Sett fart på tillitsreformen, Borten Moe

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen vil innføre en tillitsreform i kunnskapssektoren. Å lese formuleringen i regjeringserklæringen var en seier for alle oss som har advart mot en arbeidshverdag der mål- og resultatstyring, tellekanter og rapporteringskrav tar stadig større plass.

En tillitsreform er rett medisin for kunnskapssektoren. Den kan bidra til at færre gjør som Hallvard, og søker seg til privat sektor på grunn av «bestillingshelvetet» i akademia. Den kan bidra til å frigjøre verdifull forskningstid, som i stadig større grad skyves over på fritiden. Og den kan bidra til at medbestemmelsen i staten, som i dag er under sterkt press, får bedre vilkår. I kunnskapssektoren jobber faglig kompetente, selvstendige arbeidstakere som er mer enn klare til å ta ansvar på jobb. De ønsker medvirkning, og de ønsker faglig handlingsrom. De ønsker tillit og tid.

Et og et halvt år etter regjeringsskiftet, har lite skjedd. Det er møter om tillitsreformen mellom partene på nasjonalt nivå, men det går for sent og for smått. Det mangler initiativ og det mangler vilje. Tillitsreformen kan spre seg som ild i tørt gress når den først kommer i gang, og ulike virksomheter blir inspirert av hverandre. Men noen må tenne gnisten.

Våre lokale tillitsvalgte melder om liten interesse og liten oppfølging av regjeringens reform ute på arbeidsplassene. Alle venter på at «noe» skal skje. Hvis tillitsreformen skal bli en suksess, og ikke en flopp, trengs det nasjonale initiativ som kickstarter prosessen. Derfor må Borten Moe på banen.

Hva kan statsråden gjøre? La meg komme med noen forslag.

1. Det samlede styringstrykket i budsjettstyring, tildelingsbrev, styringsdialog, utviklingsavtaler og etatsstyring bør reduseres. Som en start bør det lages en samlet oversikt over alle ulike styringssignaler. En slik oversikt gjør det lettere for politikere, institusjoner og ansatte å starte en dialog om hvordan styringstrykket kan lettes.

2. Sett ned en hurtigarbeidende nasjonal arbeidsgruppe som får i oppdrag å foreslå nasjonale rapporteringskrav som kan fjernes eller forenkles.

3. Bruk tildelingsbrevene til å legge kraft bak reformen. I tildelingsbrevet for 2022 viste Kunnskapsdepartementet til tillitsreformen, og varslet en gjennomgang av oppgaver staten opp gjennom årene har pålagt institusjonene. Det er positivt, men de viktigste endringene må skje ved den enkelte institusjon. Borten Moe bør be hver enkelt institusjon svare på hvordan de lokalt vil følge opp og sette tillitsreformen ut i livet. Institusjonene bør få en frist på 4-6 måneder til å legge fram en plan for å etablere mer tillitsbasert styring lokalt, med bred involvering av de tillitsvalgte.

4. Til slutt: Drei finansieringen av UH-sektoren i retning av en økt andel grunnfinansiering. Det vil gi større autonomi og forutsigbarhet for institusjonene, og vil bidra til å redusere tiden som brukes på å skaffe ekstern finansiering. I tillegg står det svart på hvitt i regjeringserklæringen – akkurat som selve tillitsreformen. Det er bare å sette i gang!