enighet i statsoppgjøret

Enige 17 timer på overtid
— Skuffet over staten

Det blir ikke streik i statsoppgjøret. Partene er enige om en ramme på vel 2,7 prosent. – Vi er skuffet over at staten ikke gjør mer for å sette pris på sine ansatte, sier Unio stats forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind.

— Vi hadde håpet å komme lenger, og vi mener det er problematisk at ikke staten gjør mer for å rekruttere og beholde dyktige ansatte, sier Unio stats forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind. Her med daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Akademikerne, LO Stat, Unio og YS er alle enige med staten i lønnsoppgjøret etter nesten 17 timer med mekling på overtid.

Lønnsøkningen partene ble enige om, ligger på mellom 2,7 og 2,8 prosent.

Det er et oppgjør på linje med frontfagsoppgjøret i privat sektor i april. I tillegg opplyser LO Stat at det er enighet om et eget lavlønnstillegg på 4.000 kroner og et likelønnstillegg til kvinnedominerte lønnstrinn.

Valgte bort streik

Eniegheten i årets mellomoppgjør kom først 17 timer etter at meklingsfristen var ute.
— Vi er skuffet over at staten ikke gjør mer for å sette pris på sine ansatte, men har etter en nøye vurdering valgt å ikke gå til streik, sier Unio stats forhandlingsleder Guro Lind, i en melding hos Unio.

Rammen innebærer i overkant av 2,7 prosent lønnsvekst, der den såkalte lønnsglidningen er beregnet til 0,3 prosent.

Unio stat opplyser at halvparten gis som et sentralt tillegg, og halvparten fordeles lokalt. Lønnsveksten blir gitt som en blanding av kronetillegg og prosentvise tillegg.

— Burde fått løft

Lind legger ikke skjul på at hun er skuffet over forhandlingsresultatet.

— Vi hadde håpet å komme lenger, og vi mener det er problematisk at ikke staten gjør mer for å rekruttere og beholde dyktige ansatte. Forskere, politifolk og andre viktige yrkesgrupper i staten burde fått et lønnsløft i år, og vi er særlig bekymret for at oppgjøret ikke treffer utdanningsgruppene godt nok, sier hun.

I kommuneoppgjøret har Unio kommune gått til streik. Det vurderte også Lind.

— Streik er alltid en mulighet, men må vurderes mot hva det er realistisk å oppnå for medlemmene våre. Det er svært vanskelig å se hva vi kunne vinne på en streik gitt situasjonen vi i dag er i. Etter en helhetsvurdering valgte vi derfor å akseptere statens tilbud, sier Lind.

Akademikerne stat valgte også å godta løsningen.

— Vår ambisjon for årets oppgjør var høyere. Mange statlige virksomheter har stor turnover og sliter med å beholde høy kompetanse. En god lønnsutvikling er en del av svaret på disse utfordringene, sier leder i Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli i en melding på forbundets nettsider.

Fornøyde

Staten unngikk dermed en streik blant sine ansatte. Over 3.500 medlemmer i de fire forbundene var med i streikeuttaket som ville blitt realisert fra fredag. Det ville rammet departementer, ulike statlige etater, universiteter og politiet.

LO stat er fornøyde med at det ikke endte med streik i staten.

— Vi er fornøyde med å ha kommet i mål med et godt resultat for våre medlemmer uten å måtte streike mens landet er midt i en pandemi, sier LO Stat-leder Egil André Aas i en kommentar på forbundets nettsider.

Også YS stat er noenlunde fornøyde.

— Dette er et resultat vi kan leve med, sier Pål N. Arnesen, leder for YS Stat i en kommentar.

Tidligere torsdag ble det enighet mellom KS og Oslo kommune på arbeidsgiversiden og Akademikerne, LO og YS på arbeidstakersiden, men tross mekling langt på overtid ble ingen av arbeidsgiverorganisasjonene enige med Unio. Over 7.500 Unio-organiserte er tatt ut i streik.

Powered by Labrador CMS