Debatt ● Tanja Storsul

«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider

Universitetenes rolle som uavhengige, åpne kunnskapsinstitusjoner er under press. Kanskje er det nettopp i krevende tider at disse prinsippene har størst betydning?

Vi ser i dag at tilliten til forskning og kunnskap er under press, skriver forfatteren. — Og her kommer et viktig poeng: Tillit til kunnskap svekkes hvis man kan mistenke selektiv offentliggjøring av forskningsresultater.
Tanja Storsul
Prorektor, OsloMet Tanja Storsul
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Diskusjonen om hvordan vi skal fremme forskning med betydning for sikkerhet og beredskap tar noen ganger som utgangspunkt at stadig mer kunnskap må lukkes. Men er det ikke egentlig motsatt? Er det ikke når spenningen mellom land øker og tilliten til kunnskap er under press at det blir særlig viktig å fremme universitetenes sannhetssøken og uavhengige rolle? Og bør vi ikke se etter hvordan vi kan få dette til samtidig som vi møter økt kunnskapsbehov og behov for beskyttelse?

Universiteter i Norge er sivile institusjoner. Uavhengige kunnskapsinstitusjoner er blant grunnpilarene i et demokrati. Universitetene og høyskolene skal utdanne kandidater som samfunnet trenger, og utvikle kunnskap slik at vi kan fatte bedre beslutninger, utvikle nye produkter og tjenester, og øke folks livskvalitet. På samme måte som kandidatene som utdannes kan få jobb både i sivile og militære stillinger, kan kunnskapen ha både sivile og militære anvendelser. 

Det gjelder om det er språk og områdekunnskap, kunnskap om politiske systemer, eller teknologiske nyvinninger.

Universitetene har ansvar for å følge lover og regler. Dette er helt selvfølgelig og gjelder for universiteter og høyskoler som for alle andre virksomheter. Jeg tar det likevel med her fordi det noen ganger bygges opp stråmenn der noen hevder at universiteter ser seg selv over lover, forskrifter og regler. Det er de ikke. Universiteter og høyskoler følger universitets- og høyskoleloven, personvernregelverket, helseforskningsloven, sikkerhetsloven og eksportkontrollforskriften. 

Disse rettskildene har også selvfølgelig orden, der noen «står over andre». Slik er det med lover og regler. Vårt ansvar innebærer blant annet at vi må se til at gode rutiner er på plass og at ansatte har opplæring og hjelp til å følge dem.

Ikke alle har edle hensikter. Universiteter og høyskoler har derfor strenge regler for håndtering av persondata og enda strengere regler for helseforskning.

Tanja Storsul

Ikke alle har edle hensikter. Universiteter og høyskoler har derfor strenge regler for håndtering av persondata og enda strengere regler for helseforskning. Vi passer på bruken av laboratoriene våre, og tilgangen til datasystemene. Dette har blitt stadig viktigere for å beskytte det som er viktig for universitetenes virksomhet. 

Vi ser også at noen typer data kan misbrukes til uønskede militære formål. Vi må derfor stille strenge krav til håndtering og beskyttelse, og vi utvikler systemer og rutiner som styrer hvem som kan få tilgang til både data og laboratorier. Samtidig styrker vi kompetansen i fagmiljøene slik at forskere og støttefunksjoner kan gjøre gode vurderinger av når et prosjekt har data som krever ekstra beskyttelse.

Resultatene må være åpne. Et grunnprinsipp for forskning utført ved universiteter er at resultatene av forskningen skal være åpne. Dette betyr ikke at alt man finner ut må være åpent. For eksempel kan et forskningsprosjekt som ser på forholdet mellom nordlys og vintervær få data som også viser militær aktivitet. Disse dataene skal da ofte beskyttes og hemmeligholdes. Men resultatene, det vil si svaret på forskningsspørsmålet man lurte på, kan som regel like fullt publiseres i vitenskapelige tidsskrifter.

Hvorfor er åpenhet så viktig? Åpenhet om forskningsresultatene er viktig for kvalitetssikring og utvikling av ny kunnskap. Ved at resultatene offentliggjøres kan de etterprøves mot annen kunnskap i et åpent forskningsmiljø. 

Vi ser i dag at tilliten til forskning og kunnskap er under press. Dette er tydeligst i land der politiske ledere er grunnleggende skeptiske til forskningsbasert kunnskap, men tendensene er tydelig også her. Og her kommer et viktig poeng: Tillit til kunnskap svekkes hvis man kan mistenke selektiv offentliggjøring av forskningsresultater. 

Dersom man tilbakeholder noen resultater, kan man da stole på at universitetene ikke også hemmeligholder resultater av annen forskning? Hva med medisinsk forskning? Hva med resultater som kan irritere politisk ledelse, resultater som er kontroversielle for fagforeninger eller arbeidsgivere, eller de som har vært oppdragsgivere til et forskningsprosjekt?

Universitetene har et særlig ansvar for åpenhet. At noe forskning ikke offentliggjøres er ikke noe nytt. Bedrifter gjennomfører forskning der de ikke offentliggjør resultatene fordi de ønsker et fortrinn framfor konkurrentene. Enkelte forskningsinstitutter gjør oppdrag for næringslivet der det er begrensninger på hva som kan offentliggjøres nettopp av denne grunnen. 

Men universitetenes rolle er spesiell. For det første er vi offentlig finansiert. Det er allmennheten som sørger for at vi kan drive med utdanning og forskning. For å gjøre dette så godt som mulig har vi fått tildelt en særlig sterk frihet til selv å velge forskningsspørsmål og metode. Men med denne friheten følger også et særlig ansvar for å offentliggjøre forskningsresultatene. 

Med denne friheten følger også et særlig ansvar for å offentliggjøre forskningsresultatene.

Tanja Storsul

Dette har jeg skrevet om i et tidligere innlegg. Dette ansvaret er med og begrunner den særlige friheten universitetene har. På mange måter er dette å regne som en samfunnskontrakt.

Universitetenes kompetanse kan og bør brukes, også til formål med betydning for sikkerhet og forsvar. Dette omfatter kunnskap om alt fra samfunn og kultur, regioner og språk, til naturvitenskap og teknologi. Det meste av denne forskninga kan skje i regi av universitetene, og resultatene kan være åpne. Noen ganger kan betingelsen om åpne resultater bety at det er prosjekter vi ikke kan ta, på samme måte som vi i dag ikke kan ta oppdrag fra næringslivet dersom de ikke ønsker resultatene offentliggjort. 

Vi kan like fullt samarbeide med virksomheter som driver innen andre rammer, våre ansatte kan ha bistillinger ved institusjoner som ikke er sivile, og noen universiteter har også randsonevirksomheter med andre rammer. Poenget mitt er at universitetene som institusjon har en plikt til å ivareta et prinsipp om åpenhet. Hvis ikke vi — som institusjoner — ivaretar denne plikten står vi i fare for å svekke samfunnets tillit til vår rolle i samfunnet, og til kunnskap.

Så kan det være noen få ganger vi vil måtte trekke i nødbremsen. Et prosjekt kan ha hatt sivile formål, men kan ha vist seg å gi resultater som er så problematiske etter sikkerhetsloven at de ikke kan offentliggjøres. Da vil vi, slik jeg har beskrevet tidligere, etter universitets- og høyskoleloven kunne innvilge utsatt offentliggjøring, men ikke varig hemmelighold. Fordi kunnskapsutviklinga går fort vil dette som regel være tilstrekkelig også i lys av sikkerhetsloven.

Åpenhet er et grunnleggende prinsipp for universiteter. Det er med og legitimerer vår rolle i samfunnet og det er således en viktig del av vår samfunnskontrakt. I tider der mistenksomheten mellom land øker, der tilliten til forskning og kunnskap er under press, der internasjonalt samarbeid er avgjørende for å møte de store samfunnsutfordringene, er åpenhet om kunnskap særlig viktig.

samarbeid oslomet meninger tanja storsul forsvaret forskningspolitikk debatt sikkerhetspolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS