Debatt ● Casper Claudi Rasmussen
Sektoren har dårlig råd — og hva så?
Jeg håper at statsråden slutter med å fortelle oss hvor dårlig råd vi egentlig har, og begynner å definere noen ambisiøse strategiske mål — sammen med oss i sektoren.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De siste årene har regjeringen gjennom flere forskjellige statsråder brukt stort sett all sin taletid på å fortelle sektoren at vi har dårlig råd. Med ulik retorisk styrke er festen over, stillingskutt den nye virkeligheten, og at 2019-nivå er den nye normalen og at det ikke kommer mer penger til UH- sektoren.
Det kan fint argumenteres for at en del av lederjobben er å realitetsorientere verden omkring seg. Som leder er det viktig å sørge for at organisasjonene man leder har en god forståelse av den overordnede situasjonen og at det eksisterer en form for felles forståelse for hva som er mulighetene og utfordringene.
En annen viktig del av lederjobben handler om å definere og utarbeide en strategi som peker ut en retning. Det er for tiden ikke lett å få øye på den retningen fra statsråden. Å skape oppslutning blant ulike aktører og interessenter om felles mål, er en hovedoppgave for enhver leder. Det er fullt mulig å ivareta et meningsmangfold samtidig som det skapes en felles forståelse og det skjer meningsdanning. Dette poenget er det verdt også for statsråder å dvele ved, og det kan også sies å være forskningsbasert.
I en nylig publisert forskningsartikkel argumenterer forfatterne Nicolai Foss og Ambra Mazzelli for at ledere og lederteam har en stadig større rolle i utviklingen og gjennomføringen av strategien. De konkluderer med at ledere på ulike nivåer i et system skaper en strategisk retning som dermed utgjør et konkurransefortrinn.
Hvis vi skal forsøke å overføre noen av lærdommene fra forskningen til den nåværende situasjon, vil det altså være fornuftig å inkludere UH-sektoren i å skape en strategisk retning. Vi skjønner at det kommer færre penger og at veksten i UH-sektoren på ingen måte kommer til å fortsette. Det som er interessant nå, er hvordan vi sammen som sektor kan skape en strategisk retning som sørger for at norsk akademia henger med i internasjonal toppklasse.
Det som er interessant nå, er hvordan vi sammen som sektor kan skape en strategisk retning som sørger for at norsk akademia henger med i internasjonal toppklasse.
Casper Claudi Rasmussen
Heldigvis har Norge og norsk akademia mye å bidra med både til det norske samfunnet og til verden der ute. Bærekraft og grønn omstilling er et opplagt punkt hvor norske universiteter og høgskoler kan og bør gå foran i omstillingen av samfunnet.
Med bakgrunn som et land plassert trygt i Norden, bør Norge ha gode forutsetninger for å løse fremtidens komplekse problemer relatert til bærekraft og grønn omstilling. «Den nordiske modellen», både på samfunnsnivå og på organisasjonsnivå, får mye av æren for at nordiske selskaper har 20 ganger større sannsynlighet for å havne i topp 3 på World Economic Forums liste over «Global 100 Most Sustainable Corporations».
Tett kontakt med arbeidstakerorganisasjonene, kultur for fellesskap og ledere som støtter samfunnsmodellen trekkes også frem som forklaringer på nordiske selskapers suksess.
Jeg håper at statsråden setter seg ved bordenden, slutter med å fortelle oss hvor dårlig råd vi egentlig har og begynner å definere noen ambisiøse strategiske mål — sammen med sektoren!
