Hvordan ønsker vi at et fremtidig publiserings­­landskap skal se ut?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Åpen tilgang til forskningsresultater er en av bærebjelkene i arbeidet med åpen forskning. I 2017 fastsatte regjeringen et mål om at all offentlig finansiert forskning skulle være åpent tilgjengelig fra utgangen av 2024, og at Norge skulle være et forsiktig foregangsland i disse spørsmålene.

I dag ligger vi helt i front. Andelen av norske forskningsresultater som er åpent tilgjengelige har økt kraftig og ligger i 2022 rett i underkant av 80 %. For å få til åpen forskning er vi avhengig av en koordinert innsats internasjonalt.

Universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren har ønsket dialog med myndighetene om hva de nasjonale målene for åpen tilgang skal være etter 2024. Regjeringen fulgte opp gjennom Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032 (LTP), der en tverrsektoriell arbeidsgruppe fikk mandat til å utarbeide forslag til strategi for vitenskapelig publisering etter 2024. I dag kan vi presentere resultatet av dette arbeidet i form av en rapport med tilhørende anbefalinger. Nå inviterer vi forskningsinstitusjonene til å gi innspill på rapport og anbefalinger.

Fremgangen Norge har oppnådd skjer i et internasjonalt publiseringslandskap som er i endring og som har noen problematiske sider, både om man betrakter dette landskapet som forsker, som forskningsutførende institusjon, som finansiør eller om man ser det fra myndighetenes side.

publisering

EU: Vil ha mer åpen publisering uten betaling for forfattere og lesere

Publiseringslandskapet er problematisk fordi et lite antall forlag i lang tid har hatt for stor markedsmakt og har lukket offentlig finansiert forskning bak en betalingsmur gjennom abonnementsmodellen. Denne markedsmakten har tiltatt etter innføring av betalingsmodellen for å publisere åpent (APC). Markedsmakten har ført til urimelig høye kostnader for lesing og/eller publisering, som begrenser lesing/publisering for mange forskere og hindrer fri tilgang til forskningsresultater for allmenheten. De transformative avtalene (publiser og les-avtaler) har gjort artikler fra norske forskere åpent tilgjengelige, men har ikke lykkes med full tilgang for alle artiklene og bidrar fremdeles til for høye kostnader for norske institusjoner. Mekanismene i modellen med publiseringsavgift stimulerer kvantitet foran kvalitet hos utgiverne og medfører utfordringer med useriøse aktører innen forskningspublisering. Det medfører vekt på volum istedenfor kvalitet, svekker tilliten til forskningen og gjør det vanskeligere å orientere seg for alle.

Det er en internasjonalt politisk målsetning og et mål for forskersamfunnet om at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig. Dette er vi langt fra å tilfredsstille i dag, selv om en stor del av de norske publikasjonene er åpent tilgjengelige. Forskere opplever en for stor belastning med etterspørsel etter fagfellearbeid på grunn av veksten i antall tidsskrifter og belastningen har økt som følge av fremveksten av useriøse tidsskrifter. I tillegg kommer problemer med reproduserbarhet, tid i publiseringsprosessen og at tidsskriftets innflytelsesfaktor brukes som stedfortreder for kvalitet i kontekster der forskere eller forskning blir evaluert.

Hvordan ser denne utviklingen ut fra et norsk perspektiv og hvordan bør vi innrette oss for å sikre høy kvalitet og åpen tilgang til norsk forskning i et landskap i sterk endring?

Arbeidsgruppen tror at ulike modeller for publisering vil eksistere side om side også etter 2024, samtidig som innovasjoner og nye måter å publisere på vil tre frem, både innenfor eksisterende publiseringskanaler og under nye plattformløsninger. Felles for de ulike modellene vil være et behov for bærekraftige finansieringsmodeller, gode og etablerte fagmiljøer som sikrer relevant kvalitetssikring og fagfellevurdering av forskning, og mekanismer for å skille fagfellevurdert og kvalitetssikret forskning fra useriøse eller falske resultater.

Våre anbefalinger har til hensikt å medvirke til et ønsket fremtidig publiseringslandskap som realiserer behovet for åpen tilgang til forskning, og samtidig tar inn over seg og motvirker de negative sidene som kjennetegner dagens publiseringslandskap. Forskere, forskningsorganisasjoner, forskningsfinansiører og myndigheter har alle påvirkningsmuligheter og ansvar. Forskningsfinansiører og myndigheter har et ansvar for best mulig bruk av offentlige midler, men endringer må i større grad skje på forskersamfunnets egne premisser, slik at vi ikke svekker vitenskapelig publisering og den kvalitetssikringen som er en viktig del av denne formidlingsformen. Forskerne må selv bestemme hvor de ønsker å publisere, men når de deltar i redaktør/redaksjonsarbeid bør de også reflektere rundt tidsskriftets eierskap, redaksjonelle uavhengighet fra og prispolitikk hos utgiver. Forskningsorganisasjonene må ta stilling til publiser og les-avtalene med forlagene, ha god oversikt over egne kostnader til vitenskapelig publisering, veilede ansatte og studenter og alle har et ansvar for at det finnes gode alternativer til publisering i dyre abonnementstidsskrifter og OA-tidsskrifter uten tilfredsstillende fagfellevurdering.

Under følger et utdrag fra arbeidsgruppens forslag til anbefalinger:

• Fokus på kvalitet – stimulere prosesser og verktøy som bidrar til kvalitet i vitenskapelig publisering.

• Utfordre markedsposisjonen til dagens mega-forlag.

• Støtte opp om diamant-modellen, ved å bidra til bærekraftige finansieringsmodeller for både eksisterende publiseringskanaler og i utviklingen av nye, som for eksempel Open Research Europe.

• Videreutvikle Norsk register over vitenskapelige publiseringskanaler som et register over anbefalte publiseringskanaler og som portvokter mot useriøse kanaler og kanaler som opererer i gråsonen for forsvarlig hensyn til forskningskvalitet. Gjerne også i et internasjonalt samarbeid.

• Bidra til transparente og rimelige prismodeller (for APC og andre betalingsløsninger).

• Arbeide for å utvide bruken av strategier for å beholde rettighetene hos forskerne – the Right Retention Strategy – ved å vedta institusjonelle strategier og at det utredes om slike strategier kan implementeres på nasjonalt, europeiske og globalt nivå).

• Opprettholde publiser og les - avtalene (PAR) for en begrenset periode, men med strenge og tilpassede krav til åpenhet og kostnader. Norge må samarbeid internasjonalt slik at design og innretning bli mest mulig likt praktisert.

• Utvikle en praksis med utvidet grunnlag for vurdering av forskning og forskere gjennom Coalition for Advancing Research assessment (CoARA) og Veileder for vurdering av akademiske karriereløp (NOR-CAM), som støtter opp om prinsippene i The Declaration on Research Assessment (DORA).

• Arbeide for bærekraftige finansieringsmodeller for åpen tilgang og nødvendig infrastruktur.

For å oppnå regjeringens mål på en måte som ivaretar forskersamfunnets interesser er det helt vesentlig med bred involvering fra forskersamfunnet. Forslaget sendes derfor ut på en åpen innspillsrunde, i tillegg til at arbeidsgruppen også har søkt å legge vekt på involvering underveis i prosessen.

Debatt ● Bretthauer og Hem

Naiv satsing på åpen tilgang ødelegger vitenskapelig publisering

Gjennom våren 2023 har vi jobbet frem en rapport som oppsummerer de endringer vi ser i det internasjonale publiseringslandskapet og samtidig beskriver hvordan et ønsket publiseringslandskap kan se ut. I dette arbeidet har arbeidsgruppen mottatt innspill fra en rekke sentrale aktører, slik at forslaget allerede er resultat av bred involvering.

Rapporten presenterer forslag til konkrete anbefalinger til forskere, til forskningsutførende institusjoner, til de som finansierer forskning og til myndighetene. Vi ønsker innspill på vår beskrivelse av dagens publiseringslandskap, hvordan vi beskriver et ønsket fremtidig publiseringslandskap og på de konkrete anbefalinger vi lister opp som tiltak for å bevege Norge i ønsket retning. Rapporten foreslår også to tiltak for å endre markedet for publisering. Disse krever bred internasjonal koordinering.

Etter innspillsrunden vil arbeidsgruppen innarbeide innspillene og ferdigstille rapporten med tilhørende anbefalinger innen utgangen av 2023. Det blir opp til forskningsinstitusjonene selv å vurdere hvordan de ønsker å operasjonalisere anbefalingene vi kommer med for å oppnå det felles målet.

Handlingsplan

Forslag om belønning for å skrive på norsk