Fire universiteter har vedtatt strategi som gir forskerne større rettigheter

Strategien heter Rights Retention Strategy. I praksis handler den om rettigheter til å eie, bruke, kontrollere og arkivere egen forskning. Forlagene vil ikke lenger sitte med bukta og begge endene etter at en vitenskapelig artikkel er publisert i et av deres tidsskrifter.

— Dette er ikke bare «kjekt å ha» for universitetene. Innføring av en rettighetsstrategi er et skritt vi som institusjon kan ta på veien mot at våre forskere skal ha større kontroll over det de publiserer, sier prorektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo (UiO).

UiT Norges arktiske universitet var først ute med å innføre rettighetsordningen fra 1. januar i år. Ved NTNU trådte den i kraft 1. oktober og ved Universitetet i Bergen fra 1. desember.

I forrige uke sluttet også Universitetet i Oslo seg til strategien, og der blir den gjeldende fra 1. januar 2023.

Instituttsektoren ser også ut til å fatte interesse for denne rettighetspolitikken. Sintef har vedtatt at også de innfører strategien ved årsskiftet.

Publisering

Ingen enighet med stor­forlag — kan miste tilgang til flere tusen tidsskrifter

Blir tilgjengelig i vitenarkiv

— Det viktigste er at vi gjennom denne politikken sikrer at alle våre forfattere beholder rettighetene til sin aksepterte manusversjon (AAM). Denne kan umiddelbart gjøres åpent tilgjengelig gjennom UiOs vitenarkiv, sier bibliotekdirektør Randi Halveg Iversby.

Når forskere i dag publiserer i et abonnementstidsskrift, overdrar de som hovedregel opphavsretten til forlaget. Dette kan bli problematisk når forskerne skal gjøre artiklene åpent tilgjengelige med umiddelbar virkning, fordi de da er prisgitt forlaget sine retningslinjer. Rettighetspolitikken som de fire universitetene nå har sluttet seg til, skal støtte forskerne hvis det oppstår problemer.

Hovedpunktene i den institusjonelle rettighetspolitikken til Universitetet i Oslo er de samme som ved de andre tre universitetene. UiO formulerer dem slik:

• Sikre at UiOs forfattere beholder rettigheter til å dele og bruke sin aksepterte manuskriptversjon fritt.
• UiO har en ikke-eksklusiv rett til å gjøre alle vitenskapelige artikler forfattet av studenter og ansatte tilknyttet institusjonen tilgjengelige med en CC BY 4.0-lisens i UiOs vitenarkiv.
• Ansatte og studenter som ønsker å reservere seg fra dette har anledning til å søke om unntak i enkelttilfeller.
• UiO ved rektor er juridisk ansvarlig for tolking av rettighetspolitikken og for å løse eventuelle tvister om dens tolkning og anvendelse.
• Universitetsbiblioteket behandler opplastinger fra Cristin og tilgjengeliggjør i vitenarkivet, samt behandler søknader om unntak for enkeltartikler.

Vedtaket ved UiO sist uke er en oppfølging av universitetets nye overordnede strategi for åpen tilgang.

rettigheter

Ny strategi gir forskerne større muskler overfor forlagene

Dyre avtaler med forlagene

Bibliotekdirektør Randi Halveg Iversby sier at oppslutninga om rettighetspolitikken er stor. Det var heller ingen innvendinger i UiOs styre da de vedtok politikken.

— Vi sikrer at forskerne publiserer der de vil og kan publisere lukket, og likevel oppfylle kravene til om full og umiddelbar åpen tilgang. Videre legges det juridiske ansvaret til universitetet.

Iversby sier at overgangsavtalene med de store forlagene har vist seg å være kostnadsdrivende og at akademia må se etter andre og mer bærekraftige muligheter for å oppnå åpen tilgang til forskningsresultater.

Det samme var også biblioteksjef Sigurd Eriksson ved NTNU inne på i et intervju med Khrono i høst.

— Det finansielle er en viktig grunn til at NTNU innfører denne strategien nå. De økonomiske modellene som ligger i dagens forlagsavtaler er ikke økonomisk bærekraftige, sa han.

UiOs bibliotekdirektør sier det slik:

— Jeg tror alle ser at dette er nødvendig i den situasjonen vi er i. Åpen tilgang har rett og slett blitt en ny forretningsmodell, og overgangen til åpne tidsskrifter går for sakte.

Open Access

NTNU vil trolig droppe avtale om åpen publisering

— Ledende i Skandinavia

— Hva betyr det at fire store norske universiteter står samlet om rettighetsstrategien?

— Det har stor verdi. Det viser at vi er samstemte om at dette er et nødvendig grep. Vi er kjent med at enda flere vil komme etter. I Skandinavia har Norge tatt en ledende posisjon, sier Randi Halveg Iversby.

Som Khrono har skrevet om tidligere, er forlagene ikke begeistret for verken Plan S eller såkalte Rights Retention Strategies. Forlagene mener de vil tape penger, og reagerer særlig på at åpen tilgang kan gjøres i institusjonenes egne vitenarkiver.

UiT var først ute med en rettighetsordning i Norge. I august fortalte prorektor for forskning og utvikling, Camilla Brekke, at erfaringene var gode: Ingen reaksjoner fra forlagshusene, og forskerne har heller ikke benyttet muligheten de har for å reservere seg mot å gjøre forskningen mest mulig tilgjengelig.