Sier streikefaren er reell: — Vi kommer til å kreve at etterslepet tas igjen

Like etter påske, den 20. april, starter lønnsforhandlingene i staten, som omfatter de fleste ansatte ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

I år er det hovedoppgjør, som betyr at det skal forhandles om både lønn og andre arbeidsforhold, som pensjon eller arbeidstid.

Forskerforbundet, som organiserer flere universitets- og høgskoleansatte, har tidligere varslet at det er overhengende fare for streik.

Om partene ikke blir enige innen 30. april, så vil forhandlingene gå videre til Riksmekleren.

Meklingsfristen er satt til 23. mai. Om partene fortsatt ikke er enige etter denne datoen, så blir det streik.

Hvorfor?

Lønnsoppgjøret 2022

Forskerforbundet: — Overhengende streikefare

Reallønnsnedgang

Leder Guro Lind i Forskerforbundet og forhandlingsleder i Unio begrunner det med fjorårets oppgjør.

Da landet omsider partene i statsoppgjøret, 17 timer på overtid, på en lønnsøkning på 2,7 prosent.

Det skjedde med forutsetningen om at prisveksten i 2021 skulle lande på 2,8 prosent, som Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) hadde varslet.

Men fasit ble i stedet en prisvekst på hele 3,5 prosent i 2021, mye på grunn av de svært høye energiprisene som preget landet på tampen av året.

TBU beregner at årslønnsveksten i industrien samlet fra 2020 til 2021 landet på 3,1 prosent, mens den for ansatte i staten landet på 2,8 prosent.

Altså har ansatte i staten jevnt over opplevd en reallønnsnedgang.

Høyt utdannede i staten taper terreng

Men ikke nok med det.

De med høgskole- og universitetsutdanning tilsvarende mastergrad eller høyere kommer også dårligst ut når man ser på lønnsutviklinga i staten fra 2016 til 2020.

De har kun sett en utvikling på 8,83 prosent.

Til sammenligning har de med videregående skole som høyeste fullførte utdanning i staten opplevd en lønnsutvikling på 11,86 prosent i denne perioden.

Det viste en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som kom ut i februar, på bestilling fra alle partene i lønnsoppgjøret i staten.

— Vi hadde tall på bordet i fjor som viste alvorligheten. Når staten da valgte å svare med en lavlønnsprofil, er det klart det ble et svært krevende oppgjør. Det var ikke langt unna streik i fjor, sa Forskerforbundet-leder og forhandlingsleder i Unio, Guro Lind, da tallene fra SSB ble kjent i februar.

— Et kjempeproblem for staten

Lind sier nå til Khrono at det at de høyt utdannede i staten har tapt terreng mot de med lavere utdanning, i tillegg til at de i industrien og privat sektor også drar fra, gjør årets oppgjør spesielt krevende.

Om det ikke var langt unna streik i fjor, så er streikefaren kanskje desto større i år, ifølge Lind.

— Det viser seg at utdanning ikke lønner seg. Man taper altså dobbelt. I noen tilfeller ser man lønnsforskjeller opp mot 30 prosent sammenlignet med privat sektor. Dette er et kjempeproblem for staten for å både beholde og rekruttere arbeidstakere, sier Lind. Hun legger til:

— Vi kommer til å kreve at dette etterslepet må tas igjen.

Nøyaktig hva som blir det nøyaktige kravet fra Unio jobbes det nå med, forklarer Lind.

Frontfaget landet på 3,7 prosent

Flere momenter som vil fargelegge forhandlingene som partene i statsoppgjøret nå snart skal i gang med, ligger allerede på bordet.

Tallet 3,7 prosent er verdt å merke seg.

For like før helgen, akkurat et døgn på overtid, ble det såkalte frontfagsoppgjøret dradd i land. 3,7 prosent var lønnsveksten partene ble enige om.

Helt siden 9. mars har partene i industrien, med Fellesforbundet (LO) og Parat på arbeidstakersiden, og Norsk Industri (NHO) på arbeidsgiversiden, forhandlet.

— Nå får vi en lønnsramme som gir høyere lønnsvekst enn det som er forventet prisvekst. Det er en viktig seier for norske lønnsmottakere, sa leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, da frontfagsoppgjøret var klart.

Og prisveksten, som Eggum viser til, er beregnet å ligge på 3,3 prosent for 2022, ifølge TBU.

Utfallet av oppgjøret i frontfaget har mye å si for lønnsoppgjøret også i andre bransjer, derav også oppgjøret i staten.

Tanken med den såkalte frontfagsmodellen er at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammene for de andre oppgjørene.

Lokale lønnsforhandlinger

Dette er årets lønnsvinnere

Mener retorikken rundt frontfaget er pussig

Unios forhandlingsleder og leder i Forskerforbundet, Guro Lind, mener frontfaget har gjort en god jobb i å sikre en ramme som går utover forventet prisvekst på 3,3 prosent.

— Dette er et brukbart utgangspunkt for de andre tariffområdene. Men streikefaren har ikke endret seg selv om frontfaget har landet på det de har gjort. Våre utfordringer er fremdeles like store, sier Lind.

Hun mener at retorikken rundt frontfagsoppgjøret, og at det blir sett på som et slags tak på eventuell lønnsvekst, har blitt svært pussig.

— Alle parter er enige om at frontfaget skal praktiseres som en norm over tid. Det skal føre til en rettferdig fordeling over tid. Om man skal kreve noe over 3,7 prosent betyr det ikke at man sprenger rammen, sier Lind og utdyper:

— Når vi ser at ansatte i staten de siste to årene, med unntak av Forsvaret, henger 0,9 prosent bak, så snakker vi om et etterslep og et behov for å utjevne forskjellene som har oppstått.

Lind mener på sin side at det nettopp er rydding av etterslepet som har oppstått som kreves for å sikre frontfagsmodellen legitimitet.

— Nå har det blitt et premiss at de som faller etter ikke kan diskutere det, men det må jo være motsatt. Hvis frontfaget blir et rigid tak for offentlig ansatte i hvert eneste oppgjør, truer det oppslutningen om hele frontfagsmodellen, sier Lind.

Også NTL og Akademikerne er forberedt på streik

Khrono har også vært i kontakt med forhandlingslederne i LO-foreningen Norsk Tjenestemannslag (NTL) og i Akademikerne, som gjennom sine fagforeninger organiserer mange universitets- og høgskoleansatte.

Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL sier det er bra at frontfaget har landa ei ramme «godt over» den anslåtte prisveksten.

— For NTL er det viktig at tariffoppgjøret sikrer reallønnsvekst og at det gjøres gjennom et generelt tillegg på sentralt nivå. Vår solidariske lønnspolitikk ligger fast, det gjør også likelønnspolitikken, skriver Barsok i en e-post.

Barsok sier også at NTL «selvfølgelig er forberedt» på å streike, om en løsning ikke er mulig å finne gjennom forhandling eller mekling.

Det sier også forhandlingsleder i Akademikerne, Kari Tønnessen Nordli.

— Vi ønsker primært en forhandlingsløsning og forventer å møte konstruktive og løsningsorienterte parter på begge sider av bordet. Vi streiker hvis vi må. Det er et lovlig kampmiddel, men også siste utvei, skriver Nordli i en e-post.

lønnsoppgjør

Unio vurderer å bryte samarbeidet med LO og YS

Skifter Unio samarbeidspartner?

Unio, LO og YS forhandler sammen, mens Akademikerne forhandler alene om sin tariffavtale i statsoppgjøret.

Ifølge Forskerforum er Akademikernes avtale basert på lokale forhandlinger, mens LO spesielt ønsker at en stor del av oppgjøret skal gis som sentrale tillegg.

Men som forhandlingsleder i Unio, Guro Lind, allerede har signalisert, så var Unio ikke fornøyd med oppgjøret i fjor.

Allerede i fjor sommer signaliserte Unio at de kanskje ville bryte samarbeidet med LO og YS.

Nå er det snakk om at de kanskje heller vil inngå samarbeid med Akademikerne i forhandlingene.

Om det skjer, får Unio og Akademikerne den klart største tariffavtalen med staten.

Tiden vil vise.