Debatt ● Guro Elisabeth Lind

Forskerne mangler tid til å forske

Tidsbruksundersøkelser viser at vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler i gjennomsnitt jobber mer enn 46 timer i uka. Likevel sliter de med å finne tid til å forske og til å forberede undervisning. Noe må gjøres med tidspresset i akademia, skriver Forskerforbundets leder Guro Lind.

Bilde av Guro Elisabeth Lind sittende ved en mikrofon
Forskernes og undervisernes arbeidsuke er i ferd med å bli umulig, skriver Guro Elisabeth Lind.
Guro Elisabeth Lind
Leder, Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Denne uken gjennomfører Forskerforbundet kampanjen «Tiden er ute» hvor vi setter søkelys på tidspress og merarbeid i akademia. Nifus siste tidsbruksundersøkelse viser at forskere og undervisere i gjennomsnitt har arbeidsuker på over 46 timer. For nesten alle stillingstyper har den gjennomsnittlige arbeidsuken blitt lenger de siste årene. Andelen tid brukt til undervisning har økt, mens andelen FoU-tid i gjennomsnitt har gått ned. For de FoU-tunge stillingene som postdoktor, stipendiat og forsker, har andelen tid til FoU gått betydelig ned sammenlignet med 2016.

Samtidig vet vi at en av tre fast vitenskapelig ansatte vurderer å slutte i akademia, og at høyt arbeidspress er den hyppigste årsaken til dette. Kvinner oppgir i større grad enn menn arbeidspress som en viktig årsak til å slutte i akademia. Fire av fem forskere oppgir at de bruker mer av fritiden enn ønskelig på jobb. I en undersøkelse blant statsansatte er forskere og undervisere den gruppen som har dårligst balanse mellom arbeidsliv og fritid, og oftest er stresset på grunn av jobben.

Tidspresset i akademia er tøft for den enkelte. Det går ut over fritid og familieliv, og gir en stressende jobbhverdag. Men det er også et betydelig samfunnsproblem.

Politikerne har store forventninger til norsk forskning. Den skal bidra til å løse betydelige samfunnsutfordringer – klimakrisen, eldrebølgen, omstillingen av norsk økonomi – og forberede oss på nye og uante kriser. Og politikerne har store forventninger til kvaliteten på høyere utdanning. Ikke bare skal underviserne bidra til økt studiekvalitet for hver enkelt student, hindre frafall og øke arbeidsrelevansen. Nå skal også underviserne få et større ansvar for etter- og videreutdanning av de som allerede er i arbeidslivet. Samtidig er de teknisk-administrative støttefunksjonene langsomt bygget ned, noe som har gitt de vitenskapelige ansatte flere praktiske oppgaver å løse.

Dette regnestykket går ikke opp. Forskernes og undervisernes arbeidsuke er i ferd med å bli umulig. Det kommer til å gå ut over tilbudet til studentene, og det kommer til å gå ut over norsk forskning. Derfor ser vi oss nødt til å si ifra.

Oppgaven er enkelt og greit: Forskerne må få tid til å forske. Underviserne må få tid til å undervise. Og siden det er vanskelig å gjøre døgnet lengre, må lista over store og små pålagte oppgaver gjøres kortere.

Institusjonene må sørge for at de ansatte har realistiske arbeidsplaner, blant annet når det gjelder faktorberegningen for undervisning. Og mengden rapporteringskrav på institusjonsnivå må ned. Tiden satt av til forskning må beskyttes. Det er et lederansvar å sikre at ansatte ikke jobber for mye.

Politikerne må slutte å gi de vitenskapelig ansatte nye, tunge oppgaver uten å følge opp med ressurser. Når politikerne samtidig vil ha mer forskning, bedre undervisning, mer samarbeid med næringslivet, mer EU-midler og flere korte, arbeidslivsrettede kurs, synes de å ha glemt at det er de samme ansatte som skal løse alle disse oppgavene i løpet av sin arbeidsuke. Institusjonene må sikres midler til et tilstrekkelig teknisk-administrativt støtteapparat, og nye studieplasser må fullfinansieres.

Så har vi også alle et ansvar for å bidra til en arbeidskultur med mindre arbeidspress og individuell konkurranse. Forskere som ønsker det, skal selvsagt kunne forske så mye de bare vil på fritiden. Men også forskere og undervisere har rett til fritid, familieliv og en normal arbeidsbelastning.

kjerneoppgaver guro elisabeth lind undervisning nifu forskning meninger forskerforbundet debatt arbeidstid kampanje
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS