tar til orde for «praktisk klokskap»

Yttri om universitets­ambisjonen: Prestisje er ikke god nok grunn

— Det å bygge et nytt universitet er et for omfattende arbeid til at akademisk prestisje alene kan motivere til det, sier rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri.

Rektor ved den arbeidslivsrettede Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, mener vi alle kan lære noe av Aristoteles.
Amanda Schei
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stalheim (Khrono): Kan ideene til den greske filosofen Aristoteles (384 f.k - 322 f.k) være relevante for hvordan universiteter og høgskoler ledes i dag?

Ja, mener rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri.

— Høgskulen på Vestlandet står i en tradisjon som går 2500 år tilbake i tid. Det handler om å søke kunnskap, finne fram til mer kunnskap, og ha en sterk bevissthet om hvordan kunnskap blir til og kan brukes. I det 21. århundret gir Aristoteles oss fortsatt veldig gode redskaper for å forstå det — og i disse dager, der vi hele tiden blir utfordret på relevans, er faktisk Aristoteles uhyre relevant, sier han til Khrono.

Kan ikke bare handle om prestisje

Aristoteles' begrep for praktisk klokskap, «Fronesis», var hovedtema på det sagnomsuste Skjervheimseminaret, som ble avholdt i helgen. Gunnar Yttri var invitert for å snakke om «Den gode dømmekraften og det nye universitetet».

Fronesis er evnen til å handle på en klok måte, til å se hva som er fornuftig å kunne, til å treffe riktige avgjørelser i konkrete sammenhenger, til å begrunne valg, å tolke lover og så videre, og som forutsetter en moralsk dygd.

Yttri, som er historiker og har sin doktorgrad fra Universitetet i Oslo, mener det er viktig å ha god praktisk klokskap når man har som prosjekt å gjøre høgskolen sin om til universitet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Vi bygger om høgskolen til et universitet. Er det en ønskelig vei? Ja, et universitet gir betydelig mer akademisk prestisje enn en høgskole. Men er dette en god begrunnelse, spurte han i foredraget sitt.

— Vel, det er i alle fall ikke en begrunnelse som kan stå alene. Det å bygge et nytt universitet er et for omfattende arbeid til at akademisk prestisje alene kan motivere til det.

Skal gi en merverdi

Høgskulen på Vestlandet utdanner studenter til et spekter av ulike profesjoner. De fleste av deres studenter blir nyttige ting som ingeniører, sykepleiere, sosionomer eller lærere.

Gunnar Yttri holdt i foredraget sitt fram at det å bli et universitet må handle om å kunne ivareta samfunnsmandatet sitt enda bedre enn det man makter som høgskole.

For å bli et «profesjons-og arbeidslivsrettet universitet», som de kaller det, må HVL først og fremst oppnå visse målkrav.

— Vi blir målt på antall doktorgradsprogram, på antall professorer og på vitenskapelig publisering. Alt dette er kvantitative mål som krever at vi prioriterer ressurser og satsinger, sa Yttri.

— Men som rektor er jeg likevel ikke fornøyd med at vi skal nå disse sentralt definerte målene alene. Et universitet i emning og av vår størrelse og med vår samfunnsrelevans må være mer ambisiøse enn som så.

Yttri vil at alle som jobber og studerer ved høgskolen opplever at de hver dag er med og bygger det nye universitetet.

— Jeg ønsker også at våre samarbeidspartnere i offentlig og privat sektor opplever at dette er et universitet som gir merverdi i bred forstand, sa han.

Vil unngå en ensretting

Gunnar Yttri vil bidra til at Høgskulen på Vestlandet blir et universitet. — Men vi må også våge å gjøre noe annerledes, sier han.

Khrono var tilstede under foredraget og ba Yttri om å utdype hva han ønsker at skal skje i spranget fra høgskole til universitet. Ser han noen potensielle ulemper ved å prøve å bli universitet? Kan noe gå tapt, og kan det føre til en tydeligere ensretting av akademia at «alle» vil gå denne veien? Kan ikke det nettopp føre til en dragning fra praktisk til teoretisk kunnskap?

— Ja, det er de strengt vitenskapelige prestasjonene vi primært måles på. Jeg tenker at vi trenger å ha en balanse, og ikke ha en ensidig vekting av det ene. Samtidig har tellekantsystemet hjulpet flere av profesjonene våre til å bli mer bevisste på at kunnskapen må formuleres, dokumenteres og etterprøves vitenskapelig, sa han.

— Det kan skje en ensretting, men vi må sørge for at det ikke blir sånn, sa han.

Yttri pekte på at arkitekturen for å kunne bli et universitet ble meislet ut på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, og at det er dette systemet HVL nå ønsker å bli en del av. De er godt på vei, og Yttri tror de kan nå målet allerede i 2023.

— Da må vi vise til høy internasjonal kvalitet og godt vitenskapelig arbeid, men også god formidling og undervisning. Men vi må også våge å gjøre noe annerledes. Et universitet skal ikke bare publisere vitenskapelig og drive med forskningsbasert undervisning:

— Verken god undervisning, formidling eller hvordan vi samspiller med arbeids- og næringsliv blir særlig vektlagt når vi blir vurdert som universitet, men det betyr mye for hvem vi er og vil være, og for samfunnet som omgir oss, sa han.

hvl gunnar yttri fra høgskole til universitet aristoteles høgskulen på vestlandet skjervheimseminaret nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS