Debatt ● Arbeidsgruppen for vitenskapelig publisering etter 2024
Strategi for vitenskapelig publisering etter 2024
Bred enighet om analysen, men sprik i innspill til anbefalingene fra institusjonene. Her er hovedpunktene i rapporten fra arbeidsgruppen for fremtidig nasjonal publiseringsstrategi, som lanseres torsdag.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norske forskningsinstitusjoner har sagt sin mening om vårt forslag til strategi for vitenskapelig publisering etter 2024. Det er stor oppslutning om problembeskrivelsen av dagens publiseringslandskap og visjonen for et fremtidig publiseringslandskap, men institusjonenes synspunkter spriker i sine svar om hvordan vi skal komme oss dit.
15. juni lanserte vår arbeidsgruppe utkast til strategi for vitenskapelig publisering etter 2024 og skrev om arbeidet og anbefalingene våre her i Khrono. Strategien har siden den gang vært på innspillsrunde og vi har fått til sammen 48 svar fra universiteter, høgskoler, forskningsinstitutt, helseforetak, fagforeninger og interesseorganisasjoner. Arbeidsgruppa har gjennomgått innspillene og tatt hensyn til disse når strategien med anbefalinger lanseres den 14. desember.
Innspillene viser et stort engasjement og støtte for å få til et velfungerende åpent publiseringssystem. Den nasjonale strategien er et skritt på veien. Flere ser også verdien av at det er en åpen prosess for å etablere en norsk strategi innen et krevende felt.
Flere av forskningsinstitusjonene ønsker noen klare overordnede tiltak og retningslinjer som tar oss raskest mulig frem til målet. Andre slår et slag for at reformer på dette feltet i større grad bør være forskerstyrt. Flere mener at strategien legger for stort ansvar på enkeltforskere og at anbefalingene forutsetter mye forkunnskap om åpen publisering hos forskere. Andre mener at vi trenger sterkere prioriteringer og at forskere i større grad enn i dag må engasjere seg i disse spørsmålene. Alle er enige om at det bør settes av mer ressurser til opplæring av forskere om åpen publisering.
Myndigheter og finansiører har et særlig ansvar
Strategiens anbefalinger er stilet til forskere, til forskningsutførende institusjoner, til forskningsfinansiører og til myndighetene. Det er bred enighet om at de som har størst ansvar for å realisere målet om åpen publisering, er myndigheter og finansiører som legger rammebetingelsene. I svarene ser vi også en tendens til at de store universitetene er mer opptatt av institusjonell autonomi enn de mellomstore og mindre institusjonene, som gjerne foretrekker samordning og nasjonal koordinering. Alle er opptatt av at Norge må bidra til internasjonal koordinering og at våre tiltak må være mest mulig samkjørt med det internasjonale forskersamfunnet.
I arbeidet har vi inkludert internasjonal utvikling på feltet. cOAlition S har for eksempel nylig kommet med et utkast til strategi «Towards Responsible Publishing» som omtales i den endelige strategien. Utkastet er til høring frem til april 2024. Her legger de vekt på at forskere fritt skal kunne dele forskningsresultater åpent på et tidlig tidspunkt og at fagfellevurderingsprosessen skal være åpen.
Dette er eksempel på innovasjoner innen åpen publisering hvor ulike fagmiljøer vil ha ulike forutsetninger og ønsker om hvordan de vil forholde seg til dette. Utkastet er tydelig på at forskere selv skal velge når, hva, hvor og hvordan forskning skal publiseres. Arbeidsgruppen mener dette er svært viktig.
Det er bred enighet om at de som har størst ansvar for å realisere målet om åpen publisering, er myndigheter og finansiører som legger rammebetingelsene.
Arbeidsgruppen
Mange er glade for at spørsmålet om kvalitet har fått en så sentral plass i anbefalingene, men vi ser også at kvalitet vektes i ulik grad av institusjonene. Flere fremhever at politikkutformingen i større grad må ta hensyn til fagforskjeller, da utfordringene ser svært ulike ut fra ulike fag.
Diamantmodeller og rettighetsstrategi
Det er stor oppslutning om diamantmodellen som den foretrukne publiseringsløsningen. Det er av flere grunner sterk motstand mot modellen med publiseringsavgift, som Khrono har omtalt i tidligere innlegg, som her og her.
Mange peker på ulike utfordringer også med diamantmodellen, som for eksempel finansiering og infrastruktur. Internasjonalt arbeides det med sentre for «diamant kompetanse» for å gjøre det lettere å styrke kompetansen og kvaliteten på diamanttidsskrifter og åpne publiseringsplattformer som Open Research Europe (ORE). Mange er også opptatt av modellen «Subscribe to open», som innebærer at institusjoner går sammen om å finansiere tidsskrift, slik at det verken koster å lese eller å publisere. Dersom nisjetidsskrifter skal flytte til åpne plattformer, er man avhengig av støtte fra forskerne innen det aktuelle fagfeltet.
Flere av de norske forskningsinstitusjonene har innført institusjonelle rettighetsstrategier, som tidligere har vært omtalt her i Khrono. Det er bred enighet om at neste steg bør være å løfte slike strategier opp til nasjonalt nivå, på sikt til europeisk og globalt nivå. I påvente av at dette skal skje er det flere som argumenterer for at forskningsinstitusjoner i Norge kollektivt må stå sammen om eventuelle konflikter med forlag skulle inntreffe. Rettighetsstrategier støtter opp om arkivsporet, eller grønn åpen tilgang. Det er også uenighet mellom institusjonene om grønn åpen tilgang skal vurderes som en varig løsning eller en overgangsløsning. Løsningen bidrar uansett til å støtte opp om forskerens frie valg til selv å velge publiseringskanal, en verdi som står sterkt hos alle.
Publiser og les-avtaler for fall?
Norge har gått foran i arbeidet med å forhandle frem avtaler om åpen tilgang med de store forlagene — såkalt publiser og les-avtaler. Avtalene har bidratt til å øke andelen av de norske artiklene som er åpne, men har i mindre grad fungert som overgangsavtaler til full åpen tilgang, slik intensjonen var.
Derfor var et av de store spørsmålene i vårt arbeid knyttet til om Norge bør avvikle eller videreføre denne formen for avtaler. Svarene vi har fått inn varierer noe, men det ser ut til å være bred enighet om å videreføre slike avtaler for en begrenset periode. Uenigheten knytter seg primært til hvor lang overgangsperioden skal være. Det er også enighet om å stille strenge og tilpassede krav til åpenhet, at vi må følge med på tidsskriftenes faktiske overgang til åpen tilgang og kostnader. Norge er dessuten et lite land og vi må samarbeide internasjonalt om design og innretning av slike avtaler.
Det ser ut til å være bred enighet om å videreføre [publiser og les]-avtaler for en begrenset periode.
Arbeidsgruppen
Det er også bred oppslutning til støtteordningen for åpne norskspråklige tidsskrifter i humaniora og samfunnsfag (NÅHST) og at Norge må ta et særskilt ansvar for internasjonale tidsskrifter av høy kvalitet med norsk tilknytning.
Videre er mange opptatt av at retningslinjene også skal omfatte vitenskapelige bøker. Forskningsrådet har etablert retningslinjer for vitenskapelige bøker, som gjelder utlysninger fra 2023, men hovedtyngden av vitenskapelige bøker fra norske forskere utgis uten støtte herfra. De omfattes derfor ikke av noen krav om åpen tilgang. Det er derfor enighet om at det må utarbeides bærekraftige modeller for åpen publisering også for bøker uten finansiering fra Forskningsrådet.
Institusjonene er samstemte i at vi trenger god infrastruktur nasjonalt og internasjonalt for å realisere åpen tilgang. I Norge vurderes registeret over vitenskapelige publiseringskanaler som en sentral ressurs som må styrkes og som på sikt bør vurderes utvidet som en felles internasjonal infrastruktur. Et velfungerende nasjonalt vitenarkiv (NVA) er også avgjørende infrastruktur, som støtter opp om rettighetsstrategien og det grønne sporet. NVA må videreutvikles til et funksjonelt forskningsinformasjonssystem og er en del av den nasjonale infrastrukturen som må fungere om vi skal lykkes med strategien.
Endelig strategi og videre oppfølging
Når arbeidsgruppen tar hensyn til til dels sprikende innspill har vi vært opptatt av løsninger vi vurderer som realistiske for å oppnå målet om åpen tilgang. Anbefalingene må støtte opp om kvalitet i forskningen, de må være økonomisk bærekraftige, forstått som at endringer og tiltak må være innenfor dagens økonomiske rammer. Anbefalingene må også ta hensyn til forskningsintegritet, akademisk frihet og skiftende internasjonale omgivelser.
Det vil nå være opp til forskningsinstitusjonene å ta stilling til hvordan de vil ta hensyn til anbefalingene lokalt ved egen institusjon og fremme forslag til myndigheter og finansiører om hvilke tiltak som bør prioriteres spesielt. Tilbakemeldingene fra høringsrunden viser hvor viktig det er at norsk politikk utformes i et samspill mellom de ulike aktørene. Arbeidsgruppen har nå levert på oppdraget gitt i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og forventer at regjeringen følger opp rapporten i dialog med institusjonene.
Les våre endelige anbefalinger her (lenke til sluttrapporten). 14. desember lanseres strategien på et åpent nettmøte. Meld deg på her.
Innlegget er skrevet av arbeidsgruppen:
Mathilde Skoie, UHR
Lars Holden, FFA
Vidar Røeggen, UHR
Pål Bakke, RHF
Lars Wenaas, Sikt
Johannes Waage Løvhaug, Forskningsrådet
Marte Qvenild, Forskningsrådet
Espen Sandøe Karlsen, Forskningsrådet
