Store variasjoner i forskningstid landet rundt

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) er det forslag ute på høring som vil medføre at mange vitenskapelige ansatte vil få en betydelig reduksjon i tiden de skal bruke på forskning.  Også ved andre utdanningsinstitusjoner er forskningstiden er i spill. 

Khrono har spurt en rekke universiteter og høgskoler om hvor mye forskningstid professorer og universitetslektorer har ved deres institusjon. Blant de som har svart varierer svarene. Enkelte steder varierer det også mellom fakulteter ved samme universitet, og flere opplever innstramminger i FoU-tid.

Stor variasjon

Mange forteller også til Khrono at situasjonen er den samme som da Utdanningsforbundet kartla situasjonen i 2020. 

Utdanningsforbundets rapport den gangen viste også stor variasjon mellom institusjonene. Videre pekte den på at det er vanskelig å finne informasjon om FoU-tid gjennom internettsøk alene og at mengden av informasjon som er tilgjengelig også varierer. 

«Tid til FoU-arbeid tildeles på ulike typer grunnlag. For eksempel kan andelen FoU-tid være fastsatt i stillingskategorien, etter søknad, på bakgrunn av tidligere oppnådde resultater, for å oppnå opprykk til høyere stillingskategori eller være del av et strategisk fastsatt forskningsarbeid», heter det i sammendraget av rapporten. 

Tidsbruksundersøkelsen som ble gjennomført av Forskerforbundet i 2023 avdekket også at forskerne opplever at de har mindre tid til forskning. 

Se Khronos oversikt fra 2024 over fordeling av forskningstid ved en rekke universiteter og høgskoler nederst i denne artikkelen.

Debatt ● Guro Elisabeth Lind

Forskerne mangler tid til å forske

HVL: — Diskuteres kutt her også

Gjert Anders Askevold er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

— Det er mye bekymring rundt den økonomiske situasjonen ved HVL nå. Forslagene om å redusere forskningstiden bekymrer oss sterkt, sier Askevold.

Han legger vekt på at nedtrekket i forskningstiden er veldig negativt da det rammer kjernevirksomheten ved høgskolen, og at det går ut over undervisning, resultater og hvordan HVL klarer å levere på sitt samfunnsoppdrag.

— De overordnede retningslinjene ved HVL er det bare gjort små justeringer på, men nå er det samtaler rundt på de ulike fakultetene om hvordan dette skal håndteres og løses der. Jeg kan bekrefte at flere steder vil det handle om at forskningstiden skal reduseres også hos oss, sier Askevold.

— Det er trange økonomiske tider, men hvor lurt er det egentlig å spare penger på å forske mindre? spør Askevold.

— Dette går utover utdanningene og forskningen, og det er svært bekymringsfullt sier han.

forskningstid

Guro Lind: — Dette er en farlig vei å gå og jeg blir dypt bekymret

— Ingen endringer ved Nord universitet i år

Nord universitet var i 2018/19 i en tøff økonomisk situasjon. I særlig grad gjaldt dette fakultetet for lærerutdanningen, og man gjorde da tiltak blant annet med å redusere forskningstiden for de ansatte. Ansatte har vært bekymret for arbeidstidsordninger helt siden fusjonen mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. 

Les også fra 2017

Nord-ansatte usikre på framtidas arbeidsvilkår

— Det som er saken hos oss er jo at vi er fem ulike fakultet, og det er litt ulike arbeidsvilkår på de ulike fakultetene. Vi har valgt å ta opp situasjonen rundt arbeidsvilkår hvert år, og har på disse tider en runde med de tillitsvalgte på dette. Akkurat i år har vi valgt å ikke endre noe, men vi vet jo at vi kanskje må gjøre ytterligere tiltak på sikt. Men altså ikke i år, sier Olav Frigaard,  fakultetsdirektør ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.

Han sier at det totalt sett er det ganske mange timer som er i spill når man ser på forskningstimene, og det gjør at en reduksjon med for eksempel 10 prosent vil kunne gi innsparing på ganske mange årsverk.

— Det er et innsparingspotensial universiteter og høgskoler nå må se på i sin nye økonomiske virkelighet, sier Frigaard.

— Jeg tror vi også har blitt flinkere til å jobbe med medarbeidersamtaler og karriereplaner for den enkelte, og at vi har blitt mer bevisst på slike forhold og behov for den enkelte, sier Frigaard.

Frigaard forteller at professorene ved Nord universitet fortsatt har opptil 50 prosent forskningstid. Universitetslektorene har 10 prosent forskningstid, og at det i realiteten ikke er mulig å forske med så lite tid, men at tiden brukes til faglig oppdatering blant annet.

— Og så har vi noen tilfeller der universitetslektorer får mer tid grunnet gode ideer og prosjekter, legger han til.

Debatt ● Morten Tønnessen

«Høyskolevisjonen» for UiS

— Bare veiledende normer

Ved Høgskolen i Innlandet heter det at ingen medarbeidere har en individuell rett på en gitt fordeling av arbeidstiden. 

Høgskolen har fastsatt retningslinjer for planlegging og oppfølging av arbeidstid som innebærer at fakultetene er ansvarlige for å følge opp innenfor faglige og økonomiske rammer. Allerede i 2018 var det dragkamp om forskningstiden ved høgskolen i Innlandet og daværende rektor Kathrine Skretting måtte gi etter for fagforeningene og åpne for mer forskningstid enn hun først hadde tenkt. 

— Det er likevel angitt veiledende normer for fordeling mellom FoU-tid, tid til undervisnings- og studentrettet virksomhet og administrasjon, og den veiledende FoU-tid som er angitt er følgende skriver høgskolen til Khrono: 

Professor og dosent: 45 prosent og universitetslektor 15 prosent

Samtidig har høgskolen utarbeidet snittall for 2024 som viser at professorene i snitt har 45 prosent forskningstid, dosentene i snitt 34 prosent og høgskolelektorene 13 prosent. 

forskning

Han kan få et kutt i forskningstiden sin på 25 prosent

— Forskningsbasert undervisning er grunnleggende

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, sier at UiB har en helhetlig politikk for forskningstid.

— At undervisningen som gis er forskningsbasert er helt grunnleggende for oss. Fordelingen er som følger:

• Professor og førsteamanuensis – like mye tid til forskning og undervisning når andre oppgaver er trukket fra.
• Dosent*), førstelektor og universitetslektor – vil normalt kunne benytte 25 prosent av sin arbeidstid til faglig oppdatering.

Hagen opplyser at da retningslinjene ble vedtatt hadde ikke UiB noen dosenter ansatt. I dag har man to. Ut fra retningslinjene som er gitt i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger vil dosentene ha samme type fordeling av arbeidstid som universitetslektor/førstelektor. 

Volda: — Ganske lik fordeling

Høgskulen i Volda er den institusjonen som har minst forskjell mellom stillingskategoriene. Fra 45 prosent for professorene til 30 prosent for høgskolelektorene, og mellom disse førsteamanuenser og førstelektorer.

Professor og prodekan for forskning ved Høgskulen i Volda, Per Halse, bemerker dette overfor Khrono. Han trekker fram at på basis av styrevedtaket kan «arbeidsplanregimet» i praksis variere litt over tid og mellom avdelingene.

— Det jeg mener er spesielt ved Høgskulen i Volda i forhold til mange andre sammenlignbare institusjoner er at fordelingen av forskningstid tradisjonelt er at det i utgangspunktet er liten forskjell mellom stillingskategoriene og så vel førstelektor er sidestilt med førsteamanuensis og dosent er sidestilt med professor, skriver Halse, men fortsetter:

— En sak er hva som står på papiret, noe annet er virkeligheten. Svært mange fagansatte opplever at både undervisning og andre studentrettede oppgaver, og ikke minst ulike administrative oppgaver, sprenger de tildelte rammene og går ut over fou-tiden som blir salderingspost. Enten man liker det eller ikke, så må det innrømmes at de fleste av oss som gjennom årene har fått publisert forskning, rett og slett ikke har klart det innenfor ordinær arbeidstid. Vi har ofte måttet ta kvelder, helger og feriedager til hjelp, skriver Halse.

Variasjon i Østfold, nye regler i Agder

Ved Høgskolen i Østfold forteller de at de har en veiledende fordeling av forskningstid som varierer noe over tid, mellom fakultetene og individuelt.

Der legger de til at tildeling av forskningstid kan også påvirkes av aktuelle prosjekter, slik at noen i perioder har mer eller mindre forskningstid. I hovedsak ser det slik ut for berørte stillingskategorier: Professor og dosent normalt inntil 50 prosent og høgskolelektor – inntil 20 prosent dersom forskningstid tildeles etter søknad.

Universitetet i Agder vedtok i 2022 nye institusjonelle prinsipper for fordeling av FoU-tid som trådte i kraft 1. januar 2023. 

UiA skriver til Khrono at som et ledd i oppfølgingen av innføringen av disse prinsippene, gjennomfører universitetet internt en innhenting av informasjon fra fakultetene, inkludert oversikt over fakultetsvise tilpasninger samt informasjon om utviklingen i gjennomsnittlig tildelt FoU-tid til ansatte innen de ulike stillingskategoriene ved UiAs seks fakulteter. 

— Dette arbeidet er pågående, og vi kan derfor ikke gi endelig svar på gjennomsnittlig tildelt FoU-tid til ansatte i ulike stillingskategorier ved våre fakulteter ennå, skriver universitetet. 

NTNU: Utfordringer ved fusjoner

Arne Kristian Hestnes, HR- og HMS-direktør ved NTNU, forteller at hovedregelen er at vitenskapelig ansatte i kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger over tid skal ha like stor arbeidsinnsats på forskning og undervisning når andre oppgaver er trukket fra. 

— Det vil si at professorer og førsteamanuenser med cirka 10 prosent tid til administrasjon/formidling, har 45 prosent forskningstid og 45 prosent tid til undervisning. Universitetslektorer har normalt 20 prosent forskningstid. Vi har ikke egne regler for førstelektorer og dosenter i lønnspolitikken. I praksis har dosenter samme fordeling mellom forskning og undervisning som professorer og førsteamanuenser. Førstelektorer har normalt 20 prosent forskningstid, sier Hestnes.

Han legger til at da NTNU fusjonerte med tre høgskoler ble det bestemt at ansatte fra høgskolene i vitenskapelig stilling tok med seg sin årsverksinndeling fra høgskolen inn i NTNU. Det vil si at de ikke automatisk omfattes av reglene ovenfor.

— Årsverksinndeling og arbeidsplanlegging for vitenskapelig ansatte foregår ved hvert enkelt fakultet, men den generelle tendensen er at tidligere høgskoleansatte i den grad det er mulig, får samme forskningstid som de som var ved NTNU før fusjonen, sier Hestnes.

UiT: Gjelder ikke ved opprykk

Odd Arne Paulsen ved UiT Norges arktiske universitetet opplyser at retningslinjene ved UiT nylig er revidert og det er aktuelt for universitetet å arbeide videre med hvordan de blir praktisert.

Prinsippet er professorer, dosenter og førsteamanuenser skal bruke like mye tid på forskning som undervisning. Paulsen opplyser samtidig at disse reglene ikke gjelder ved opprykk, da har man ikke gir rett til endret fordeling av tid.

— For eksempel fra universitetslektor til førsteamanuensis, da er det fordelingen 80 prosent undervisning og 20 prosent FoU-tid som gjelder. Det er mulig å avtale noe annet, men altså ikke med utgangspunkt i en rettighet for den ansatte, opplyser Paulsen.

På fellesnivå har ikke UiT oversikt over avvikene fra hovedreglene. Det ligger til det enkelte institutt og fakultet. Inntrykket er likevel at hovedreglene er mye brukt, opplyser Paulsen.

Han legger til at det ofte er slik at man kan se mer variasjon i faktisk tidsfordeling for den enkelte ansatte fra år til år.

— I en periode kan det for eksempel være ekstra behov for undervisning, mens kolleger i et lite fagmiljø er i FoU-termin. Praksis er at fordeling av tid må sees over tid, gjerne tre år, og at ansatte opptrer fleksibelt i forhold til det, skriver Paulsen.

— Har skjermet FoU-tiden

Ved Norges musikkhøgskole (NMH) vedtok de i 2019 ganske stramme regler for FoU-ti den til sine ansatte. I forbindelse med økonomiske innstramminger fra 2023 har NMHs styre bedt om at FoU-arbeidet skjermes så langt mulig, og det foreligger i dag ikke konkrete forslag om endringer.

Styret ved NMH ga i desember 2019 sin tilslutning til følgende prinsipper for forskningstid:

• Ansatte i førstestillinger og toppstillinger i minst 50 prosent stilling gis en ressurs på 30 prosent av sin stilling til FoU.
• Universitetslektorer i minst 50 prosent stilling gis en ressurs på 15 prosent av sin stilling til faglig utvikling.
• I tillegg har ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved NMH muligheten til å søke ekstra FoU-ressurs.