tar til orde for «praktisk klokskap»

Yttri om universitets­ambisjonen: Prestisje er ikke god nok grunn

— Det å bygge et nytt universitet er et for omfattende arbeid til at akademisk prestisje alene kan motivere til det, sier rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri.

Rektor ved den arbeidslivsrettede Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, mener vi alle kan lære noe av Aristoteles.
Rektor ved den arbeidslivsrettede Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, mener vi alle kan lære noe av Aristoteles.
Publisert Oppdatert

Stalheim (Khrono): Kan ideene til den greske filosofen Aristoteles (384 f.k - 322 f.k) være relevante for hvordan universiteter og høgskoler ledes i dag?

Ja, mener rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri.

— Høgskulen på Vestlandet står i en tradisjon som går 2500 år tilbake i tid. Det handler om å søke kunnskap, finne fram til mer kunnskap, og ha en sterk bevissthet om hvordan kunnskap blir til og kan brukes. I det 21. århundret gir Aristoteles oss fortsatt veldig gode redskaper for å forstå det — og i disse dager, der vi hele tiden blir utfordret på relevans, er faktisk Aristoteles uhyre relevant, sier han til Khrono.

Kan ikke bare handle om prestisje

Aristoteles' begrep for praktisk klokskap, «Fronesis», var hovedtema på det sagnomsuste Skjervheimseminaret, som ble avholdt i helgen. Gunnar Yttri var invitert for å snakke om «Den gode dømmekraften og det nye universitetet».

Fronesis er evnen til å handle på en klok måte, til å se hva som er fornuftig å kunne, til å treffe riktige avgjørelser i konkrete sammenhenger, til å begrunne valg, å tolke lover og så videre, og som forutsetter en moralsk dygd.

Yttri, som er historiker og har sin doktorgrad fra Universitetet i Oslo, mener det er viktig å ha god praktisk klokskap når man har som prosjekt å gjøre høgskolen sin om til universitet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Vi bygger om høgskolen til et universitet. Er det en ønskelig vei? Ja, et universitet gir betydelig mer akademisk prestisje enn en høgskole. Men er dette en god begrunnelse, spurte han i foredraget sitt.

— Vel, det er i alle fall ikke en begrunnelse som kan stå alene. Det å bygge et nytt universitet er et for omfattende arbeid til at akademisk prestisje alene kan motivere til det.

Skal gi en merverdi

Høgskulen på Vestlandet utdanner studenter til et spekter av ulike profesjoner. De fleste av deres studenter blir nyttige ting som ingeniører, sykepleiere, sosionomer eller lærere.

Gunnar Yttri holdt i foredraget sitt fram at det å bli et universitet må handle om å kunne ivareta samfunnsmandatet sitt enda bedre enn det man makter som høgskole.

For å bli et «profesjons-og arbeidslivsrettet universitet», som de kaller det, må HVL først og fremst oppnå visse målkrav.

— Vi blir målt på antall doktorgradsprogram, på antall professorer og på vitenskapelig publisering. Alt dette er kvantitative mål som krever at vi prioriterer ressurser og satsinger, sa Yttri.

— Men som rektor er jeg likevel ikke fornøyd med at vi skal nå disse sentralt definerte målene alene. Et universitet i emning og av vår størrelse og med vår samfunnsrelevans må være mer ambisiøse enn som så.

Yttri vil at alle som jobber og studerer ved høgskolen opplever at de hver dag er med og bygger det nye universitetet.

— Jeg ønsker også at våre samarbeidspartnere i offentlig og privat sektor opplever at dette er et universitet som gir merverdi i bred forstand, sa han.

Vil unngå en ensretting

Gunnar Yttri vil bidra til at Høgskulen på Vestlandet blir et universitet. — Men vi må også våge å gjøre noe annerledes, sier han.
Gunnar Yttri vil bidra til at Høgskulen på Vestlandet blir et universitet. — Men vi må også våge å gjøre noe annerledes, sier han.

Khrono var tilstede under foredraget og ba Yttri om å utdype hva han ønsker at skal skje i spranget fra høgskole til universitet. Ser han noen potensielle ulemper ved å prøve å bli universitet? Kan noe gå tapt, og kan det føre til en tydeligere ensretting av akademia at «alle» vil gå denne veien? Kan ikke det nettopp føre til en dragning fra praktisk til teoretisk kunnskap?

— Ja, det er de strengt vitenskapelige prestasjonene vi primært måles på. Jeg tenker at vi trenger å ha en balanse, og ikke ha en ensidig vekting av det ene. Samtidig har tellekantsystemet hjulpet flere av profesjonene våre til å bli mer bevisste på at kunnskapen må formuleres, dokumenteres og etterprøves vitenskapelig, sa han.

— Det kan skje en ensretting, men vi må sørge for at det ikke blir sånn, sa han.

Yttri pekte på at arkitekturen for å kunne bli et universitet ble meislet ut på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, og at det er dette systemet HVL nå ønsker å bli en del av. De er godt på vei, og Yttri tror de kan nå målet allerede i 2023.

— Da må vi vise til høy internasjonal kvalitet og godt vitenskapelig arbeid, men også god formidling og undervisning. Men vi må også våge å gjøre noe annerledes. Et universitet skal ikke bare publisere vitenskapelig og drive med forskningsbasert undervisning:

— Verken god undervisning, formidling eller hvordan vi samspiller med arbeids- og næringsliv blir særlig vektlagt når vi blir vurdert som universitet, men det betyr mye for hvem vi er og vil være, og for samfunnet som omgir oss, sa han.

Powered by Labrador CMS