Debatt ● Tanja Storsul

Universitetene bør ikke hemmeligholde forskning på grunn av sikkerhetspolitikk

Norske forskningsmiljøer skal brukes mer til forsvarsrelevant forskning som er skjermet fra offentligheten. Ved universitetene er det imidlertid grenser for hvor hemmelige vi bør være. Manglende åpenhet kan svekke tilliten til forskninga.

Hva står på spill i om samarbeidet mellom universitetssektoren og Forsvaret? Det handler om grunnleggende verdier i forskninga, skriver OsloMets prorektor. — Kvalitetssikring, etterprøvbarhet og dermed også tilliten til forskninga i samfunnet. Kravet om åpenhet er ikke bare til pynt.
Tanja Storsul
Prorektor for forskning og utvikling Tanja Storsul
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Dagens sikkerhetssituasjon stiller nye krav til kunnskap. Mye viktig kompetanse finnes utenfor forsvarssektorens institusjoner. Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har derfor bedt Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet om å utrede hvordan det norske forskningssystemet kan innrettes for å håndtere mer skjermingsverdig og sikkerhetsgradert forskning. Anbefalingen kom før sommeren i rapporten Et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning.

Rapporten tar til orde for økt bruk av sivile forskningsmiljøer til forsvarsrelevant forskning. En hovedanbefaling er at flere institusjoner skal bidra inn i skjermet og gradert forskning. Det foreslås også en ny portefølje i Forskningsrådet; en ny arena for kunnskapssamarbeid; og at koordineringa mellom departementene skal styrkes.

De sivile forskningsmiljøene har viktig kompetanse som kan og bør brukes. Denne kompetansen omfatter alt fra samfunn og kultur og regioner og språk, til naturvitenskap og teknologi. Det finnes allerede mye og godt samarbeid mellom forsvarets forskningsinstitusjoner og sivile institusjoner, der man samarbeider om å utvikle ny kunnskap. 

Det som det tas til orde for nå er at også sivile institusjoner skal gå inn i noen av de skjermede delene av forskninga der det er krav om hemmelighold. Men kan universitetene det? 

Åpenhet om forskningsresultater er et grunnleggende prinsipp for universiteter og høyskoler. Universitets og høyskolelovens §2-2 knytter den akademiske friheten vi har ved våre institusjoner til et ansvar for åpenhet. Paragrafens sjuende ledd lyder:

«Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultatene fra forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som har arbeidsoppgaver som nevnt i femte ledd, har rett til å offentliggjøre resultatene sine og skal sørge for slik offentliggjøring. […] Institusjonen kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som er fastsatt i eller med hjemmel i lov.»

Hvor langt kan så universitetene gå? Jeg mener grensa går ved forskning der resultatene ikke kan offentliggjøres.

Tanja Storsul

Underdalutvalgets utredning om akademisk frihet (NOU 2006:19) lå til grunn for lovfesting av både den individuelle akademiske friheten og åpenhetsforpliktelsen. Undertegnede satt i dette utvalget og våre diskusjoner og anbefalinger var tydelige. Akademisk frihet måtte ses som et «et sammensatt begrep — hvor rettigheter er koplet tett til forpliktelser». Skjerming mot illegitimt påtrykk må ses i sammenheng med åpent innsyn og kritisk etterprøving. En ny lovparagraf ble vedtatt i tråd med dette. 

Kravet om åpenhet er ikke bare til pynt. Det handler om grunnleggende verdier i forskninga: Kvalitetssikring, etterprøvbarhet og dermed også tilliten til forskninga i samfunnet. Hemmelige forskningsresultater vil ikke kunne prøves mot annen kunnskap i et åpent forskningsmiljø. Og hvis man holder noen forskningsresultater hemmelig, kan man da stole på andre? Kunnskapens rolle i samfunnet er under press fra mange fronter. Tillit til kunnskap er viktig i et demokratisk samfunn.

Hvor langt kan så universitetene gå? Jeg mener grensa går ved forskning der resultatene ikke kan offentliggjøres. At forskningsdata, for eksempel personopplysninger, unntas offentlighet håndterer vi daglig. Men ved universitetene bør vi styre unna forskning der vi ikke kan offentliggjøre forskningsresultatene.

Mye kan heldigvis fortsatt være åpent. Svært mye av forskninga — også den med betydning for sikkerhet og forsvar — krever ikke hemmelighold og vil fortsatt kunne publiseres på vanlig måte. Slik forskning gjøres i dag og dette kan og bør økes. I tillegg nevner vedlegget til rapporten muligheten for å bruke doble stillinger og forskningssamarbeid som tilnærminger der universitetenes kompetanse kan brukes. Begge deler er kan gjøres, men stiller svært store krav til både institusjonene og enkeltforskere.

Doble stillinger er vanlig innen mange områder. Forsvarsrelevant forskning kan gjennomføres av forskere i doble stillinger. En universitetsansatt som gjør åpen forskning i sin hovedstilling kan ha en bistilling ved FFI eller et annet forskningsinstitutt som håndterer gradert forskning. Slike bistillinger gjør at universitetsforskeres kompetanse kan komme til nytte i gradert forskning, men uten at universitetene er part i dette. Klare grenser mellom hva en forsker gjør i kraft av hvilket tilsettingsforhold vil da være viktig.

Forskningssamarbeid er en annen mulig løsning. Slike samarbeid kan innebære at forskere fra universiteter og høyskoler bidrar med åpen forskning som kan publiseres, mens dette tas videre til mer spesifikke anvendelser av forsvaret eller for eksempel FFI. Dette stiller igjen store krav til at man klarer å gå opp gode nok skiller mellom hvem som gjør hva under hvilke betingelser. Men, det er i prinsippet mulig.

Dette er et krevende landskap. Det gjelder både for institusjonene og for enkeltforskere. Hvis man ikke går opp klare grenser i prosjekter eller samarbeid er det risiko for at man uforvarende kommer i en situasjon der egne forskingsresultater må holdes hemmelig. Dette bør være en viktig diskusjon i universitets- og høyskolesektoren framover der vi deler erfaringer og utvikler gode modeller. Situasjonen krever at vi har stor oppmerksomhet rundt de dilemmaene som vil kunne oppstå.

forsvaret meninger debatt tanja storsul sikkerhetspolitikk oslomet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 32 millionar til studentar som har praksis

    Sveinung Engeland

    Meir enn 2500 studentar på helse- og sosialutdanningar vil få støtte i årets tildeling av bu- og reisestøtte i samband med praksis. I alt 31,9 millionar kroner blir delt ut.

    Det er dei studentane som har fått praksis lengst unna campus som blir prioriterte, opplyser Kunnskapsdepartementet i ei pressemelding.

    Bakgrunnen for ordninga er at mange studentar må reise langt til praksisplassen sin i helse- og sosialutdanningar. Mangelen på praksisplassar er stor. Når studentane får dekka slike utgifter, betyr det at utdanningsinstitusjonane lettare kan legge opp til praksisplassar lengre vekk frå campus.

    – No får fleire tusen studentar støtte til ein praksisplass, og kommunane kan tiltrekke seg studentar. Det er vinn-vinn for alle, og eit målretta grep for å for å styrke tilgangen på helsepersonell i distriktskommunane. Vi veit at studentar som har vore i praksis i ein kommune, ofte tar jobb der etterpå også, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel.

  • Henjesand blir styreleder i Nokut

    Hege Larsen

    Tidligere BI-rektor, førsteamanuensis Inge Jan Henjesand, blir leder i det nye styret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

    Det nye styret oppnevnes for perioden 1. januar 2025 til 30. juni 2028, skriver Regjeringen i en pressemelding.

    Henjesand etterfølger Lise Iversen Kulbrandstad, professor ved Universitetet i Innlandet, som styreleder i Nokut.

    Også Nina Cecilie Norberg er ny i styret som Kunnskapsdepartementet utnevnte torsdag, ifølge pressemeldingen.

    Saira Basit og Mads Danbolt er gjenvalgt. De øvrige medlemmene var ikke på valg.

    Inge Jan Henjesand blir ny styreleder i Nokut.

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

Powered by Labrador CMS