13 år med ERC og 9500 tildelinger — Norge henger fremdeles betydelig etter

Da det Europeiske forskningsrådet (ERC) tirsdag annonserte tildelingen av mer enn fem milliarder norske kroner i såkalte ERC Advanced Grants (AdG), glimret norske forskere med sitt fravær. Det var ikke en stor overraskelse, men likevel skuffende. Norge henger langt etter nasjoner vi bør kunne sammenlikne oss med på denne arenaen – den tøffeste konkurransearena i Europa.

Vårt umiddelbare budskap etter lanseringen tirsdag var at dette var et tegn på at Norge nedprioriterer grunnforskning. Budskapet ble møtt med en påstand om at vi vet for lite, og med spørsmålet om tallene tillot en statistisk analyse. Forståelige innvendinger på et presseoppslag knyttet til en tildeling, men vi vet dog en del. Mønstre har nedfelt seg over tid.

Vi vet at ERC-ordningen på 13 år har gjort svært mye for europeisk forskning. Rundt 9500 ERC-prosjekttildelinger har sprengt kunnskapens grenser, muliggjort forskning som ellers ikke ville blitt finansiert. Vi har sett hvordan nasjoner som UK, Sveits og Nederland over tid bekrefter seg som tungvektere i den europeiske forskningsfronten. Gitt mønstre over tid er det en rimelig antagelse at nasjoners og institusjoners resultater på denne arenaen speiler nasjonenes forskningssystemer. Vi kan derfor få innsikt i norsk forsknings tilstand ved å sammenligne norske universiteter med våre nordiske søsteruniversiteter og nasjonen med våre nærmeste nordiske naboer.

I perioden 2008-2018 er svenske institusjoner tildelt 338 ERC-stipend, danske 201, finske 164 og norske 113. Fordelt på institusjoner er bildet dystert for Norge, men ikke galt for Universitetet i Oslo. Tabellen under viser nordiske universiteter med minst 10 ERC tildelinger i perioden 2008-2019.

Tusen takk til alle som har søkt uansett om de har nådd igjennom i denne beinharde konkurransen eller ikke. Vi vet det er krevende på mange måter. Vi kritiserer på ingen måte enkeltforskere i Norge – forklaringer som peker på forskeres «moral» er billige. Vi ønsker derimot å sette søkelys på det systemiske. Det søkelyset må også rettes mot UiO. Gjør vi nok? Gjør vi det rette for å skape rammer for fremragende forskning og forskningsmiljø?

Ser vi på ERC-tildelinger under Horisont2020, EUs åttende rammeprogram (2014-), så viser tallene at vi fortsatt har en jobb å gjøre; både UiO og Norge. 11.1 prosent av 171 UiO-søknader om starting grants (StG), 7.5 prosent av 146 UiO-søknader om consolidating grants (CoG), men bare 3.2 prosent av 94 UiO-søknader om AdG, har blitt innvilget.

Disse ulike tallene og sammenlikningene gir ikke nok til å stille en full «diagnose», vi tør likevel påstå at de gir tydelige og viktige indikasjoner.

Så er det mye å glede seg over. UiO er for eksempel klart sterkest i Norden innen samfunnsvitenskap og humanoria (SSH). Våre yngre forskere deltar i økende grad i disse utlysningene og lykkes. Kvinner deltar i økende grad og lykkes. Kanskje betyr det at UiO vil lykkes bedre på sikt? De som nå får StG eller CoG vil trolig ha et fortrinn når de etterhvert skal søke AdG.

Vi vet også en god del om hvordan det er å mobilisere ulike søkergrupper, hvordan de bruker eller ikke bruker støtteapparatet, hvordan søknadsprosessen er for de som lykkes. Det skal vi benytte når vi jobber videre ved UiO, og vi deler gjerne erfaringer med andre institusjoner, nasjonalt og i Europa.

Likevel er vår konklusjon at vi trenger en betydelig og fornyet nasjonal innsats. Det er ingen tvil om at Kunnskapsdepartementets strategi — langtidsplanen for forskning og høyere utdanning — gir forsknings-Norge forventninger og signaler. Pilaren for fremragende forskning ble fjernet under siste revisjon. Det er ingen tvil om at Forskningsrådets strategi på samme måte gir forventninger og signaler. Fremragende forskning og grunnforskning er stemoderlig behandlet. Det er simpelthen ikke nok å snakke om forskning og innovasjon i samme åndedrag. Det er ikke nok å snakke om bærekraft og tematiske satsninger som skal gi verdiskaping og nye arbeidsplasser her og må. Verdien av kunnskap i seg selv og verdien av grunnleggende forskning må verdsettes og «premieres» tydelig.

Engasjementet for grunnforskning må være forpliktende. Vi trenger tydelige forventninger og signaler om at Norge skal være en kunnskapsnasjon som er med å sprenge kunnskapens yttergrenser. Får vi ikke disse signalene, forventningene og de påkrevde tiltakene, vil vi trolig fortsatt ende langt bak Sverige, Danmark og Finland når nye milliardtildelinger annonseres av Det europeiske forskningsrådet, ERC.