universitetssøknad

Høgskolen i Innlandet fikk nei

Nokut har avsagt endelig dom over søknaden fra Høgskolen i Innlandet om å bli universitet. Svaret ble: Nei.

Rektor på Høgskolen i Innlandet Kathrine Skretting.
Rektor på Høgskolen i Innlandet Kathrine Skretting.
Publisert Oppdatert

(Saken blir oppdatert fortløpende)

I desember 2018 leverte Høgskolen i Innlandet sin søknad om å bli universitet. Nå, i juni 2020, er endelig dom avsagt, og Nokuts styre har støttet seg på sin sakkyndige komite, og opprettholder det nei-et som komiteen har gitt, både i januar og i mai 2020.

Fakta

Kravene Nokut mener Høgskolen i Innlandet ikke oppfyller

Høgskolen i Innlandet (HINN) oppfyller de fleste kravene, men tre av dem er ikke oppfylt:

  • HINN har ikke tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse sett opp mot antallet studenter som tas opp ved høyskolen. HINN skiller seg ut med relativt få vitenskapelig ansatte per student sammenlignet med både de nye og de eldre universitetene i Norge.
  • HINN oppfyller ikke kravet om stabil forskerutdanning og har ikke uteksaminert nok ph.d.-kandidater.
  • HINN oppfyller ikke kravet om stabil utdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet. Høyskolen viser en positiv utvikling når det gjelder satsning på forskning og kvalitet i forskerutdanning, men komiteen vurderer at det er for tidlig å si om denne utviklingen vil holde seg stabil over tid.

Kilde: Nokut

Det er mange i hele regionen som har håpet på en universitetsstatus, og skuffelsen er stor blant ansatte på høgskolen, men også i hele regionen.

— Den sakkyndige komiteen, administrasjonen og styret har gjort grundige vurderinger. Konklusjonen er at Høgskolen i Innlandet ikke oppfyller alle de nødvendige kravene for å bli universitet. Det er en faglig beslutning basert på faglige vurderinger, sier Nokuts administrerende direktør Terje Mørland, i en pressemelding.

Nokut er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

Les også: Tilsynsrapporten med vedtak

Kan søke igjen senere

Vedtaket betyr at HINN fremdeles vil være høyskole. Det er imidlertid ingenting i veien for at HINN kan søke på nytt senere.

— Jeg har forståelse for at mange kan være skuffet i dag. HINN har vist at de har bygd en god faglig plattform, og den håper jeg de bygger videre på. Høyskolen er på god vei, men må fortsatt arbeide videre med noen områder før den kan bli akkreditert som universitet, sier Mørland, i pressemeldingen.

— Et demokratiske problem

Gro Vasbotten er hovedtillitsvalgt for NTL på Høgskolen i Innlandet. Hun bekrefter at skuffelsen er stor etter at Nokut har vendt tommelen ned for universitetssøknaden.

— Det oppleves som et stort demokratisk problem at Nokut i sin saksbehandling benytter seg av utsatt offentlighet og også at styremøtene er lukkede. Dette er avleda stortingsmyndighet og det er jo en vanlig kritikk at slike strukturer fører til mindre demokrati, men her er det virkelig åpenbart, påpeker Vasbotten i en epost til Khrono.

Stor skuffelse i mai

I slutten av mai kom endelig dom fra den sakkyndige komiteen Nokut har opprettet for å vurdere om Høgskolen i Innlandet kan bli universitet, og de vente tommelen ned for søknaden for andre gang.

— Nå er jeg ganske lei meg og skuffet. Komiteen opprettholder den forrige vurderingen. Vi er overrasket, og mener dette er brudd på likebehandling, sa rektor Kathrine Skretting til Khrono, den gang.

Den sakkyndige komiteen i Nokut, som har behandlet universitetssøknaden fra Høgskolen i Innlandet‎ (HINN), konkluderte i januar med at høgskolen ikke oppfyller alle nødvendige krav for å bli universitet.

I begynnelsen av mars sendte Høgskolen i Innlandet sitt tilsvar til Nokut.

I en pressemelding fra slutten av mai er Mørland sitert på at for å kunne bli universitet må samtlige krav i Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift med supplerende bestemmelser i NOKUTs studietilsynsforskrift være oppfylt.

— Komiteen mener at Høgskolen i Innlandet oppfyller mange av disse, men at enkelte ikke er oppfylt, sier Mørland.

Skrev brev til Nokut

Fylkesordfører i Innlandet Even Aleksander Hagen (Ap) og fylkesmann Knut Storberget (Ap) appellerte i et brev til Nokuts styre i forkant av avgjørelsen om å innvilge universitetssøknaden fra Høgskolen i Innlandet.

Fakta

Veien mot universitet

Veien mot universitet
  • Etter mange års hardt og målrettet arbeid overleverte rektor Kathrine Skretting i desember 2018 Høgskolen i Innlandets søknad om å bli akkreditert som universitet til tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT.
  • Den sakkyndige komiteen offentliggjorde i januar 2020 de mente Høgskolen i Innlandet ikke møtte alle kravene.
  • Høgskolen svarte på dette og ga sitt tilsvar til komiteens rapport i mars.
  • 28. mai 2020 kom et nytt nei fra den sakkyndige komiteen.
  • Nokut sitt styre har behandlet saken i sitt møte 11. juni, og vendte tommelen ned for søknaden.

Kilde: Høgskolen i Innlandet og foto: Jørgen Klein

Høgskolen får bred støtte i regionen og fikk nylig 125 millioner fra Sparebankstiftelsen Hedmark for å styrke universitetssatsingen.

I et brev til styrerepresentantene i Nokut skriver fylkesordfører Even Aleksander Hagen og fylkesmann Knut Storberget at de er skuffet over innstillingen fra sakkyndig komité, og de understreker den brede regionale støtten som Høgskolen i Innlandet har i arbeidet med å bli universitet.

— Vi opplever at Høgskolen i Innlandet holder et høyt faglig nivå og at vi i Innlandet kan dra ytterligere veksler på en universitetsstatus i vårt arbeid for økt kompetanse, og er derfor optimistiske i forkant av styrets behandling, heter det i brevet.

I etterkant av brevet har fylkesmann Knut Storberget høstet kritikk for på blande roller.

Leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, mener det ikke er ryddig at Storberget involverer seg slik.

— At regionale politikere engasjerer seg og appellerer til styret er helt legitimt. Men at fylkesmann Knut Storberget ikler seg samme rolle blir helt feil, sier Olsen til Oppland Arbeiderblad.

Storberget på sin side repliserer med at han har handlet i tråd med fylkesmennenes instruks om at han skal virke til det beste for fylket.

— Vi har gjort vår jobb og vår plikt med å påpeke betydningen av økt kompetansebygging i Innlandet og hva slik status vil gi. Om kriteriene er oppfylt må Nokut alene svare på, sa Storberget til Oppland Arbeiderblad.

Ba om møte i forkant av styremøte

I slutten av mai sa Skretting at før møtet 10. og 11. juni kommer høgskolen til å ha et møte med Nokut.

— Vi har ikke gitt opp på noen måte, men det er ingen fordel for oss at komiteen opprettholdt sin vurdering.

— Er det et nederlag å være en høgskole og ikke et universitet?

— Det er ikke et nederlag. Dersom vi fortsatt skal være en høgskole, skal vi holde frem med god faglig kvalitet, sa Skretting, og viser til ny forskning på digitalisering i skolen.

— Det er slike tema vi liker å ta fatt i, det som er aktuelt og nyttig for utdanningene og skolen. Stortingsmelding nummer 18 fra 2014/15, Konsentrasjon for kvalitet, sier at høgskoler kan søke om opprykk til universitet, og har også et mål om ulik profil på universitetene. Vi føler at vi ikke er vurdert som et nytt universitet med en profil som likner for eksempel Universitetet i Sørøst-Norge.

De to siste høgskolene som har blitt universitet er OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Skretting sier Høgskolen i Innlandet mener de også burde bli vurdert etter overgangsordningen i likhet med disse to.

— Vi mener vi er på nivå med dem.

— Hva gjør dere dersom Nokut nå sier nei i juni?

— Da må vi tenke oss litt om. Vi har viktigere ting å bruke tiden på enn en ny stor søknad, men vi er sikre på at vi har det som skal til for å være et universitet.

Les USN-rektor Petter Aasens tanker om prosess: «Det er uforklarlige forskjeller i finansieringen av institusjonene»

Tre punkter det stod på i januar

Det var tre av tretten krav som i forrige runde gjorde at høgskolen ikke fikk ja til å bli universitet. Det er de samme kravene komiteen fremdeles mener at ikke er oppfylt:

  • Høgskolen i Innlandet har ikke tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse, sett opp mot antallet studenter som tas opp ved høgskolen. Det er flere små og sårbare fagmiljøer ved høgskolen.
  • Høgskolen oppfyller ikke kravet til stabil forskerutdanning og har ennå ikke uteksaminert det antallet doktorgradskandidater som kreves.
  • Den sårbarheten som komiteen har sett i enkelte av fagmiljøene og doktorgradsprogrammene ved Høgskolen i Innlandet, gjør det også vanskelig å påvise stabil utdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet på nåværende tidspunkt

Modifiserte noen påstander

I den nye rapporten heter det at komiteen i tilleggsvurderingen har tatt stilling til Høgskolen i Innlandets kommentarer til de tre kravene som komiteen underkjente i sin første innstilling. Komiteen har vurdert nye faktaopplysninger som høgskolen har lagt frem, og har vurdert om den skulle endre sine konklusjoner på bakgrunn av disse faktaopplysningene. Opplysningene har ført til at komiteen har modifisert noen av sine vurderinger, men den opprettholder konklusjonen på de tre kravene som ble underkjent i første innstilling. Komiteen opprettholder dermed også sin helhetlige vurdering.

Rektor Kathrine Skretting var i slutten av mai særleg oppgitt over at høgskolen får beskjed om at den har for mange studenter sett i forhold til tallet på ansatte med høg vitenskapelig kompetanse.

— Vi har så mange ansatte med høg kompetanse at alle våre utdanninger er akkreditert. Men selv om vi altså har høg nok kompetanse til alt vi gjør, fyller vi ikke kravene likevel, fordi komiteen mener vi har for mange studenter per UF-årsverk. Vi lurer på hvor en bestemmelse om hvor mange studenter man kan ha for å bli universitet er hjemlet, sier Skretting.

Les den første rapporten her

Mars 2020: — Vi er kvalifisert

Da høgskolen leverte sitt tilsvar i mars sa rektor Kathrine Skretting i en pressemelding at arbeidet med tilsvaret ytterligere har bekreftet at høgskolen er kvalifisert til å bli universitet.

Hun fortalte også at høgskolen i sitt tilsvar særlig gikk inn på analysene og argumentasjonen rundt de tre kravene komiteen mener høgskolen ikke oppfyller.

Samtidig gis det også utfyllende opplysninger og merknader knyttet til flere av de andre kravene i regelverket som regulerer akkreditering som universitet.

— Vi beskriver den positive utviklingen i tiden som har gått etter søknaden ble sendt, som omfatter blant annet økning i EU-finansierte forskningsmidler og økt forskningsproduksjon, sa rektor den gang.

Rektor viste også til at høgskolen har konkrete planer den neste fireårsperioden, som vil styrke doktorgradsområdene ytterligere.

— Vi håper komiteen og Nokut vil konkludere med at vi holder nivået til de nylig akkrediterte universitetene i Norge, og legger til grunn at vi sammenlignes med disse. Vi er derfor optimister og lar nå komiteen få ro til å behandle tilsvaret vårt, sa Skretting.

Stor skuffelse da det første nei-et kom

— Det er veldig synd, rett og slett, sa fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) i Innlandet fylke i januar. Det nye Innlandet fylke så dagens lys 1. januar, etter sammenslåingen av Hedmark og Oppland.

— Jeg er veldig skuffet over tilbakemeldingen fra Nokuts sakkyndige, sa han og stilte spørsmål ved om høgskolen er forskjellsbehandlet.

Les også: Tommel ned for Innlandets universitetssøknad

— Det er et spørsmål om høgskolen er blitt behandlet strengere enn andre som er blitt universitet. Komiteen måler blant annet forskning opp mot antall studenter, noe som ikke er gjort hos de andre, og sånn sett straffes høgskolen fordi den har trukket til seg mange studenter, påpekte Hagen.

Dette var også et av punktene rektor Kathrine Skretting på Høgskolen i Innlandet stilte seg undrende til.

— Komiteen har brukt et nytt mål som er antall årsverk i førstestillinger per student. Dette kan det se ut til at komiteen har lagt stor vekt på, noe vi stiller oss undrende til. Vi kan ikke se at det har vært et kriterium som er brukt i andre tilsvarende prosesser, sa Skretting.

Les også:

Powered by Labrador CMS