Debatt ● Morten Tønnessen
«Høyskolevisjonen» for UiS
I mange år har vi bygget oss opp til å bli et kompetent og forskningsaktivt universitet. Vi har kivet med de eldre universitetene om å bli like gode som dem. Hva skal nå skje med all den kompetansen vi har bygd opp?
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Her kommer et hjertesukk til min arbeidsgiver Universitetet i Stavanger, hvor jeg har jobbet siden 2012, og bidratt som førsteamanuensis, prodekan for forskning, instituttleder og professor.
Jeg vil gjerne kunne fortsette å gjøre jobben min som professor i filosofi ved UiS. Men signaler fra ledelsen den siste tiden gjør meg usikker på om jeg har en fremtid på UiS. Jeg har særlig merket meg de nye retningslinjene for arbeidsplanlegging som nå er på høring i organisasjonen.
Det er særlig to ting jeg reagerer på i høringsutkastet. For det første er ikke faktorer for undervisningsoppgaver omtalt på noen måte som dekker variasjonen av ulike undervisningsformer (i avsnittet «Normal forventning til tidsfaktorer for undervisnings- og læringsaktiviteter»). Her er verken forelesning eller seminar nevnt. Dette viser manglende innsikt i hverdagen til oss som underviser.
For det andre foreslås det å kutte drastisk i forskningstiden til alle kategorier av vitenskapelig ansatte (10 til 20 prosent av total arbeidstid). Det er ille nok at normal forskningstid for professorer, dosenter og førsteamanuenser foreslås kuttet med 25 prosent (fra 40, som er vanlig i dag, til 30 prosent). Egentlig er kuttet større, for det foreslås også at ph.d.-veiledning skal regnes til forskningstiden. Da sitter en som har flere stipendiater å veilede kanskje reelt igjen med 25 prosent forskningstid, etter et halvt liv med utvikling av egen forskningskompetanse.
Jeg håper høyskoleskiltene fra tidligere tider er tatt vare på, så vi kan spare noe penger på gjenbruk?
Morten Tønnessen
Men aller verst er det for universitetslektorer, hvor kuttet er på 60 prosent (fra 25, som er vanlig i dag, til 10 prosent). Det er slike kutt som har fått det til å gå opp for meg at UiS-ledelsen nå fremmer HØYSKOLEVISJONEN for UiS. Jeg regner med at navnebytte vil bli fremmet som en egen sak, noe lengre fram i tid. Jeg håper høyskoleskiltene fra tidligere tider er tatt vare på, så vi kan spare noe penger på gjenbruk?
I mange år nå har vi bygget oss opp til å bli et kompetent og forskningsaktivt universitet, satset på kompetansebygging for ansatte, og kivet med de eldre universitetene om å bli like gode som dem. Hva skal nå skje med all den kompetansen vi har bygd opp?
I de nye retningslinjene for arbeidsplanlegging står det om universitetslektorer: «Forskning inngår ikke som oppgave, men heltidsansatt universitetslektor vil normalt kunne benytte undervisningsfrie perioder til faglig og pedagogisk oppdatering og utvikling.» Hvilke perioder er det snakk om, når undervisning og lignende skal ta 90 prosent av arbeidstiden? Snakker vi om kvelder, helger, eller ferier? Hvordan skal det være mulig å tilby forskningsbasert undervisning, uten at de ansatte får ordentlig tid til å forske?
Jeg gjør jobben min, og setter mye inn på å gjøre den godt. Men jeg kan ikke gjøre en god jobb på Universitetet i Stavanger med hvilke som helst vilkår.
