akkreditering

Skal vurdere å gjøre det lettere å bli universitet

Ekspertutvalg skal vurdere om etableringen av nye universiteter skal skje politisk heller enn som en omfattende byråkratisk prosess via Nokut.

På tide med en gjennomgang for å se om dagens system er unødvendig byråkratisk og om det er for rigide krav for å bli og forbli universitet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, her i samtale med HVL-rektor Gunnar Yttri, UHR-leder Sunniva Whittaker og Silje Bringsrud Fekjær fra OsloMet.
På tide med en gjennomgang for å se om dagens system er unødvendig byråkratisk og om det er for rigide krav for å bli og forbli universitet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, her i samtale med HVL-rektor Gunnar Yttri, UHR-leder Sunniva Whittaker og Silje Bringsrud Fekjær fra OsloMet.
Publisert Oppdatert

Norge har i dag 10 godkjente universiteter. Høgskolen i Innlandet, Høgskulen på Vestlandet, Samisk Høgskole, VID vitenskapelige høgskole og Høyskolen Kristiania er noen av de som har ambisjoner om å bli et universitet.

Norge har Europas, og kanskje et av verdens strengeste akkrediteringssystem for at en høyere utdanningsinstitusjon skal bli godkjent som universitet.

Nå kan det bli enklere. Systemet skal i hvert fall vurderes.

– De siste tjue årene har universitetslandskapet forandret seg mye, både i Norge og internasjonalt, uten at det har skjedd noen endringer i det norske systemet for akkreditering. Derfor er det på tide med en gjennomgang for å se om dagens system er unødvendig byråkratisk og om det er for rigide krav for å bli og forbli universitet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding.

En ny ekspertgruppe, ledet av Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), skal nå se på om kravene for å bli – og forbli – et universitet er for tøffe.

Høyere krav i Norge enn i andre land

Ekspertgruppen skal i tillegg til å vurdere regelverket se på kravene andre steder i verden.

For å bli universitet i Norge må institusjonen ha minst fire egne doktorgradsprogram, mens man til sammenligning kun trenger ett slikt program for å bli medlem av den europeiske universitetsorganisasjonen EUA (European University Association).

Fakta

Ekspertgruppens medlemmer

Ekspertgruppens medlemmer
  • Ingvild Marheim Larsen, viserektor USN (bildet - er leder)
  • Kathrine Skretting, professor, Høgskolen i Innlandet
  • Steinar Kristoffersen, rektor, Høgskolen i Molde
  • Vidar Haanes, rektor, MF vitenskapelig høyskole
  • Gro Bjørnerud Mo, professor, Universitetet i Oslo
  • ·Peter Maassen, professor, Universitetet i Oslo
  • Staffan Edén, professor emeritus, Gøteborgs Universitet
  • Madeleine Sjøbrend, akkrediteringskoordinator, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tidligere fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO

– Det kan se ut som om prosessene rundt institusjonsakkreditering tar mye tid og skaper mye byråkrati, og vi vet for lite om hvilke positive og negative konsekvenser disse prosessene har for institusjonene. Vi vil gjennomføre en bred tillitsreform i offentlig sektor, og da er det naturlig at regjeringen også vurderer institusjonsakkrediteringen, sier Borten Moe.

I 2015 skjerpet Solberg-regjeringen kravene for å bli universitet. Blant annet ved å komme med flere krav på doktorgradsprogram og antall som ble uteksaminert med doktorgrad.

Dette kravet var med på å gjøre det vanskeligere for Høgskolen i Innlandet sitt forsøk på å bli universitet i 2020. Daværende rektor Kathrine Skretting er nå en del av ekspertgruppen som skal vurdere kravene.

I 2021 tok hun i et debattinnlegg til orde for at kravene til akkreditering må vurderes på nytt.

Også NLA Høgskolen har vært gjennom en omfattende prosess med evaluering av Nokut, for å vurdere videre akkreditering av høgskolen.

Kunnskapsdepartementet opplyser at målet til gruppen er å gjøre regelverket mer treffsikkert og oversiktlig.

Dette er mandatet

Ekspertgruppen skal gå gjennom dagens regelverk og se på hele prosessen og systemet for akkreditering og re-akkreditering for å bli et universitet.

De skal også vurder om etableringen av nye universiteter skal skje som i dag, gjennom Nokut, eller om man kan gjøre det politisk.

Mandatet de har fått:

  • Universitetsbegrepet defineres ulikt i ulike land, og gruppen bes foreta en systematisk sammenligning med relevante land, og vurdere ulikheter i ordningene for å kunne bli universitet og hvilken betydning ulikheten har for hvilke krav som bør stilles.

  • Gruppen bes vurdere hvilke krav som er nødvendige for å opprettholde og videreutvikle høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling, og om noen av kravene i dag er uhensiktsmessige.
  • Det er i all hovedsak Nokut som har ansvaret for prosessen institusjonene som vil bli universitet må igjennom, og det er de som sjekker ut om kriteriene for universitetsstatus er oppfylt. Ekspertgruppen bes vurdere hvor myndighet for ulike bestemmelser skal plasseres (institusjon, Nokut, departement, regjering og storting), og om krav til universitet som i dag er regulert i forskrift, bør løftes til lovs nivå. Konsekvenser for Nokuts oppgaver må være en del av dette.
  • Det norske systemet for akkreditering og reakkreditering kan være en tid- og ressurskrevende prosess. Ekspertgruppen bes se på om det er mulig å effektivisere systemet og prosessen uten at det går ut over kvaliteten.
  • Ekspertgruppen bes vurdere behov for regelverksendringer, hva som kan oppnås med mulige endringer og hvilke konsekvenser de kan få. Konsekvenser for institusjonskategoriene vitenskapelig høyskole og høyskole skal inkluderes i forslag til endringer.

Forslag fra 1999

Debatten om både hvor mange, og hva som skal til for å bli universitet har pågått lenge.

Allerede i 1999 foreslo Departementets rådgivende organ – Norgesnettrådet, å bruke den definisjonen som European University Association den gang brukte – at et universitet er en høyere utdanningsinstitusjon som også driver forskerutdanning.

Det vil si krav om én doktorgradsutdanning og ikke fire.

Tidligere rektor ved Høgskolen i Oslo, Steinar Stjernø, ledet et utvalg som så på organiseringen og strukturen i høyere utdanning i 2008, og foreslo blant annet det samme.

Nord universitet er i dag i den situasjonen at de har fått tilsyn på at ett av de fire doktorgradsprogrammene må reakkrediteres, og dersom ikke Nokut godkjenner dette, kan de miste statusen som universitet.

— Jeg synes at det er en absurd situasjon. Hvis et universitet skulle miste akkrediteringen, ville det jo sette i gang på nytt for å bli akkreditert om noen år igjen. Det ville skade fagmiljøene – også de gode. Og det ville koste enormt, sa Steinar Stjernø til Khrono i et intervju i 2019.

Også flere høgskolerektorer har tatt til orde for at det må bli lettere å bli universitet i Norge.

Påvirker ikke de som søker nå

Ekspertgruppens anbefalinger vil brukes som viktige innspill til lovarbeidet om en ny lov om universiteter og høyskoler, varslet Borten Moe i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård mandag 9. mai.

Forslag til ny lov kommer først i løpet av 2023, opplyser departementet.

Kunnskapsdepartementet skal i løpet av 2023 legge fram forslag til en ny lov. Altså sannsynligvis før de varslede universitetssøknadene fra Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet kommer.

«Spørsmålet om akkrediteringskrav vil bli vurdert i den sammenheng, inkludert hvorvidt kravene skal fastsettes i loven, og ikke i forskrift som i dag.» svarer Borten Moe i sitt skriftlige svar til Øvstegård.

Ekspertgruppen

Ingvild Marheim Larsen, som leder ekspertgruppen, var fram til 2020 ansatt i Kunnskapsdepartementet som fagdirektør for analyse i Universitets- og høyskoleavdelingen. Hun er statsviter med doktorgrad fra Universitetet i Oslo, og har også jobbet som forsker ved Nordisk institutt for forskning og utdanning (NIFU).

Den nåværende viserektoren for utdanning ved USN var også utlånt fra departementet i en periode i 2016 som prosjektleder for universitetssøknaden til daværende Høgskolen i Sørøst-Norge.

Med seg i ekspertgruppen har hun blant andre tidligere rektor ved Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting, rektor ved MF og tidligere leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Vidar Haanes, rektor ved Høgskolen i Molde, Steinar Kristoffersen, professor ved UiO, Peter Maassen og professor og tidligere prorektor ved Universitetet i Oslo, Gro Bjørnerud Mo samt Madeleine Sjøbrend tidligere NSO, nå NMBU.

Powered by Labrador CMS