Har du høyere utdanning? Da er du en «lønnstaper»

De med høgskole- og universitetsutdanning på høyere nivå kommer dårligst ut når man ser på lønnsutviklinga i staten.

Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De har sett på lønnsutviklinga i staten fra 2016 til 2020.

Rapporten ble lagd på bestilling fra alle partene i lønnsoppgjøret i staten.

— Det er klart at et sånt utgangspunkt for et lønnsoppgjør betyr at vi kommer til å stille tøffe krav, sier leder av Forskerforbundet og forhandlingsleder i Unio stat, Guro Lind til Khrono.

Klassekampen og Forskerforum har også omtalt saken.

Lønnsutviklinga

Blant alle utdanningsgruppene, har de med videregående skole som høyeste fullførte utdanning opplevd den høyeste lønnsutviklinga. De har sett en lønnsutvikling på 11,86 prosent.

Lavest av alle ligger de med høgskole- og universitetsutdanning på høyere nivå, altså mastergrad eller tilsvarende. De har kun sett en utvikling på 8,83 prosent.

De med høgskole- og universitetsutdanning på lavere nivå har sett en utvikling på 11,01 prosent. For de med forskerutdanning er tallet 10,25 prosent.

For ulike yrkesgrupper i staten ser tallene slik ut:

Lønnsutviklinga for akademiske yrker ligger på 10 prosent. For høgskoleyrker er tallet 11 prosent. Ledere i staten har opplevd en utvikling på 12,3 prosent.

Lønnsoppgjøret 2022

Forskerforbundet: — Overhengende streikefare

Kan bli streik

— Vi forventer at dette er et år der utdanningsgruppene får en velfortjent lønnsutvikling. Den mindrelønnsutviklingen som den gruppa har opplevd må reverseres, sa Guro Lind til Khrono i januar.

Allerede da kunne hun si at det var en overhengende streikefare før årets lønnsoppgjør.

— Fjorårets svake oppgjør og den langsiktige lønnsutviklingen i staten, gjør at dette oppgjøret blir vanskeligere enn på lenge. Det er ikke til å legge skjul på, sa Lind til Khrono den gangen.

Nå sier Lind at statistikken er klokkeklar.

— Utdanningsgruppene har hatt en solid mindrelønnsutvikling over tid. Det er klart at det må rettes opp i dette lønnsoppgjøret. Vi som samfunn har ikke råd til å ivareta utdanningsgruppene på denne måten. Dette er grupper som er helt essensielle for at vi som samfunn skal klare å løse flere av utfordringene vi står overfor, som omstilling og det grønne skiftet.

fast midlertidig

Enorm økning i «faste midlertidige» årsverk. — Uholdbart

— Blir svært krevende oppgjør

Lind sier dette er en utvikling man også så i forkant av fjorårets oppgjør, som man heller ikke tror endte bra for utdanningsgruppene. Førstkommende fredag kommer resultatet fra fjorårets lønnsoppgjør fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Når tallgrunnlaget fra TBU er på plass, vil Unio stille krav til årets oppgjør.

— Alt tyder på at vi har samme situasjon som i fjor, understreker Lind.

— Vi hadde tall på bordet i fjor som viste alvorligheten. Når staten da valgte å svare med en lavlønnsprofil, er det klart det ble et svært krevende oppgjør. Det var ikke langt unna streik i fjor.

Taper på to fronter

Lind viser også til en rapport fra Institutt for samfunnsforskning, Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2019, og sier at utdanningsgruppene taper på flere fronter.

— Gruppa taper mot privat sektor. Den første sammenstillingen er fra 2004, og viser at lønningene til denne gruppa ligger 11 prosent bak tilsvarende gruppe i privat sektor. I 2019 ligger man 36 prosent bak. I tillegg taper man innad i staten. Det er godt dokumentert nå at utdanningsgruppene har hatt en mindrelønnsutvikling over tid.

Under fjorårets oppgjør ble strikken tøyd langt, men Unio stat endte opp med å ikke ta ut medlemmene i streik. Streikefaren er fortsatt høy i oppløpet mot årets lønnsoppgjør, men:

— Vi går som alltid til bordet med en intensjon om å klare å løse dette sammen, men det er ikke til å legge skjul på at det er store utfordringer som må løses. Dette blir et svært krevende oppgjør.