Debatt ● Kjersti Tokstad

Påstander om antisemittisme i akademia er en avsporing

Robert Glastads påstand om at akademia er fylt av jødehat kan ikke stå uimotsagt.

Demonstranter demonstrerer for Palestina ved Universitetet i Tromsø
Ja, det er ingen tvil om at Norge har en mørk historie med antisemittisme, skriver kronikkforfatteren. — Men verken historien om den norske eller den europeiske antisemittismen kan få definere hva det skal være legitimt å snakke om i en pågående krig i dag, og i hvert fall ikke innenfor akademia.
Kjersti Tokstad
Seniorrådgiver ved PHS og religionsviter fra NTNU Kjersti Tokstad
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er ikke helt lett å få tak i hva Robert Clay Glastad prøver å få frem med innlegget sitt, «Norge og den nye antisemittismen», i Khrono torsdag 14. mars.

Innlegget er uklart og usammenhengende, og Glastad kaster ut mange og løse tråder samt en del påstander som han ikke går nærmere inn på og som delvis står i motsetning til hverandre. Dette gjør han ved å referere til en rekke ulike personer og ytringer — deriblant artisten Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguids debattinnlegg i Aftenposten, et intervju med Ervin Kohn i Klassekampen og filosofer som Julien Benda — og belagt med lenker uten videre kommentarer.

Men ut fra ordlyden i overskriften og det han skriver i konklusjonen, blir det likevel tydelig hva han forsøker å argumentere for, nemlig at Norge er en jødehaterstat og at den angivelige antisemittismen har spredt seg fra akademia til politikken og kulturen. Dette er en ganske drøy påstand, og i tillegg gis det heller ingen tydelige eksempler. Hva består denne antisemittismen i, hvordan kommer den til uttrykk, og hvem er det i akademia, politikken og kulturfeltet som forfekter den? Det holder ikke å mene at «[i]nterseksjonalitet er kilden til vår tids jødehat» uten å begrunne det eller vise den indre sammenhengen mellom dem.

Glastad bringer oss her ikke noe nærmere en forståelse av verken jødehateren eller jødehatet, snarere tvert imot. Han begår den samme feilen han selv advarer mot, nemlig å sause begrepene sammen og ikke klare å skille mellom antisemittisme og kritikk av en stat på et politisk, folkerettslig og humanitært grunnlag.

Vi må faktisk åpent kunne kritisere staten Israel uten frykt for å bli stemplet som antisemitter. Noe annet er intellektuelt uredelig og vitner om en farlig svart–hvitt-tenkning.

Kjersti Tokstad

Bare så det er sagt: Det er ingen tvil om at Norge har en mørk historie med antisemittisme, at det norske embetsverket bidrog til jødeutryddelsene under annen verdenskrig og at jødenes skjebne under krigen lenge bare var en parentes i den norske historieskrivningen. Men verken historien om den norske eller den europeiske antisemittismen kan få definere hva det skal være legitimt å snakke om i en pågående krig i 2023—24, og i hvert fall ikke innenfor akademia. 

Olav Elgvin belyste den akademiske tausheten i møte med Gazakrigen i en kronikk i Klassekampen lørdag 16. mars, hvor han blant annet viste til universitetenes manglende initiativ til å støtte palestinske forskere og studenter, og at bare en liten andel vitenskapelig ansatte har undertegnet oppropene om akademisk boikott. Elgvin mer enn antyder at det ligger en viss frykt bak denne tausheten, og her kan nettopp Glastads påstand om at akademia er fylt av jødehat både bidra til å forsterke en slik taushet og samtidig dreie oppmerksomheten bort fra det faktum at Israel fører en krig i strid med folkeretten og med en påfølgende humanitær katastrofe vi knapt har sett maken til siden annen verdenskrig.

Vi må faktisk åpent kunne kritisere staten Israel uten frykt for å bli stemplet som antisemitter. Noe annet er intellektuelt uredelig og vitner om en farlig svart — hvitt-tenkning: «Enten er du med oss eller mot oss». Det er ingen overraskelse at Netanyahu og hans likesinnede forsøker å true sine kritikere til taushet ved å gi dem merkelappen antisemitter, men det betyr ikke at vi andre skal akseptere en slik retorikk og gi Netanyahu og hans støttespillere definisjonsmakten.

Det pågår en svært opphetet debatt om hvorvidt Israel begår folkemord i Gaza, og her nevner Glastad nærmest i en bisetning at «ICJ tok ikke stilling til anklagen» [fra Sør-Afrika om folkemord] (min klamme). Dette er feil. ICJ tok Sør-Afrikas anklage på dypeste alvor og etterforsker de facto Israel for folkemord. Det er en prosess som sannsynligvis vil ta flere år, men det er altså ikke det samme som at domstolen «ikke tok stilling».

Glastad skriver at vi ikke kan unngå fortiden. Nei, det kan vi ikke, men selv forholder han seg heller selektivt til den. Vi kan ikke snakke om Israel og holocaust i samme åndedrag uten samtidig å snakke om nakba og palestinernes lidelser. Takket være dem som omtales som Israels «nye historikere», som Ilan Pappe, Benny Morris, Shlomo Sand og Avi Shlaim, har vi fått tilgang til langt mer og utfyllende kunnskap om sionismens historie og om tiden før og etter etableringen av Israel som stat.

De nye historikerne bygger sin forskning på dokumenter som ble tilgjengeliggjort i israelske arkiver på midten av 1980-tallet, og med forskningen sin har de revet ned en rekke myter og offisielle sannheter om den israelske nasjonsbyggingen. De som eventuelt har satt de sionistiske pionerene og de første israelske politikerne på en moralsk pidestall, må ha blitt sørgelig skuffet og mange illusjoner fattigere. De israelske historieforskerne avdekket nemlig at sionismen, i likhet med andre ideologier med utspring i det moderne Europa, også var voldelig, nasjonalistisk, rasistisk og ansvarlig for fordrivelser og etnisk rensing, og metodene som sionistene brukte, var sammenlignbare med de andre bevegelsenes metoder.

De som eventuelt har satt de sionistiske pionerene og de første israelske politikerne på en moralsk pidestall, må ha blitt sørgelig skuffet og mange illusjoner fattigere.

Kjersti Tokstad

Nå er riktignok ikke sionismen bare én -isme. Den fantes i flere varianter og avskygninger, men felles for den høyreorienterte og revisjonistiske sionismen på den ene siden og den sosialistiske og mer moderate sionismen på den andre, var at ingen av dem inkluderte en sameksistens med palestinerne.

Den nye staten skulle være utelukkende for jøder, målet var å ta over så mye av palestinernes land og eiendommer som mulig, og alle midler så ut til å være tillatt. Disse ubehagelige sannhetene må det være rom for å snakke om, i hvert fall i akademia.

Og mens vi krangler om begreper og definisjoner og boikott versus ikke boikott, dør enda flere barn i Gaza i en prekær — og fullstendig menneskeskapt — humanitær katastrofe. Fordi Israel nekter å slippe inn vann, mat og medisiner i Gaza, er nå drøyt 1,1 million mennesker på Gazastripen rammet av sult på nivå fem på IPC-skalaen (som er det mest kritiske nivået), mens i overkant av 850 000 andre palestinere er rammet av sult på nivå 4 (det nest kritiske nivået). I tillegg er faren for dødelige epidemier svært stor. 

Glastad burde heller bekymre seg over den kommende sultkatastrofen — som verden per nå ikke ser ut til å makte å avverge — enn over et akademia angivelig fylt av jødehat. Det er en total avsporing.

meninger akademisk boikott antisemittisme robert clay glastad debatt gaza israel kjersti tokstad palestina
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS