Debatt ● guro lind, leder i forskerforbundet
Ja, kunnskapssektoren trenger en tillitsreform
Det er ingen motsetning mellom større autonomi for forskere og institusjoner, og gode systemer for godkjenning av utdanning.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Trenger vi egentlig en tillitsreform i høyere utdanning, spør Nokut-direktør Kristin Vinje i Khrono 18. september. Svaret er ja, men det betyr ikke at arbeidet Nokut gjør blir mindre viktig.
Vinjes hovedpoeng er at norsk høyere utdanning allerede har hatt sin tillitsreform – nemlig kvalitetsreformen fra 2003, som ga norske universiteter og høyskoler større organisatorisk frihet, og som førte til opprettelsen av Nokut for å sikre tilsyn, akkreditering og evaluering av institusjonene.
Slik kan kanskje virkeligheten se ut fra Nokut-kontoret. Men slik ser den dessverre ikke ut fra laben eller forelesningssalen. Våre medlemmer – forskere, undervisere og teknisk-administrativt ansatte – forteller om en hverdag der mål- og resultatstyring, tellekanter og rapporteringskrav tar stadig større plass.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
I rapporten «Faglig skjønn under press», utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet AFI i fjor, er en av konklusjonene at bruken av nye kontrollformer, som prestasjonsmål, kompetansemåling, resultatstyring og strategisk ledelse, svekker bruken av faglig skjønn i betydelig grad. Undersøkelsen fant også at våre medlemmer opplever at politiske føringer og økonomiske kutt devaluerer det faglige skjønnet. Ansatte føler seg i større grad overstyrt, og medvirkningen svekkes av styringssystemene.
Utviklingen skjer både på individnivå, og på institusjonsnivå. I tildelingsbrevet for 2020 omtales for eksempel rapporteringskrav knyttet til regjeringens inkluderingsdugnad, informasjonssikkerhet, digitalisering, norsk språk, campusutvikling og mye mye mer.
Alt dette er viktig, men summen av krav blir overveldende. Flere virksomheter har videreført nasjonale indikatorer fra finansieringssystemet ned på individnivå, selv om det aldri var meningen.
Summen av dette er en arbeidshverdag der krysspress og stadig nye oppgaver fortrenger tid til kjerneoppdraget – forskning og undervisning av høy kvalitet. Den klare meldingen til en ny regjering fra oss som kjenner hvor skoen trykker i forsknings-Norge, er derfor at det er på høy tid med en tillitsreform i kunnskapssektoren. Vi har foreslått fem steg for økt tillit:
- Mer medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassen
- Færre resultatmål
- Mindre rapportering
- Økt grunnfinansiering
- Styrket akademisk frihet
Nøyaktig hvordan en tillitsreform bør utformes, bør avgjøres i dialog mellom myndighetene, institusjonene og de ansatte. Både Nokut og Forskerforbundet bør lyttes til en slik prosess, men å beskrive kvalitetsreformen som en tillitsreform gir ikke mening for oss som faktisk skal gjennomføre ambisjonene i norsk forskning og høyere utdanning.
Vi ber om mer tillit og mindre detaljstyring i vår arbeidshverdag. Så skal Nokut få fortsette sitt viktige samfunnsoppdrag med akkreditering og godkjenning av utdanning.
