publisering

EU: Vil ha mer åpen publisering uten betaling for forfattere og lesere

EU-rådet ber om strategier for nye publiseringsmodeller, uten forfatterbetaling.

— Om vi virkelig tror på åpen forskning, må vi sikre at forskere kan gjøre funnene sine tilgjengelig og gjenbrukbare, heter det i en kommentar fra den svenske utdanningsministeren Mats Persson.
Espen Løkeland-Stai
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

EU-rådet vil ha mer publisering av forskning uten betaling for lesere og forfattere. Det går fram av en uttalelse fra EU-rådet som ble vedtatt tirsdag.

I uttalelsen heter det at økte kostnader både for «tilgang til vitenskapelige publikasjoner og vitenskapelig publisering, fører til ulikheter og er ikke bærekraftige for offentlige som finansierer forskning og institusjoner som er ansvarlige for bruken av offentlige midler».

Det reduserer dessuten «tilgjengelige midler til forskning», heter det.

I forlengelsen av dette pekes det på «viktigheten av modeller for vitenskapelig publisering med åpen tilgang som ikke er profittdrevet, der det ikke kreves betaling av forfattere og lesere». Det vises videre til modeller som ikke er avhengig publiseringsavgifter, såkalt Article Processing Charge (APC), eller lignende forfatterbetaling.

Har jobbet for felles uttalelse

Innholdet kommer ikke som en stor overraskelse. Det har vært kjent at det svenske EU-formannskapet de siste månedene har jobbet for å få på plass en felles uttalelse om alternative modeller for åpen publisering. Uttalelsen som ble offentliggjort tirsdag formiddag er i tråd med tidligere utkast, som også er omtalt i Khrono.

Men nå er det altså mer enn bare et utkast.

— Om vi virkelig tror på åpen forskning, må vi sikre at forskere kan gjøre funnene sine tilgjengelig og gjenbrukbare, og at vitenskapelige artikler av høy kvalitet er åpent tilgjengelig for alle som trenger å lese dem. Dette bør spesielt gjelde for forskning som nyter godt av offentlig finansiering, det som er betalt av alle skal være tilgjengelig for alle, heter det i en kommentar fra den svenske utdanningsministeren, Mats Persson, tirsdag formiddag.

Det er i tråd med uttalelsen fra EU-rådet, der det heter at «umiddelbar og ubegrenset åpen tilgang bør være normen ved publisering av forskning som involverer offentlige midler».

Press for alternative modeller

Dette er strengt tatt ikke nytt. Plan S krever allerede at all forskning som finansieres av aktørene bak Coalition S, deriblant EU og Norges Forskningsråd, skal publiseres åpent.

I forlengelsen av dette har det lenge vært advart mot høye forfatterbetalinger.

«Forfatterbetaling er i ferd med å bli en dominerende forretningsmodell som erstatter eller kombineres med abonnement,» het det i en rapport som ble offentliggjort tidligere i år, skrevet på oppdrag fra det norske publiseringsutvalget.

Der beskrev de hvordan tradisjonelle forlag gikk over til såkalt gull-publisering, der forfattere må betale for åpen publisering. Det varierer hvor høye avgiftene er, de er tidvis svært høye og det er anslått at forlagene tjener milliarder på forfatterbetaling.

Flere har presset på for alternative publiseringsmodeller. Flere har pekt på den såkalte diamantmodellen, der du har åpne tidsskrifter eller plattformer som ikke krever forfatterbetaling for publisering.

Pirker også ved fagfellevurderinger

I uttalelsen fra EU-rådet viser de ikke til en bestemt modell, men de peker på modeller som ikke er profittdrevet, der det ikke kreves betaling av forfattere eller lesere. Det heter også at en «understreker viktigheten av å støtte utviklingen av slike modeller, ledet av offentlige forskningsorganisasjoner».

Det heter også at det er viktig å «unngå situasjoner der forskerne får begrenset hvor de kan publisere på grunn av økonomi, ikke kvalitetskriterier».

I forlengelsen av dette oppfordres medlemslandene og EU-kommisjonen til å støtte opp om strategier for publiseringsmodeller uten betaling for lesere og forfattere, og til å lage «veikart eller handlingsplaner» for en «betydelig utvidelse av slike publiseringsmodeller».

I tillegg oppfordres EU-kommisjonen til å «undersøke og foreslå tiltak på EU-nivå, med sikte på å fjerne hindre for tilgang til og gjenbruk av offentlig finansierte forskningsresultater, samt publikasjoner og data for forskningsformål, samtidig som forskernes samtykke garanteres».

De pirker også ved fagfellevurderinger. Samtidig som betydningen av fagfellevurderinger understrekes, heter det at man «erkjenner at fagfellevurderingssystemet står overfor ulike utfordringer», med høyere press på fagfellene. Det heter at det er behov for åpenhet i fagfelleprosessene og for å «gi anerkjennelse til og belønne forskere for fagfellevurdering». Hva det siste betyr i praksis, står det ikke noe om.

Felles svar fra sektoren

Uttalelsen fra EU-rådet møtes med et felles svar fra en rekke tunge aktører på forskningsfronten, deriblant European University Association (EUA), med flere norske universiteter som medlemmer, Science Europe, der Norges Forskningsråd er medlem, og Coalition S.

Der heter det at det trengs konkretisering og klargjøring av detaljene, samt en eventuell justering i samarbeid med sektoren, men at flere av konklusjonene fra EU-rådet kan ha «betydelige implikasjoner for retningen til vitenskapelige kommunikasjonssystemer».

De viser også til at det innad i sektoren allerede jobbes med flere av de tingene det pekes på, blant annet gjennom en «Action Plan for Diamond Open Access», som ble lansert i mars 2022.

De peker videre på den ferske Coalition for Advancing Research Assessment (CoARA), som flere norske institusjoner har sluttet seg til.

«Beslutningstakere på regionalt, nasjonalt og EU-nivå har midlene til å støtte rammeverk for vitenskapelig kommunikasjon som ikke er profittdrevet. Universiteter, forskningsorganisasjoner, finansiører, biblioteker, samfunn, infrastruktur og forskere på alle nivåer av karrieren, er kritiske partnere i en dialog for å utvikle og implementere disse reformene. De er avgjørende for å sikre at reformer tar hensyn til behovene ulike for vitenskapelige og vitenskapelige miljøer», heter det i det felles svaret fra organisasjonene.

publisering åpen publisering eu mats persson espen stai nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS