sverige

Akademikere bruker mer tid på både forskning og administrasjon

Forskere og undervisere ved svenske universiteter og høgskoler bruker to timer mer på forskning i uka enn tidligere, viser ny rapport.

I gjennomsnitt ble cirka 45 prosent av arbeidstiden til svenske akademikere brukt på forskning i 2019, mot vel 40 prosent i 2013
I gjennomsnitt ble cirka 45 prosent av arbeidstiden til svenske akademikere brukt på forskning i 2019, mot vel 40 prosent i 2013
Publisert

Det svenske Vetenskapsrådet presenterte nylig en rapport om hvordan forskerne bruker arbeidstiden sin.

Rådet har sett på statistikk fra Statistiska centralbyrån og OECD mellom 2013 og 2019.

Kvinner bruker mer tid på administrasjon

I gjennomsnitt ble cirka 45 prosent av arbeidstiden til svenske akademikere brukt på forskning i 2019, mot vel 40 prosent i 2013. Økningen gjelder både kvinner og menn, men menn bruker generelt en litt større andel av arbeidstiden på forskning, ifølge rapporten.

Andelen tid forskerne bruker på å søke forskningsmidler, har derimot ikke endret seg. Menn bruker fortsatt en litt større andel av arbeidstiden enn kvinner på dette, mens kvinner bruker mer tid enn menn på administrasjon.

Gjennomgangen viser at det fra 2013 til 2019 var en økning i andelen tid svenske forskere bruker på administrasjon — på to prosentpoeng. Men kvinner står faktisk for hele økningen.

Universitetsläraren er blant avisene som har skrevet om rapporten.

Danmark skiller seg ut

Noen forskjeller er det også mellom utdanningsinstitusjonene. Kvinner ved kunstneriske læresteder bruker ifølge rapporten minst tid på forskning — under 15 prosent av arbeidstiden. Ved det de i rapporten kaller nisjeuniversiteter, er det menn som bruker mest tid på forskning — rundt 55 prosent.

Vetenskapsrådet sammenligner også hvordan Sverige ligger an i forhold til en rekke andre land. Norge og Storbritannia ligger ganske likt som Sverige. I snitt bruker forskerne i disse landene mellom 40 og 50 prosent av arbeidstiden på forskning.

Østerrike og Tyskland ligger litt lavere, med forskningstid på i underkant av 40 prosent, mens Finland, Frankrike, Nederland, Belgia og Danmark alle har en høyere andel forskningstid enn Sverige har. I Danmark brukte forskerne faktisk over 60 prosent av arbeidstiden på forskning i 2017.

Vetenskapsrådet understreker at siden rapporteringen av data om andel forskningstid er forskjellig mellom land, bør sammenligningen anses som grov.

— Interessante tall

Leder av Forskerforbundet her i Norge, Guro Elisabeth Lind, synes tallene fra Sverige er interessante. Hennes inntrykk er at tiden norske akademikere har til å drive med forskning, har gått ned.

Nifu sin tidsbruksundersøkelse fra i fjor viste at ansatte ved norske universiteter og høgskoler antakelig jobber mer enn noen gang. Det er store forskjeller på hva de ulike typene vitenskapelig ansatte bruker tiden sin på. Stipendiatene bruker den største andelen av arbeidstiden sin på forskning — i gjennomsnitt 70 prosent, etterfulgt av postdoktorer og forskere (begge over 60 prosent).

Mens professorene har rundt 30 prosent av sin arbeidstid til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), er andelen 9 prosent for høgskolelærerne. Tidsbruken varierer også noe mellom fagområdene, viste rapporten.

Guro Elisabeth Lind er opptatt av at det skal være mulig å gjøre nok forskning innenfor normal arbeidstid.

Guro Elisabeth Lind er leder av Forskerforbundet.
Guro Elisabeth Lind er leder av Forskerforbundet.

— Gjennomsnittsarbeidsuken for akademikere i Norge er nå på 46 timer. For professorer er den 49. Et viktig premiss i norsk arbeidsliv bør være at pålagte oppgaver fra arbeidsgiver skal kunne løses innenfor arbeidsdagen. Så skal selvfølgelig universitets- og høgskoleansatte få lov til å forske så mye de vil utenom det, men arbeidsgiver kan ikke ta det som en selvfølge at dette blir gjort på fritiden, sier hun til Khrono.

Tror kvinner gjør mer «akademisk husarbeid»

— Hva tenker du om at kvinnene i Sverige sto for hele økningen av tid brukt på administrasjon?

— Uten at jeg har noe tallgrunnlag for dette, har jeg inntrykk av at dette er en aktuell problemstilling, også i Norge. Dette er et problem som løftes også av våre medlemmer. Det er mye «akademisk husarbeid» som gjøres av kvinner og de norsktalende. At det er en ujevn fordeling her er selvsagt bekymringsverdig, sier Lind.

Lind mener dette vil kunne ha konsekvenser for folks akademiske karriereløp.

— Det er mye midlertidighet og man er avhengig av å kvalifisere seg videre. Noen bruker mer tid enn andre på «akademisk husarbeid» — til beste for fellesskapet. Men dette får de ikke noe igjen for i konkurransen om videre karrieremuligheter. Et viktig likestillingstiltak vil være å passe på at dette fordeles mer jevnt, sier hun.

Powered by Labrador CMS