Debatt ● Svenn-Erik Mamelund

Si ja til akademisk husarbeid

Akademisk husarbeid har også positive sider. I debatten i Khrono har det vært et skjevt søkelys på en mulig negativ sammenheng mellom husarbeidet og opprykk.

Akademisk husarbeid er givende, mener kronikkforfatteren. — Begge kjønn, midlertidige og faste, seniorer som nyansatte, bør ta i støvkluten.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I mars for to år siden skrev Lene Pettersen ved Høyskolen i Kristiania en kronikk med tittelen «Si nei til akademisk husarbeid». Grunnen til at dette husarbeidet ikke bør gjøres, ifølge henne, er at «usynlige» aktiviteter som støvsuging og matlaging ikke direkte kvalifiserer ved opprykk eller er meritterende på annet vis.

I mars for et år siden, ble Lene Pettersen intervjuet av Khrono om en dansk studie om akademisk husarbeid. Her gjentar hun at dem som gjør mest husarbeid, som er kvinner ifølge denne studien, bør bli flinkere til å si nei til dette. For husarbeidet tar tid for det som «teller» ved opprykk.

I en ny episode av Akademiet for yngre forskere sin podkast «Forskerrådet», sluppet 9 januar i år, hevder Ragnhild Jacobsen (NTNU) at hun «ikke [har] opplevd mye dugnad i norsk akademia. Men akademisk husarbeid, det er det mye av». En annen deltaker i podkasten, Marius Korsnes (NTNU), mener derimot at han ikke hadde lykkes med å få stipend fra ERC uten at andre hadde stilt opp for ham gjennom dugnad. Samtidig innrømmer han at strammere økonomiske tider gjør at konkurransen om midlene blir tøffere og at dette kan føre til at færre vil delta på dugnad i akademia, for eksempel fagfellevurdering.

I debatten i Khrono har det vært et skjevt søkelys på en mulig negativ sammenheng mellom husarbeidet og opprykk.

For kan det ikke være positive og mulige indirekte følger av husarbeidet også? I det følgende vil jeg gi eksempler på positive sider husarbeidet kan ha for arbeidsmiljø, gode skrive- og søknadsprosesser og harde akademiske utfall som nye artikler, eksterne forskningsmidler og opprykk. Jeg vil også vise at det er mulig og ønsket i tiden at vi setter støvtørk på CV-en gjennom kvalitative biografier.

Jeg mener derfor at vi ikke bør gjøre mindre husarbeid i akademia og at begge kjønn, midlertidige og faste, seniorer som nyansatte, bør ta i støvkluten.

Jeg kommer fra en familie hvor husarbeid var verdsatt og var likt fordelt mellom mine foreldre. Jeg har videreført denne tradisjonen i eget samliv. Jeg liker å vaske gulv og vinduer. Dessuten gir det meg mental ro og ofte kommer ideene for god forskning når vinduene blir gullende rene.

Jeg liker også akademisk husarbeid, det er givende og lærerikt i seg selv. Kanskje er det andre enn meg som tenker det samme og derfor gjør mye av dette?

I dag er min klare oppfatning at det meste av husarbeidet er bra for arbeidsmiljøet og kan bidra til høyere kvalitet i forskning og ekstern inntjening.

Svenn-Are Mamelund

I debatten i Khrono nevnes fagfellevurdering, lede et seminar, gjøre sakkyndig arbeid, ta hånd om kolleger som sliter og sosiale aktiviteter som eksempler på akademisk husarbeid.

Jeg har gjort slikt husarbeid i hele min karriere, ikke bare som doktorgrads­stipendiat, men også nå som professor. Som sagt liker jeg dette arbeidet og tar det ofte på meg frivillig. Det er ikke alltid jeg har tenkt på det, men i dag er min klare oppfatning at det meste av husarbeidet er bra for arbeidsmiljøet og kan bidra til høyere kvalitet i forskning og ekstern inntjening.

La meg ta noen eksempler.

Å lede seminarer: Den sist ansatte doktorgradsstudenten fikk i oppgave å kalle inn til og lede fredagsseminaret på Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo. For meg ga dette viktig erfaring med å lede workshops og konferanser til senere i karrieren. På vaksineavdelingen på Folkehelseinstituttet, Arbeids­forskningsinstituttet og på Senter for forskning på pandemier og samfunn (PANSOC), har jeg gjort det samme, helt frivillig. Jeg har fått nye ideer gjennom å lese andres forsking, har lært hvordan gi tilbakemelding, veilede og selv blitt bedre til å skrive artikler og (vinnende) søknader.

Ved å sitte i sakkyndige komiteer, gjennom fagfellevurdering, lese kollegaers arbeid og søknader oppnår du de samme fordelene. Dette er ikke usynlig og uviktig arbeid. Det er en del av dugnaden, frivilligheten og husarbeidet alle bør delta på i akademia.

Sosiale aktiviteter: Jeg har tidligere skrevet om hva jeg tenker er god forskningsledelse, og særlig i en kontekst hvor mange er internasjonalt ansatte og studenter.

Som leder bør du gå foran, hente internasjonalt ansatte på flyplassen ved ankomst og avgang; du arrangerer velkomstmøter og middager (til jul); du følger opp dine studenter og ansatte mer enn forventet, akademisk og på andre måter (hjelper dem å flytte, for eksempel); Du gir dine studenter råd om tidsskrifter, tar de med på internasjonale konferanser, og du deler og gir dem akademiske fordeler; Du lærer ansatte og studenter om 17 mai, jul, påske, den lange norske sommerferien og om inneklemte dager og uker.

Dette arbeidet er muligens ikke direkte meritterende, men å skape god sosial og akademisk kultur er svært synlig, og noe alle bør delta i, på sitt vis. Å skape et godt sted å være skaper i sin tur et godt sted å lære.

Utforming av kvalitativ biografi: Det Europeiske Forskningsrådet (ERC) har nå nye anbefalinger i utforming av CV-en. Det som kan telles, slik som artikler og tilslag på eksterne midler, er fortsatt viktig. Men i tillegg skal du legge til en kvalitativ biografi hvor du kan beskrive ditt akademiske husarbeid. Da kan du for eksempel fortelle hvor god du er til å pusse vinduer, til å lede seminarer, til å lage middager for internasjonalt ansatte og ta dem med på sosiale aktiviteter.

Ettersom Norge og Norges forskningsråd (NFR) gjerne følger etter EU og ERC, regner jeg med at kvalitativ biografi også nå kommer på moten i Norge. Og det er bra og riktig.

Å skape et godt sted å være skaper i sin tur et godt sted å lære.

Svenn-Erik Mamelund

Jeg tror ikke det akademiske husarbeidet er usynlig. Det blir lagt merke til og verdsatt av dine kolleger lokalt, og kanskje også nasjonalt og internasjonalt. Dessuten: om du elsker ditt arbeid — som mange akademikere gjør — da gir du uten å forvente noe tilbake.

Umiddelbart vil du kanskje ikke få noe, men du kan kanskje etter hvert få tidligere studenter og ansatte som vil samarbeide med deg og prater positivt om deg ute på den globale landsbygda. 

Hvis du sier nei for ofte eller «jeg skal tenke på det», får du til slutt ingen henvendelser og heller ikke henvendelsene som gir deg raskt merittering og opprykk (om det er ditt mål). Du mister ikke seg selv ved å si mye ja, og husarbeidet er ikke så hemmelig og usynlig («Secret service») som det er blitt hevdet i debatten i Khrono til nå. 

Det vil, sammen med annet arbeid, være indirekte meritterende, om enn på sikt. Det støtter dessuten opp om hele miljøet, pluss deg selv og din karriere.

Til slutt vil jeg si dette: Husarbeidet kan være ulikt fordelt, men jeg tror ikke at det er slik at enten gjør du mye husarbeid og står på stedet hvil, eller så fokuserer du på egen karriere og får opprykk. Denne dualismen er antagelig like feilaktig som ideen om at enten er du arrogant toppforsker, eller så er du god til formidling og undervisning.

Powered by Labrador CMS