Nord-ansatte usikre på framtidas arbeidsvilkår

Levanger (Khrono): Siden Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT) og Høgskolen i Nesna fusjonerte og ble Nord universitet (NU) 1. januar 2016, har de måttet tegne organisasjonskartet på nytt.

Også for Faktultet for lærerutdanning, kunst og- kulturfag (FLU) har det vært et stort arbeid for å forene lærerutdanningene i Levanger, Nesna og Bodø.

Tidsbruk

Men dette arbeidet har vært krevende. Det har vært stor uro og maktkamp innad ved det ferske Nord universitet. I fjor høst sa to fagledere ved lærerutdanningen ved Nord Universitet opp jobben i protest. I tillegg har to ledere ved FLU sagt opp jobben. Årsaken til dette er ikke kjent. En av disse stillingene, prodekan for forskning, er fortsatt ikke besatt.

Nå som organisasjonskartet er lagt, er det arbeidsvilkårene som skal på dagsorden. Dette handler blant annet om hvor mye tid de ansatte skal bruke på forskning og undervisning i forhold til tidligere.

Tillitsvalgt for Forskerforbundet, Tore Kristian Aune, forteller at ansatte ved Fakultet for lærerutdanning, kunst - og kulturfag i Levanger stiller mange spørsmål som foreløpig står ubesvart.

— Mange ansatte føler nok de går en usikker tid i møte på noen områder. Nå som organisasjonskartet er tegnet, skal det nå bestemmes hva fusjonen kan innebærer for hver enkelt ansatt. De ansatte her i Levanger er blant annet usikre på hvordan arbeidsvilkårene deres vil være i framtida. Skal de forske mer, eller mindre i de ulike stillingskategoriene? Blir det kuttet i administrativ og pedagogisk tid for å få nok ressurser til forskning? Dette er det mange som lurer på, sier Tore Kristian Aune (bildet under)

Kamp om pengene

Forskerforbundet er den største fagforeningen blant ansatte i Levanger. Tore Kristian Aune har vært tillitsvalgt et drøyt år og har vært med på store deler av fusjonsprosessen.

Aune forventer at det vil bli flere diskusjoner om blant annet hvordan apparatet for forskningen skal organiseres og hvordan forskningsmidlene (FoU-midlene) innad i fakultetet vil fordeles. Han forteller at dersom Levanger skal kunne beholde ansatte og kunne rekruttere, må det legges til rette for gode arbeidsvilkår for alle stillingskategorier.

— Det vil bli kamp om forskningsmidlene både mellom fakultetene og studiestedene, og hvordan de skal fordeles. Jeg mener at fordelingen må skje etter en generisk modell også når det gjelder FoU-midler: At det skal være likt innad i universitetet og på tvers av fakultetene, og det samme gjelder arbeidsvilkårene, sier Aune og fortsetter:

— Det er naturligvis en forventning om at man skal forske mer når man har blitt universitet. Noen liker det, andre ønsker å verne om den pedagogiske tida de har. Det strømmer ikke på med friske midler, og særlig de fagansatte er usikre på hvor pengene skal komme fra, sier fagforeningsleder Aune.

Blant de ulike campusene i Nord universitet som tilbyr lærerutdanninger, skårer Levanger høyest i alle kategorier i Studiebarometeret i forhold til Nesna og Bodø.

— Jeg tror at en av årsakene til at Levanger skårer høyt på Studiebarometeret handler om kontakten ansatte har med studentene. Dersom det stilles krav til mer forskning, kan det går utover pedagogisk tid og mindre studentkontakt. Selv om man får mer tid til å forske, er det fortsatt bare 24 timer i døgnet. Tar man av pedagogisk tid, kan det føre til at man ikke skårer like høyt på Studiebarometeret neste år, sier Tore Kristian Aune.

Tilsyn i 2018

Universitetslektor Kjærand Iversen var tidligere tillitsvalgt for de ansatte i Levanger, fram til Tore Kristian Aune tok over. Fortsatt er det mange saker som han brenner for, selv om han ikke har rollen som ansattrepresentant.

Da Iversen var tillitsvalgt før fusjonen var et faktum, ble det gjennomført en underskriftskampanje der 100 ansatte i lærerutdanningen skrev under. Det var ikke en kampanje mot fusjonen, men et krav om en mer grundig prosess og mer involvering av de ansatte. Alle fagforeningene sto bak et lignende krav gjennom den formelle prosessen i informasjon, drøftings- og forhandlingsmøter (IDF). Ledelsen avviste kravet og fusjonen ble gjennomført uten støtte fra de ansatte, forteller han.

— Fusjonen har vært toppstyrt. Vi har siden fusjonen manglet en aktiv ledelse på den faglige biten, og fortsatt gjenstår mye arbeid, sier Kjærand Iversen.

Iversen henviser til den 5-årige lærermasteren som skal opp til høsten. På grunn av universitetsstatusen, har institusjonen akkreditert masteren selv. I 2018 skal NOKUT se Nord universitet i kortene - har de ikke gjort alt riktig, kan de bli fratatt universitetsstatusen og miste grunnskolelærerutdanningen.

Les også: Tilsyn i 2018: Må betre kvalitet for framleis å vere universitet

(Universitetslektor Kjærand Iversen)

Mastermiljø ikke på plass

— I den nye lærerutdanningen stilles det krav om at en må tilby masterfordypning i minst to av fagene matematikk, norsk eller engelsk. Foreløpig oppfyller ikke Nord universitet disse kravene. Som jeg ser det, er det heller ikke gjort noe på dette, og det frustrerer mange ansatte, sier Iversen, og legger til at det også er uklart om en klarer å tilby masterfordypning ved alle studiestedene. Iversen tror at mangel på kompetanse og folk er en av årsakene til dette.

Iversen mener at både fusjonen, og prosessen etter fusjonen, har vært preget av hastverk, og har påvirket kvaliteten i negativ retning. Ledelsens ønske om ensretting av pensum har vært uheldig for stemningen mellom de ulike studiestedene.

— Hvis målet er høy kvalitet bør en heller la fagmiljøene dele sine erfaringer og lære av hverandre i den fasen vi er i nå. Det å kunne utvikle ulikt pensum og tenkning er jo kjennetegnet på forskningsbasert undervisning. Vi har lang erfaring med lærerutdanning her, og vi har bygget opp noe vi har tro på. At tre studiesteder med tre ulike måter å legge opp utdanningen på må enes om et felles mål nærmest med en gang, er som skapt for å lage uenigheter. Og det er ikke bra så tidlig i prosessen, sier universitetslektor Kjærand Iversen.

— Mye er gjort

Sarah J. Paulson, dekan for Fakultet for lærerutdanning, kunst- og kulturfag (FLU), startet i jobben 1. januar i år. Etter knappe to måneder som dekan, forteller hun at det gjenstår mye arbeid. Før hun kom til Nord universitet, jobbet som hun som professor ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.

Paulson foteller at hun søkte seg til dekan-jobben fordi hun ville være med på å bygge et nytt fakultet.

Som nærmest nyansatt i jobben, prioriterer hun å bli kjent med ansatte og FLU-miljøene i Levanger, Bodø og Nesna. Siden 1. januar har hun vært to ganger i Nesna, og er to til tre ganger i uka i Bodø. Men kontoret sitt har hun i Levanger.

(Sarah J. Paulson utenfor «Bestyrerboligen» der hun har kontor. Boligen var tidligere et hjem for psykisk utviklingshemmede, og har siden det ble bygget på midten av 1800-tallet hatt det samme navnet)

— Før 01.01.17 har administreringen av lærerutdanningen på de tre studiestedene vært lagt opp helt ulikt. Hvert studiested har hatt sin måte å gjøre ting på. Paulson forteller at de nå kartlegger eksisterende praksis og rutiner, for eksempel søking av FoU-midler. Et forslag for en felles forståelse av hva disse midlene kan brukes til, prinsipper for tildeling og søknadsprosess skal legges fram, og deretter diskuteres i fakultetets ledergruppe, sier dekanen.

Paulson forteller at de har satt ned en komité som skal kartlegge hvordan ulike arbeidsoppgaver forstås og rutiner rundt for eksempel søking FOU-midler. Forslagene for en felles vei for de tre ulike studiestedene skal legges fram, og deretter diskuteres.

— Mye arbeid knyttet til samkjøringen av lærerutdanningen ble gjort i fjor, men vi er fortsatt i startgropa med å bygge fakultetet og samkjøre virksomheten. Det vil ta tid, men jeg er fornøyd med hvor vi står. Vi tar en sak av gangen. Noen saker tar lengre tid enn andre, sier dekanen.

Forstår det går treigt

— Men flere ansatte mener prosessen går for treigt, og at man begynner å få dårlig tid?

— Jeg forstår at den enkelte ansatte kan mene at prosessen går treigt. Det er en stor prosess som tar tid. Samtidig vil jeg minne om at vi har hatt tre ulike ståsteder, og vi jobber nå med å bygge en felles plattform. Dette arbeidet kan nok sammenlignes med å starte et firma. Man trenger et godt år, før ting er på plass. Men jeg vil si at arbeidet er godt i gang, sier Sarah Paulson, og legger til at fakultetet har gjennom et stort arbeid fått på plass en 5-årig grunnskolemasterutdanning og en lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Paulson mener dette har vært viktig for fakultetet og akkrediteringen og kaller det en seier.

Som tillitsvalgt Tore Kristian Aune uttrykte, er det mange ansatte som føler de går en usikker tid i møte når det kommer til arbeidsvilkårene. Sarah Pauslon sier at dette skal opp til diskusjon, men ønsker ikke å si noe konkret om hva som vil skje.

— Som sagt er Nord universitet i starten på en prosess hvor også fordelingen av arbeidstid for de vitenskapelig ansatte skal utredes, diskuteres og avklares i løpet av våren. Dette er en stor og viktig sak som gjelder hele universitetet, ikke bare Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag. Jeg kan ikke forskuttere utfallet, og vet ikke hva slags fordeling mellom tid til forskning og undervisning de ansatte ved Nord universitet kommer til å ha i framtida. Det jeg kan si, er at vi skal ta oss god tid til å diskutere denne saken på fakultetet, sier dekan Sarah Paulson.

Som følge av den store geografiske avstanden mellom studiestedene, blir fakultetets fellesmøter streamet fra et studiested slik at ansatte på de andre studiestedene kan følge med via Skype. Dette er det flere ansatte som har uttrykt at de ikke er fortrolig med, men dekanen mener at dette er noe man må innrette seg etter siden det er en sektor i endring.

— Jeg har forståelse for at ikke alle synes Skype er en god måte å ha møter på. Men Skype-møter gjelder ikke bare Nord universitet. Også andre institusjoner i sektoren – og samfunnet for øvrig – er preget av fusjoner og sammenslåinger og bruker moderne teknologi til å kommunisere, sier hun, og legger til:

— Skype er en ny arbeidsform og muliggjør nye måter å samarbeide på, og det bidrar til at vi kan oppfylle vårt samfunnsoppdrag. Relasjoner mellom personer må bygges fysisk, så jeg mener ikke at alle møtene skal tas på Skype. Samtidig må vi drifte på en økonomisk forsvarlig måte, så vi må bruke Skype kombinert med fysiske møter.

— Jeg har valgt å prioritere fellesmøter på fakultetet for å bidra til informasjonsflyt og kommunikasjon mellom ledelsen og ansatte. På disse møtene er det viktig at alle får den samme informasjonen samtidig, så på grunn av avstandene, må det bli sånn, sier Sarah Paulson.