Debatt ● MAGNUS Straumann Flesjø
Har det juridiske fakultet mistet troen på dialog?
Det juridiske fakultets beslutning om å avslutte utvekslingsavtalen med Tel Aviv University er et pinlig knefall for en destruktiv aktivisme.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Som mange har fått med seg, vedtok styret ved UiBs juridiske fakultet forrige uke å avslutte sin utvekslingsavtale med Tel Aviv University. Dermed trosset de universitetsstyrets nei til en akademisk boikott av israelske institusjoner. Sammen med 177 andre universiteter utgjorde Tel Aviv University et bredt nettverk av utvekslingsmuligheter over hele verden. Det er altså ikke snakk om noen unik avtale. I løpet av de elleve årene siden avtalen ble inngått, har ni studenter fra fakultetet utvekslet til Tel Aviv. Ingen har kommet den andre veien.
Likevel mente flertallet at det var nødvendig å si opp avtalen. Bakgrunnen er at Tel Aviv University, ifølge forslagsstillerne, «har en rolle i å støtte oppunder Israels krigføring og mulige folkemord». Hva går så denne rollen ut på? Nettsiden det vises til gir informasjon om stipendordningen for universitetets egne studenter som har fått avbrutt studiene som følge av Israels innkalling av reservister. Det er vanskelig å se hvordan en slik stipendordning støtter Israels krigføring i større grad enn andre sivile institusjoner som har tilpasset seg et fullmobilisert israelsk samfunn.
Tel Aviv University er en sivil institusjon, og den aktuelle avtalen tilbyr utveksling for studenter. Realiteten i en oppsigelse er da at kontakt mellom sivile israelere og nordmenn forhindres. Hvilket formål tjener det?
Magnus Straumann Flesjø
Heldigvis er forslaget også begrunnet i et innspill fra professor i folkerett, Terje Einarsen. Ifølge ham, ville en fortsettelse av avtalen «pådra risiko for straffbar medvirkning til folkemord». Så henvender han seg til studentene i styret: «Det bør studentene i styret med et langt liv foran seg vite om». Smak litt på den setningen. Mener virkelig Einarsen at studenter i fakultetets styre, ved å tillate at medstudenter tilbringer et halvår i Tel Aviv, kan straffes for medvirkning til folkemord? Påstanden er så oppsiktsvekkende (og alvorlig) at den fortjener en grundig forklaring. Det fikk den aldri.
Forslagsstillerne innrømmer i et intervju med Advokatbladet at oppsigelsen neppe får noen virkning for situasjonen i Gaza. Mitt spørsmål er da: hva ønsker fakultetet å oppnå? Tel Aviv University er en sivil institusjon, og den aktuelle avtalen tilbyr utveksling for studenter. Realiteten i en oppsigelse er da at kontakt mellom sivile israelere og nordmenn forhindres. Hvilket formål tjener det?
Fred kommer ikke til Midtøsten før israelerne erkjenner behovet for en palestinsk stat. Det avhenger av at omverden motbeviser den israelske befolkningens antagelse om at kun i Israel, under beskyttelsen av et voldsomt IDF, er jøder virkelig velkomne. Å isolere sivile institusjoner, gjør ikke annet enn å forsterke den antagelsen. Det samme gjelder et adjø med israelere på det juridiske fakultet.
Til tross for dette, fremhever forslagsstillerne at saken ikke er et spørsmål om virkninger, men «et internt, etisk anliggende». Premisset synes å være at sakens etiske side kan vurderes isolert, løsrevet fra beslutningens virkninger. Eller som forslagsstillerne selv skriver: «uavhengig av hvilke eksterne konsekvenser en oppsigelse eventuelt kan medføre». Det er et navlebeskuende perspektiv for en samfunnsinstitusjon som bør være mer opptatt av hvordan den former samfunnet enn hvordan den poserer moralsk.
Uansett er spørsmålet om norske og israelske studenter skal få utveksle mellom Bergen og Tel Aviv – ikke om fakultetet er imot krigen. Så hva kommuniserer et nei? Er du israeler, da vil vi ikke ha deg. Og for den norske studenten som kunne tenke seg utveksling til Tel Aviv, det kan vi ikke akseptere. Vedkommende ville jo ha medvirket til folkemord!
