Debatt ● Robert Clay Glastad

Samtaler om antisemittisme er ingen avsporing

Verken krigen, nakba, sionismen eller noe annet er «kontekst» for å angripe norske jøder. Slike angrep er like forkastelige som de er uforklarlige, skriver Robert Glastad i et svar til Kjersti Tokstad.

Portrett av Robert Clay Glastad
Symptomene er unektelige, og da er ikke samtaler om antisemittisme en avsporing, skriver Robert Glastad. — Og ikke minst faller det til akademikere å føre denne samtalen, uansett hvor den fører oss.
Robert Clay Glastad
Stipendiat Robert Clay Glastad
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ikke siden Holocaust har nivået med åpen antisemittisme vært så høyt som nå, og Norge stikker seg ut. Mens mye har blitt skrevet om jødehatet i Norge, også etter oktoberpogromen, er essayet mitt «Norge og den nye antisemittismen» det første innlegget som setter dette jødehatet i sammenheng med nordmenns livssyn.

Derfor ble jeg overrasket da Kjersti Tokstad kastet babyen ut med badevannet i «Påstander om antisemittisme i akademia er en avsporing». For der er ikke bare diagnosen feil, men den er overflødig, som om jødehatet ikke finnes.

I tillegg svartmaler hun den enslige stemmen i akademia som belyser problemet basert på en misforståelse — eller en stråmann, om også jeg tillater meg å svartmale. Hun påstår nemlig at jeg har skrevet at det er «antisemittismen» og ikke «farlige forestillinger om [interseksjonalitet] som har spredt seg fra akademia til politikken og kulturen». 

For å låne vendingen hennes om Olav Elgvin, «mer enn antyder» Tokstad at jeg, ved å «forsterke» frykten for å uttale seg om emnet i akademia, ønsker å «dreie oppmerksomheten bort fra [krigen]» for å «gi Netanyahu og hans støttespillere definisjonsmakten.» Det er ironisk, ikke minst fordi antydningene er uforenlige med det angivelige ønsket hennes om å unngå «farlig svart — hvitt-tenkning.»

Tokstad mener tilsynelatende at det er feil å tenke i moralske absolutter. Jeg er enig i at det nesten alltid forholder seg slik, men det finnes et fåtall tilfeller der det er riktig å tenke i svart og hvitt. Og nå som SS ikke lenger finnes, er det Hamas, og ikke Israel, som Tokstad antyder, som er det perfekte eksempelet.

Oktoberpogromen var nemlig det verste angrepet på jøder siden Holocaust. Og i tillegg til åpenbare likheter med SS-einsatzgruppens herjinger under oktoberpogromen, er det også likheter mellom Hamas-Gaza og Nazi-Tyskland: sivilbefolkningen er en brikke i Hamas’ agenda for å utrydde Israel og jødene, og det nådeløse samfunnet preges av tortur, ensretting og bunnløs urettferdighet.

Å ignorere Hamas er å gjøre palestinerne en enorm bjørnetjeneste.

Robert Clay Glastad

Å ignorere Hamas er å gjøre palestinerne en enorm bjørnetjeneste. Så lenge det internasjonale samfunnet ignorerer Hamas, vil de nekte å ta ansvar overfor sivilbefolkningen. Tvert imot vil de fortsette å se seg tjent ved at sivilbefolkningen lider mest mulig, siden det internasjonale samfunnet holder Israel alene ansvarlig. Spesielt når det gjelder potensialet for en sultkatastrofe, må også Hamas kritiseres for at fordelingen av nødhjelp i Gaza skal fungere bedre, og ikke bare Israel.

Dessuten kan den villige ignoransen oppfattes som stilltiende samtykke. Det er absolutt forkastelig, og noe vi ikke burde tillate oss. Ikke minst fordi det er prinsippløst. Dersom Karl Popper lærte oss noe i «Det åpne samfunn og dets fiender», støtter vi Israels krig mot Hamas.

Et tolerant samfunn kan ikke tillate seg en slik grunnleggende intoleranse som Hamas. Det er toleransens paradoks, og det er svart-hvitt. 

Når det gjelder diagnosen, forsto ikke Tokstad hvordan interseksjonalitet kan føre til jødehat. Selv om jeg skrev at «rangering [etter oppfattede privilegier er] et moralsk imperativ interseksjonalitet» og at «jødene oppfattes som mest privilegerte» — nordmenn, kan vi si, tenker at de «snakker sannhet til makt» når de omtaler de «privilegerte» jødene — mener Tokstad at “[det ikke holder] å mene at ‘[i]nterseksjonalitet er kilden til vår tids jødehat’ uten å begrunne det eller vise den indre sammenhengen mellom dem.»

Jeg er så klart åpen for at jeg tar feil, men om det er noe som ikke holder, så er det å avvise argumentet uten å ha lest og forstått det.

Nå som debatten ikke kan unngås, ønsker Tokstad gjerne å sette premiss for den. «Vi kan ikke snakke om Israel og [H]olocaust i samme åndedrag uten samtidig å snakke om nakba og palestinernes lidelser», skriver hun, til tross for at jeg snakket om verken Israel eller Holocaust. Og når jeg skriver at vi ikke kan «unngå fortiden [med jødehat i Norge]», mener hun at jeg er «selektiv» dersom jeg ikke også snakker om sionismen.

Med det frykter jeg at Tokstad faller i skade for å kontekstualisere jødehatet. Ikke minst frykter jeg at hun gjør det i velkjente troper som «sionisme er nazisme» og «nakba var planlagt», som mange faller for i samtiden. Det er uakseptabelt. Mens vi både kan og må kritisere Israel, for eksempel for de ulovlige bosettingene, kan vi ikke sette spørsmålstegn ved eksistensgrunnlaget til Israel — ikke minst når vi ikke gjør det med Norge, der nordmenn stolt begikk folkemord mot samene. Snakk om selektivt forhold til historien.

Det er viktig å ikke «kontekstualisere» jødehat. For selv om jødehateren ikke trenger kontekst, trenger han unnskyldninger. Og jo flere som forveksler unnskyldningene hans med kontekst, desto bedre er vilkårene hans. Også nazistene hadde «kontekst» for jødehatet sitt, og det falt vi for her i Norge. Først i ettertid forsto vi at nazistene hatet jøder, og at «konteksten» bare var unnskyldninger. Men da var det også for seint.

Verken krigen, nakba, sionismen eller noe annet er «kontekst» for å angripe norske jøder. Slike angrep er like forkastelige som de er uforklarlige. De er et uttrykk for jødehat, og må entydig fordømmes når de skjer. 

Samtidig må vi fordømme Hamas. Noe annet er å forveksle Hitler med ofrene hans, og vil være en velfortjent skamplett på det norske samfunnet i lang tid. Dessuten er det å stille krav til begge partene i krigen den beste måten å hjelpe sivilbefolkningen på — og det riktige å gjøre.

Verken krigen, nakba, sionismen eller noe annet er «kontekst» for å angripe norske jøder. Slike angrep er like forkastelige som de er uforklarlige.

Robert Clay Glastad

Istedenfor ignorerer vi Hamas’ rolle i grusomhetene, og skylder alt på israelerne. Også det krever en forklaring, og jeg tror det er fordi vi mistror israelerne fordi de er jøder, som vi har gjort med jødene så mange ganger tidligere, og nesten alltid under et annet navn enn jøder.

Så selv om diagnosen skulle være feil, er symptomene unektelige, og da er ikke samtaler om antisemittisme en avsporing.

Og ikke minst faller det til akademikere å føre denne samtalen, uansett hvor den fører oss.

palestina akademisk boikott antisemittisme gaza universitetet i bergen robert clay glastad israel kjersti tokstad meninger debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS