasjonale myndigheter til å sikre at fellesskapets ressurser fremmer nasjonale mål. Dagens finansieringssystem utgjør en barriere for å få til god etterutdanning.

Viser til Danmark og Finland

Sandberg trekker fram at partiene har ulike innganger til å be regjeringa om å legge fram forslag til ny finansieringsmodell.

— For Arbeiderpartiet sin del er det fordi vi mener det må lønne seg for universitet og høgskoler å drive etter- og videreutdanning, og å ha et blikk på hvordan det går med kandidatene i overgangen til arbeidsmarkedet. Flere land har arbeidslivsrelevans som en av flere faktorer i sitt finansieringssystem, som Finland og Danmark, trekker Sandberg fram.

Der Steffensen er overrasket, skriver Sandberg at hun ikke er overrasket over at mulige endringer i finansieringssystemet vekker debatt.

— Derimot er jeg overrasket over manglende nyanser i debatten. Arbeiderpartiet vil alltid forsvare utdanningens egenverdi, og har politikk for at langt flere skal kunne ta høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Jo mer utdanning, jo tryggere posisjon i arbeidslivet. Vi mener selvsagt at Norge trenger både filosofer og ingeniører. Like fullt er arbeidslivsrelevans viktig, i disiplinfagene så vel som i profesjonsfagene. Dagens finansieringssystem bidrar ikke til det nødvendige mangfoldet i fagtilbud eller arbeidskraft, og vi ser fram til en forbedring, skriver Sandberg.

NTL: — Sier nei til resultatfinansiering

Norsk Tjenestemannslag skriver om forslagene fra Ap, Frp og senterpartiet. De skriver at NTL mener at sektoren skal finansieres gjennom basisbevilgninger, ikke resultatindikatorer. Det må sikres finansiering som er uavhengig av konkurranse eller næringslivets prioriteringer.

- Vi er imot at økonomiske insentiver basert på næringslivets skiftende behov for arbeidskraft skal styre utdanningspolitikken, sier NTLs andre nestleder, Ellen Dalen, i en nyhetsmelding på ntl.no.

NTL skriver at de er enige i at etter- og videreutdanningen bør styrkes.

«Dagens finansieringssystem har blitt utviklet i feil retning med innføring av resultatindikator for gjennomførte grader. Dette er et eksempel på hvordan belønning for enkelte tiltak undergraver andre viktige målsettinger. Svaret er ikke en ytterligere øremerking av midler til tiltak som skal kompensere for systemets utilstrekkelighet. Vi vet at det ikke kommer mere penger, så all øremerking blir tatt fra basisbevilgningen. Dette styrker mål- og resultatstyringen og svekker handlingsrom, tillit og samfunnsoppdraget», skriver NTL, blant annet.

Mange reaksjoner

Da nyheten om innholdet i det nye samarbeidet på tvers i Stortinget nådde rektorene på universiteter og høgskoler lot ikke reaksjonene vente på seg.

— Vi har en finansieringsmodell i dag med åtte parametere. Det er veldig enkelt. Hvis vi begynner med slike småting, er det åpning for et helt annet regime uten at man har gjort noen vurdering av risikoen ved det, sa Stølen til Khrono, onsdag kveld.

twitter skrev han:

«Direkte sjokkerende at Ap, FrP og SP før høringen er over konkluderer med Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være Relevant arbeid etter endt studie!»

Også rektor ved Universitetet i Bergen reagerte umiddelbart og skrev i et innlegg på Khrono torsdag:

«Å belønne utdanningsinstitusjoner økonomiske etter hvor mange studenter som får relevant jobb etter endt utdanning, er sikkert godt ment. Men det kan også være et uttrykk for et snevert og instrumentelt kunnskapssyn som i verste fall forhindrer nyskapning og omstilling.»