Lokale lønnsforhandlinger

Problematisk høy lønnsøkning for flere professorer, mener fagforeningsleder

Over 300 ansatte - de fleste professorer - har fått over 80.000 kroner i lønnsøkning ved årets lokale lønnsforhandlinger.

Hvis en person ikke har blitt løftet på mange år, er det arbeidsgivers ansvar. De kan ikke ta skippertak i lokale lønndsforhandlinger, mener Nataila Zubillaga, som leder NTL ved Universitetet i Oslo.
Hvis en person ikke har blitt løftet på mange år, er det arbeidsgivers ansvar. De kan ikke ta skippertak i lokale lønndsforhandlinger, mener Nataila Zubillaga, som leder NTL ved Universitetet i Oslo.
Publisert

Høstens lokale lønnsforhandlinger er avsluttet rundt om i landet, og resultatene fra noen av landets største universiteter viser at mange ansatte har fått justert lønna kraftig.

Khrono har bedt om innsyn i forhandlingsresultatene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, OsloMet, NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

En sammenstilling av tallene viser at 301 ansatte har fått over 80.000 kroner i lønnsøkning ved de seks utvalgte universitetene. Og det er professorne som stikker av med de størst lønnsøkningene.

— Jeg mener det er et problem at enkelte ansatte får så store lønnsøkninger. I vår avtale fikk 22 stykker over 100.000 kroner i lønnsøkning og det går på bekostning av resten, sier hovedtillitsvalgt i NTL ved Universitetet i Oslo, Natalia Zubillaga.

94 ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO) har gått opp over 80.000 kroner i lønn i høst. 36 av disse økte lønna med over 100.000 kroner. Av de 94 ansatte med lønnsøkning på over 80.000 kroner, er 68 av dem professorer.

Her finner vi også den største økning av en enkelt årslønn. 163.106 kroner fikk en ansatt justert sin lønn.

— Et globalt marked

Ved UiT Norges arktiske universitet har 26 ansatte fått over 80.000 i lønnsøkning. Alle med unntak av to er professorer. Aller mest fikk åtte professorer og én dosent med en lønnsøkning på 99.200 kroner.

Hovedtillitsvalgt i NTL ved UiT, Marit Martinsen Dahle, har tidligere sagt at dette er professorer fra ulike fagmiljøer som har ligget lavt på lønnsstigen sammenlignet med andre UiT-professorer.

— Vi er i et globalt marked, ikke i et Tromsø-marked eller Norge-marked. Vi er avhengig av å rekruttere og beholde de gode hodene. I vår avtale ble det i praksis en slags minstelønn for organiserte professorer og dosenter tilsvarende lønnstrinn 79 (801.300 kroner per år, red.mrk).

Det betød et stort løft for enkelte professorer, for eksempel innenfor kunstfag som generelt ligger lavere på lønnsstigen. Det er et av flere valg vi tok i forhandlingene, som vi står inne for.

Hun mener arbeidsgiver i større grad burde ta i bruk Hovedtariffavtalens punkt 2.5.3, 2, for å «rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft».

Marit Martinsen Dahle er hovedtillitsvalgt for NTL ved UiT Norges arktiske universitet.
Marit Martinsen Dahle er hovedtillitsvalgt for NTL ved UiT Norges arktiske universitet.

Dahle skulle gjerne sett at også andre grupper vitenskapelige ansatte fikk en større andel av pengepotten i de lokale lønnsforhandlingene, som universitetslektorer.

— Det er vel så stort behov for å rekruttere folk fra denne gruppen som professorene.

51 av 55 var professorer

Forhandlingene ved Universitetet i Bergen (UiB) viser en lignende trend. 55 ansatte fikk over 80.000 kroner - seks fikk over 100.000 kroner. 51 av 55 er professorer, de resterende er to førsteamanuenser og to forskere.

— Lokale forhandlinger er stedet der man kan få endret lønn dersom man har samme stilling over tid, sier Jørgen Melve.

Han leder NTL ved Universitetet i Bergen.

UiB har vedtatt at ingen professorer skal tjene mindre enn lønnstrinn 75, noe som betyr vel 715.000 kroner i årslønn. Samtidig blir nyansatte professorer plassert i minimum lønnstrinn 79, som er 801.300 kroner.

— Vi har tilfeller der ansatte har vært professor i 15 år, og har samme lønn som en nyansatt, sier Melve.

Når det er flest professorer i gruppen som er løftet, henger det ifølge fagforeningslederen sammen med at mange førsteamanuenser enten er forholdsvis nyansatte eller har søkt opprykk til professorat.

Ved overgang til en professorstilling vil det følge med en lønnsøkning.

Lønn å leve av

Men en lønnsøkning på fire lønnstrinn betyr ikke 80.000 kroner for alle ansatte. Randi Heimvik leder Parat ved UiB. Hun har ingen professorer på sin medlemsliste.

— Potten i lokale lønnsforhandlinger blir delt mellom vitenskapelig ansatte og teknisk- og administrativt ansatte. I løpet av de fjorten årene jeg har ledet Parat, har jeg jobbet for at alle ansatte skal ha en lønn de kan leve av, sier Heimvik til Khrono.

Også hun peker på at det er utfordrende å løfte ansatte som har vært ansatt lenge.

— Det er positivt at lønnsnivået stiger. Men vi ser at i noen tilfeller har nyansatte høgere lønn enn ansatte som har jobbet ved UiB i mange år – selv om arbeidsoppgavene er like.

— Er du fornøyd med årets oppgjør?

— Jeg blir aldri fornøyd, sier Heimvik, og legger til:

— Jeg vil at alle skal få et tillegg, men slik er det ikke. Hvis du ikke blir prioritert og meldt inn til forhandlingene av arbeidsgiver, og ikke har sendt søknad til organisasjonene er du i realiteten ikke med i de lokale forhandlingene. Det er derfor viktig at ansatte sender inn søknad til fagforeningene slik at du alltid vil bli forhandlet for.

Økte lønna med 163.000

På landets største universitet, NTNU, har 109 ansatte fått en lønnsøkning på 80.000 kroner eller mer. 64 av disse er professorer.

Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt ved Forskerforbundet ved NTNU, har tidligere sagt til Universitetsavisa at høy utdanning og kompetanse skal lønne seg ved et universitet.

— Det handler jo også om å sørge for at attraktive ansatte blir ved NTNU i stedet for å gå til det private næringsliv, sa hun til Universitetsavisa.

Ved Universitetet i Oslo stiller NTL spørsmål ved arbeidsgivers tilnærming til forhandlingene.

— Vi ser i sammenstillingen at en del professorer er relativt lavtlønnet og har derfor fått en kraftig justering. Er ikke det naturlig?

— Min opplevelse er at den typen argumentasjon blir lite brukt i forhandlingene. Hvis en person ikke har blitt løftet på mange år, er det arbeidsgivers ansvar. Det skal ikke gå utover fordelingen av den lokale potten at de ikke har gjort jobben sin på mange år. De kan ikke ta skippertak i lokale lønnsforhandlinger, sier Natalia Zubillaga i NTL ved UiO.

Hun presiserer at professorer også skal ha opprykk på lik linje med andre, men poengterer at det er et spørsmål om størrelsen på opprykkene og arbeidsgivers tilnærming til prosessen.

— En av årsakene til at det fort blir sånn er at arbeidsgiver argumenterer ut ifra den ansattes bidrag til UiOs måloppnåelse, som for eksempel eksterne midler eller publiseringspoeng. Den typen argumentasjon, og bruken av forhandlingene som arena for belønning av enkeltprestasjoner, åpner opp for større tillegg og bedre lønnsutvikling for de høyest lønnede. Vi kan heller ikke legge skjul på at et lønnstrinn blir mer verdt desto høyere opp på lønnsstigen du kommer, selv om vi ser at store tillegg også skjer innenfor den andre avtalen med kronetillegg, sier Zubillaga.

Tall fra resten

Ved OsloMet har ikke like mange fått en kraftig lønnsøkning som i Tromsø og Bergen. Fire ansatte har fått over 80.000 mer i lønn etter høstens forhandlinger. Tre professorer og én forsker. Den høgeste enkeltsummen her var 96.500 kroner.

Også ved NMBU har flere ansatte fått gjennomslag for en stor lønnsøkning. Ni ansatte har fått lønna økt med over 80.000 kroner, fem av disse er professorer og to er førsteamanuensiser. Resten er i lederstillinger.

Powered by Labrador CMS