Vil spare penger ved å kutte i forskningstiden

De vitenskapelige ansatte ved Universitetet i Stavanger (UiS) har fått presentert forslag til nye retningslinjer for arbeidsplanlegging.

Ett av virkemidlene i de nye retningslinjene er betydelige kutt i forskningstiden for alle vitenskapelige ansatte.

For professorer, dosenter og førsteamanuenser foreslår ledelsen at man skal gå fra det som har vært mest vanlig på UiS til nå, 40 prosent forskningstid, ned til 30 prosent. Det er en reduksjon på 25 prosent.

For universitetslektorer er kuttet større. Forslaget lyder at man skal gå fra 25 til 10 prosent forskningstid, et kutt på 60 prosent.

Ved UiS har man ikke hatt én standard med tanke på forskningstid for de vitenskapelige ansatte. 40 prosent for professor og førsteamanuensis og 25 prosent for universitetslektorer har vært det mest vanlige.

Bekymret filosofiprofessor

Morten Tønnessen, professor i filosofi, reagerer med stor bekymring på forslaget. Han har vært ansatt ved UiS siden 2012, og har gått veien fra førsteamanuensis til professor. Han har også vært instituttleder og prodekan for forskning ved universitetet.

— Universitetet er i en vanskelig økonomisk situasjon og har allerede gjort to betydelige tiltak for å kompensere det bortfallet av inntekter man forventer seg. For det første har man innført halvveis stillingsstopp gjennom det at når en slutter eller går av med pensjon, skal man gjøre en ekstra vurdering på om hvorvidt vedkommende faktisk skal erstattes eller ikke, sier Tønnessen.

— For det andre skal man samordne bachelorgradene på en ny måte, som vil gi besparelser fordi man reduserer antall emner som blir tilbudt studentene.

Tønnessen mener at UiS ikke har utredet om det faktisk også er behov for å kutte i forskningstid, og at man ikke har utredet konsekvensene med tanke på tapt kvalitet og redusert kompetanse ved universitetet.

— Fra vi ble universitet og fram til i dag har vi jo brukt mye ressurser på å bygge opp kvalitet og kompetanse ved UiS. Dette er definitivt et steg tilbake, sier Tønnessen, og legger til:

— Verst er dette for universitetslektorene. Hvordan skal de kunne drive forskningsbasert undervisning med 10 prosent forskningstid. For å forske må man ha litt tid og ro rundt seg. Dette er svært krevende forslag ved et universitet, sier Tønnessen.

Reagerer også på andre sider

Tønnessen mener også at kuttet i forskningstid for førsteamanuenser og professorer egentlig er større, fordi det foreslås også at ph.d.-veiledning skal regnes til forskningstiden.

— Da sitter en som har flere stipendiater å veilede kanskje reelt igjen med 25 prosent forskningstid, etter et halvt liv med utvikling av egen forskningskompetanse, sier Tønnessen.

Tønnessen opplever også at beskrivelsen av hva undervisningsarbeidet innebærer er veldig dårlig behandlet i høringsnotatet, og han trekker fram at ordet «forelesning» ikke er brukt.

— Faktorer for undervisningsoppgaver er ikke omtalt på noen måte som dekker variasjonen av ulike undervisningsformer. Her er verken forelesning eller seminar nevnt. Dette viser manglende innsikt i hverdagen til oss som underviser, sier Tønnessen, og legger til:

— I det hele tatt er de foreslåtte retningslinjene lite gjennomarbeidet, og konsekvensene dårlig utredet, så jeg håper de trekker det tilbake og kommer med et nytt på et senere tidspunkt.

Hvis de ikke gjør det er Tønnessen også bekymret for et helt annen moment:

— Det står i høringsnotat at retningslinjene skal fastsettes av rektor i etterkant av høringsrunden. Jeg vil mene at en så viktig sak som dette er for et universitet absolutt burde styrebehandles, sier Tønnessen.

I et leserinnlegg i Khrono skriver Tønnessen også:

«Jeg vil gjerne kunne fortsette å gjøre jobben min som professor i filosofi ved UIS. Men signaler fra ledelsen den siste tiden gjør meg usikker på om jeg har en fremtid på UiS.»

Debatt ● Morten Tønnessen

«Høyskolevisjonen» for UiS

— På tide med oppgradering

HR-direktør Gro Sokn ved universitetet sier at det er mange år siden retningslinjene sist ble oppdatert.

— Vi har oppdatert våre retningslinjer for arbeidsplanlegging for vitenskapelig ansatte. Det var også på tide, siden forrige revisjon var i helt tilbake i 2015. Dette handler om å bruke de ansattes kompetanse best mulig, så forslaget hadde nok kommet uavhengig av den økonomiske situasjonen. Fakultetene har også etterspurt reviderte retningslinjer, skriver Sokn i en e-post til Khrono.

Hun legger til at UiS tidligere ikke har hatt en uttalt standard for hvor stor del av arbeidstiden vitenskapelige ansatte skal bruke til forskning. 

— Nå har vi satt 30 prosent som et utgangspunkt, men de som kan dokumentere større forskningsaktivitet kan få mer forskningstid, helt opp til 90 prosent av arbeidstiden, sier Sokn.

— Dette er nå på høring, så vi ønsker de ansattes og arbeidstakerorganisasjonenes meninger velkommen.