De faglige ansatte ved NTNU har færrest byråkrater rundt seg

Regjeringen vil innføre målrettede kutt framfor det gamle ostehøvekuttet kalt avbyråkratiseringskuttet (ABE). De har kastet sine øyne på konsulentbruk, men også administrasjonen ved universiteter og høgskoler.

Til Universitetsavisa nylig sa den ferske statssekretæren Oddmund Løkensgard Hoel blant annet:

— Vi ønsker å gå gjennom byråkratiet i universitets- og høyskolesektoren, spesielt på jakt etter oppgaver staten oppgjennom årene har pålagt institusjonene og som kanskje kan gjøres enklere.

Tiltakene skal sees i sammenheng med tillitsreformen, men også fordi man har registrert diskusjonene knyttet til nettopp byråkrati i sektoren.

— Det har skjedd store endringer i sektoren de siste 20 årene, så det er modent for en gjennomgang, sier Hoel til Universitetsavisa.

Forskerforbundets leder, Guro Lind, er skeptisk.

— Det blir helt feil hvis det skal settes opp et generelt forholdstall mellom administrasjon og faglige ansatte, sier hun til Khrono.

Halvparten fram, halvparten tilbake

Ved universiteter og høgskoler har man lenge fulgt utviklingen i antall faglige årsverk i forhold til antall administrative årsverk. En arbeidsgruppe mellom departementet, DBH/NSD med deltakelse fra Forskerforbundet har kommet fram til en enklere gruppering av stillinger, der eksempelvis instituttledere nå regnes om faglige og ikke administrativt ansatte.

Tallene som presenteres gjennom tilstandsrapporten og DBH/NSD er justert i henhold til den nye grupperingen.

Helt ferske tall fra DBH/NSD og Diku/HK-dir, oppdatert for 2021 nå i november, viser at for de statlige universiteter og høgskoler så har om lag halvparten færre faglige ansatte per administrative årsverk i 2021 og den andre halvparten har da vekst.

Hvis forholdstallet mellom faglige og administrative årsverk er et godt mål for byråkrati, ser vi en svak vekst i byråkratiet for halvparten av de statlige institusjonene, og en svak nedgang hos den andre halvparten.

Ser vi bare på universitetene ser vi at sju av universitetene har en svak vekst, mens tre har en liten nedgang i 2021 sammenlignet med 2011. Men det er også ganske store forskjeller mellom universitetene.

NTNU har eksempelvis langt flere faglige ansatte per administrativt ansatte målt i forhold til Universitetet i Oslo (UiO).

Tallet for NTNU i 2021 er 3,45 og UiO er 2,35. Begge universitetene er gode på å bruke konsulenter, i 2020 lå NTNU på 470,6 millioner kroner, et hestehode foran UiO med sine 394,5 millioner kroner.

Tror på sterkere integrasjon

Roar Tobro er konstituert organisasjonsdirektør ved NTNU. Han trekker fram at han tror det delvis er historiske årsaker til de forskjellene i forholdstall mellom faglige og administrativt ansatte som man ser ved NTNU og Universitetet i Oslo.

— NTNU fusjonerte med tre profesjonstunge høgskoler, og det har nok bidratt til å forskyve NTNUs tall. Stor oppmerksomhet rundt oppfølging av ABE-reformen, som ble innført i 2015 rett i forkant av fusjonen, har nok også bidratt, sier Tobro til Khrono.

Han trekker fram at tallene for 2020 og 2021 tyder på at pendelen ser ut til å svinge i retning av at NTNU nærmer seg de forholdstallene som de andre gamle universitetene ligger på.

Tobro trekker samtidig fram at han ikke tror det finnes et «perfekt» forholdstall på dette området.

— Verden endrer seg jo stadig og det påvirker sammensetningen av aktivitetene ved våre institusjoner. Trenden slik vi ser det går heller i retning av stadig sterkere integrasjon mellom kjernevirksomhet og støttetjenester, og det bør bygges broer mellom faglig og administrativ ansatte heller enn å at gjøre denne kløften dypere, sier Tobro.

Han legger til:

— Det er behov for å bygge faglig virksomhet og støttetjenester tettere sammen. Spesielt ser vi dette på de største og skarpeste konkurransearenaene, slik som søknader om EU-midler, der det kreves administrativt ansatte med spesialkompetanse som jobber tett sammen med forskerne for å vinne i gjennom i konkurransen.

Ved NTNU er de også spente på hva den nye regjeringen mener når de skal målrette kutt innenfor byråkratiseringsområdet.

— Det blir spennende å se hva som kommer her. Institusjonene i universitets- og høgskolesektoren og de faglige profilene er veldig forskjellige, og forholdstallet vi her snakker forteller på langt nær hele «historien», sier Tobro, og minner om:

— Jo mer målrettet kuttene blir, jo mindre handlingsrommet og autonomien, blant annet i forhold til å ivareta og videreutvikle institusjonene sine særpreg og egenart.

— Må la institusjonene avgjøre

Guro Lind er leder av Forskerforbundet og trekker fram tillitsreformen til den nye regjeringen når hun skal kommentere flere tiltak knyttet til forhold rundt byråkrati.

— Det er store forskjeller både internt på universiteter og høgskoler og mellom de enkelte institusjonene. Her er det viktig at institusjonene bruker de ansattes erfaringer i de enkelte miljøer for å finne fram til de beste løsningene.

— Vi har merket oss at statssekretæren til forskningsministeren sier de vil se mer på byråkratiet i sektoren?

— Det blir spennende å se hva de har i tankene her, sier Lind, og legger til:

— Her håper vi jo at regjeringen lever opp til det de har sagt om at de vil styre i det store og ikke i det små.

— Hva sier medlemmene til Forskerforbundet om situasjonen?

— Vi har jo mange medlemmer både blant de vitenskapelige ansatte, men også blant de teknisk-administrativt (TA) ansatte. Det er lite effektivt å dytte oppgavene fra de TA-ansatte over på de faglige. I tillegg vil det både gå utover kjerneoppgaver som forskning, undervisning og formidling, og det blir dårligere kvalitet på den administrative jobben som gjøres, trekker Lind fram.

Vil ha bedre støtteapparat

Lind viser til flere medlemsundersøkelser i Forskerforbundet der det går klart fram at medlemmene mener støtteapparatet er for dårlig.

— Vi mener dette har en klar sammenheng med det årlige byråkratikuttet (ABE) som har tappet sektoren for milliardbeløp, sier Lind. Hun viser til en medlemsundersøkelse under pandemien der det ble uttrykt stor frustrasjon over mangel på støttetjenester.

— De ansatte på universiteter og høgskoler var gjennom en sjokk-digitalisering og hadde ikke den støtten de trengte. De brukte både av sin fritid og av sin forskningstid for å løse problemene, påpeker Lind.

Hun trekker også fram at de ansatte står overfor flere nye utfordringer, der det kreves gode støtteordninger:

— Vi skal jo ikke bare publisere forskning åpent, men det skal forskes åpent, det skal være åpne prosesser, åpne data. her trengs det et robust støtteapparat som kan sikre god håndtering, sier Lind og legger til:

— Et annet fenomen i tiden er arbeidsrelevans. Også et arbeidsområde der teknisk- administrativt ansatte vil være helt sentrale for å løse oppgavene. Forholdet mellom antall faglige og administrativt ansatte er med andre ord en høyaktuell problemstilling.

Kutter 11 millioner i konsulentbruk

I Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett kutter regjeringen i konsulentbruk i staten, deriblant hos flere universiteter og høgskoler.

konsulentbruk

Brukte over 2,5 milliarder på konsulenter i 2020

8,9 millioner kroner hos Universitetet i Bergen (1,1 mill.) NTNU (4,3 mill.) og Høgskulen på Vestlandet (0,9 mill.) og OsloMet (2,6 mill.).

I Hurdalsplattformen var kutt i konsulentbruk lagt vekt på. «Kutte i konsulentbruk i staten ved å utvikle egen kompetanse», heter det i plattformen. I sitt endrede budsjett legger regjeringen opp til et kutt i konsulentbruk på totalt 40 millioner for 2022.

Forskningsrådet får et kutt i konsulentbruk på 2,1 millioner for 2022.

Byråkratikuttet

Solbergregjeringen opererte med et flatt avbyråkratiseringskutt (ABE-kutt) i offentlig sektor gjennom mange år. Den nye regjeringen sier de vil omdanne dette tiltaket, der konsulentkutt blir et viktig element.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet at dette ABE-kuttet skal bort, men det skjer ikke i 2022.

ABE-kuttet har gitt årlige ostehøvelkutt på 0,5 - 0,8 prosent av de statlige bevilgningene i offentlig sektor, og statlige universiteter og høgskoler har ikke vært noe unntak. Totalt har disse kuttene beløpt seg cirka 14 milliarder kroner, av dette 1,5 milliarder kroner for universiteter og høgskoler i perioden 2015-21.

De statlige virksomhetene har i sin interne planlegging for 2022 lagt til grunn driftsbudsjetter fastsatt etter et uttrekk på 0,5 prosent.

— Det vil være vanskelig og ressurskrevende å identifisere og tilbakeføre budsjettkutt som er direkte knyttet til ABE-reformen på alle departementsområdene på nåværende tidspunkt i budsjettprosessen. Regjeringen foreslår derfor ikke noen endring i uttrekket for 2022, men vil i arbeidet med statsbudsjettet for 2023 vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål, heter det fra Støre-regjeringen.

UiO: — Mange gode resultater

Arne Benjaminsen er universitetsdirektør på Universitetet i Oslo (UiO). Han trekker fram at det viktige for UiO er å se på hvordan universitetet fungerer samla sett, alle stillingsgrupper inkludert.

— Når vi ser på de resultatene UiO oppnår peker mange viktige piler oppover. Aldri har vi uteksaminert flere kandidater enn våren 2021, aldri har vi produsert flere studiepoeng. Samtidig gjør vi det sterkt i konkurransen om forskningsmidler både i Norge og i Europa. Også andre forskningsindikatorer presterer vi godt på. Det forteller meg at sammensetningen av organisasjonen er god. Teknisk og administrativ støtte er viktig for helheten og de resultatene vi oppnår, understreker Benjaminsen til Khrono.

— Når det er sagt, så er vi selvsagt også opptatt av å være mest mulig effektive og effektivisere administrative prosesser når det er mulig, legger Benjaminsen til.

Han trekker fram at det pågår flere store digitaliseringsprosjekter i universitets- og høgskolesektoren.

Som en viktig forklaring på forholdene ved UiO trekker også universitetsdirektøren fram en stor omorganisering man gjennomførte i 2014, der man desentraliserte store deler av organisasjonen, og reduserte den sentrale administrasjonen tilsvarende.

— Dette er jo noe som igjen kommer på dagsorden i forbindelse med de større it-prosjektene som vi er i gang med, legger han til.

ABE-kutt og andre kutt

Bare for UiO har de siste årene byråkratiseringskutt betydd 700 millioner kroner borte fra budsjettene.

— I år opplever vi jo i tillegg noen øremerkede kutt, på reisebudsjett, og noen også på konsulentbudsjettene, selv om det siste ikke rammer oss, sier Benjaminsen.

Til regjeringens iver etter å finne flere områder å kunne kutte målrettet på, har Benjaminsen en oppfordring:

— Det er viktig at vi har et kritisk blikk på oss, og det blir krevd av oss at vi har en effektiv og god organisering, men jeg vil minne om at det kan være farlig å gå inn på enkelttiltak og kutt uten vet man vet hva konsekvensen blir.

Han legger til at teknisk og administrative stillinger er svært viktige støttefunksjoner for universitetets kjernevirksomhet.

— Våre to store utgiftsposter er lønninger og drift av bygg og infrastruktur. Når vi opplever generelle kutt, er konsekvensen at vi enten må la stillinger stå ledige for å spare lønn, eller la det gå utover vedlikehold av bygg og infrastruktur, sier han og legger til:

— Det er viktig med grundige og skikkelige prosesser før man gjennomfører nye flate kutt. Og kommer man med øremerkede kutt er det viktig at man har utredet konsekvensene skikkelig før man setter i gang, understreker Benjaminsen.

(Forkortelsene til hver institusjon som er brukt i grafikken er forklart innledningsvis i orientering om statsbudsjett for universiteter og høgskoler, se side 4.)