lønnsoppgjør

Unio vurderer å bryte samarbeidet med LO og YS

— Det er naturlig for oss å sondere åpent frem til neste år. Det er mange alternativer, og vi vil bruke tiden fremover på å utrede alle mulighetene, sier forhandlingsleder i Unio stat, Guro Elisabeth Lind, til Forskerforum.

Forhandlingsleder i Unio stat, Guro Elisabeth Lind, trekker frem tre alternativ for veien videre.

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hovedorganisasjonen Unio er ikke fornøyd med lønnsoppgjøret i staten.

Til Forskerforum sier forhandlingsleder i Unio stat, Guro Elisabeth Lind, at Unio vurderer å forhandle frem en egen tariffavtale med staten, og dermed bryte ut av samarbeidet med LO og YS.

Dette har allerede Akademikerne gjort, og de har forhandlet egen tariffavtale med staten siden 2016.

Skal snu hver stein

— Det er naturlig for oss å sondere åpent frem til neste år. Ingenting er gitt. Det er mange alternativer, og vi vil bruke tiden fremover på å utrede alle mulighetene.

— Jeg kan garantere at vi vil snu hver stein for å få en god inngang som vil styrke utdanningsgruppen til neste år, sier Lind, som ikke vil gå nærmere inn på hvordan samarbeidet med LO og YS har vært i forbindelse med årets lønnsoppgjør.

— Men det er ikke noen hemmelighet at vi har fått lite drahjelp av våre samarbeidspartnere i dette oppgjøret, sier Lind.

LO: — Opp til dem

I tillegg til alternativet om å bryte samarbeide med LO og YS, trekker Lind frem to andre alternativ, hvorav ett er å fortsette samarbeidet.

Det siste alternativet er å samarbeide med hovedsammenslutningen Akademikerne om en tariffavtale.

Leder i LO stat, Egil André Aas, sier til Forskerforum at det er beklagelig dersom Unio ikke lenger vil samarbeide med dem.

— Men det er opp til dem, det står de fritt til, sier Aas.

Torsdag kveld forrige uke, 17 timer på overtid hos Riksmekleren, ble hovedorganisasjonene LO Stat, Unio og YS enige med staten i lønnsoppgjøret.

FAKTA

Lønnsoppgjøret mellom staten og LO/YS/Unio

  • Fagforeningene og staten ble enige en ramme på 2,7%. Det betyr imidlertid ikke at lønnen øker med 2,7%.
  • Alle får et generelt tillegg på 0,9 prosent pluss 1500 kroner.
  • De på lønnstrinn 19-50 (under 461 300 kr i året) får «grunnpakken» pluss 4000 kr.
  • Fra lønnstrinn 51 til 67 trappes tillegget gradvis ned til grunnpakken pluss 200 kr.
  • De som er på lønnstrinn 68 eller høyere (626 100 kr) får bare grunnpakken.
  • Halvparten av pengene, eller 1,8 prosent av lønnsmassen, skal fordeles i forhandlinger mellom de lokale fagforeningene og arbeidsgivere.

    Kilde: Forskerforum.no
Powered by Labrador CMS