NTNU
Setter nedgang i forskning på dagsorden. Vil snu negativ resultattrend
Norges største universitet har tapt terreng både nasjonalt og internasjonalt sett med forskningsøyne.
— Som institusjon gjør vi det ikke godt nok på eksterne konkurransearenaer innen fremragende forskning, eksempelvis Senter for fremragende forskning (SFF), forskerprosjekt i Forskningsrådet, og tildelinger gjennom ERC, Det europeiske forskingsrådet, skriver rektor Anne Borg i styrepapirene til NTNU.
NTNU-styret har møte mandag og tirsdag 24. og 25. januar. En melding om forskningskvaliteten og utviklingen ved NTNU er en av sakene på dagsorden.
Ser også positive trekk
Rektor Anne Borg skriver også at det er mange positive trekk, og hun påpeker at universitetets viktigste ressurs er de tilsatte. Hun trekker fram at det har vært vekst på alle områder, men mest innen teknologi og samfunnsvitenskap, der man kan vise til vekst både i publisering, disputaser og oppdragsmidler.
— Våre miljø gjør det godt på tverrfaglige utlysninger, både nasjonalt og internasjonalt, skriver Borg.
Målt i FoU-utgifter er NTNU størst uavhengig av sektor. Nærmere 50 prosent av NTNUs aktivitet er forskningsrelatert, og over 40 prosent av denne aktiviteten er eksternfinansiert. Normalisert til kostnader per FoU-årsverk ligger imidlertid NTNU lavere enn både UiO og UiB, heter det i rapporten Kvalitetsmelding for forskning ved NTNU.
Borg trekker også trekkes det også fram at NTNU har i overkant av 2800 aktive ph.d.-avtaler og gikk for første gang forbi Universitetet i Oslo (UiO) med flest nye ph.d.-avtaler i 2020. NTNU hadde rekordmange avlagte ph.d.-grader i 2020 med 406.
2 av 9 til NTNU
Nylig ble det offentliggjort at ni norske forskere fikk såkalte «Starting Grants» fra ERC (Det europeiske forskningsrådet). Fem av disse gikk til UiO, bare to til NTNU.
— Vi er ikke fornøyd med hvordan vi har lyktes så langt, og har en ambisjon om å komme høyere opp, sier prorektor for forskning og formidling ved NTNU, Tor Grande, til Khrono.
«Starting Grants» deles ut til forskere tidlig i karriereløpet. Tildelingen som ble offentliggjort tidligere i januar er den første under Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon fra 2021-27.
I 2021 offentliggjorde Forskningsrådet og ERC en oversikt over alle tildelinger fra 2007 gjennom Horisont 2020, programmet som nå er avsluttet, og erstattet av Horisont Europa.
For alle utlysninger fra 2014-2019 mottok 98 forskere ved norske institusjoner stipender fra ERC. Av disse jobber 44 ved Universitetet i Oslo og 20 ved Universitetet i Bergen. Nær to av tre var med andre ord ansatt ved disse to institusjonene. Deretter følger NTNU med 8 og UiT — Norges arktiske universitet med 7.
Ifølge Grande ønsker NTNU å fordoble aktivitetsnivået i Horisont Europa.
Da hvem som får tildelt de såkalte Advanced Grants fra ERC ble offentlig i april 2021, var det fire mottakere fra Norge. To fra NTNU og to fra Universitetet i Oslo.
Advanced Grants er blant de mest ettertraktede av ERC-stipendene, som hvert år deles ut til etablerte forskere som er ledende innen sine fagfelt. Hvert stipend gir opp til 25 millioner kroner over en fem års periode.
— Er det ikke visse innslag av tilfeldigheter også i slike tildelinger?
— Et lite innslag av flaks er det, men over tid er ikke tallene tilfeldig. Det reflekterer en kvalitetsvurdering og viser et forbedringspotensial. Vi må også erkjenne at forskning er konkurranseutsatt. Vi ser på Horisont Europa som en viktigere finansieringskilde enn Horisont 2020, og må ha fokus på forbedring skal vi nå opp i den tøffe konkurransen, sier Grande.
Ligger bak på fremragende sentre
Totalt 37 prosjekter er per i dag aktive gjennom Forskningsrådet som Sentre for fremragende forskning (SFF).
Ordningen ble startet opp i 2002, og over 50 prosjekter har fått støtte eller får støtte gjennom ordningen.
Av disse 37 har 17 prosjekter tilhold ved Universitetet i Oslo, ni ved NTNU, seks ved Universitetet i Bergen, tre ved UiT Norges arktiske universitet og to ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).
— I kraft av vår størrelse bør det være mulig for en institusjon som NTNU å ha flere SFF-er. Vi er ikke fornøyd med antall finalister i år, sier Grande.
— Hvor mange SFF-er er det ønskelig å ha ved NTNU?
— Det er vanskelig å sette et tall på det, men det burde vært høyere. Jeg ser ingen grunn til at vi skal ha vesentlig færre enn UiO.
Lavt på siteringer
Rektor Borg trekker også fram at NTNU har hatt en stor vekst i publiseringene totalt sett, men at NTNU ikke gjør det så godt når man måler siteringer som man hadde ønsket seg.
Da Clarivate lagde sin siste liste over «Highly cited researchers» for 2021 kom det fram at 23 forskere ved norske institusjoner var på listen.
Det kan også være forskere ved norske institusjoner der Clarivate/Web of science ikke har riktige/oppdaterte metadata, så de ikke har kommet med her.
Av disse 23 har sju tilhold ved Universitetet i Oslo, fire ved Folkehelseinstituttet, tre ved NTNU, to ved ved UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Bergen, mens Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet, NMBU, Norges idrettshøgskole og Cicero har en forsker hver seg på denne listen.
Grande mener det er viktig å ha fokus på kvalitet, og ikke kvantitet, når det kommer til publisering.
— Vi håper Kvalitetsmeldinga kan bidra til en diskusjon om kvalitet i forskningen, og dreie diskusjonen mot det fremfor kvantitet.
Mindre støtte rundt forskerne
I Tidsbrukundersøkelsen til forskningsinstituttet NIFU som nylig ble publisert kom det fram at de vitenskapelige ansatte ved NTNU jobber mer enn før, men mindre med forsking. Det er samme trend som for de ansatte ved universiteter og høgskoler generelt.
Khrono har tidligere sett på tall for forholdet mellom antall administrativt og faglige ansatte ved universiteter og høgskoler. Her utmerker NTNU seg med å ha lagt færre administrativt ansatte per faglig årsverk.
— Flere fakultet melder at lav støttekapasitet går ut over forskingstiden til de vitenskapelige tilsatte, skriver rektor Anne Borg i sin oppsummering til styret.