Debatt ● Kenneth Ruud

Sikkerhetsloven og akademisk frihet

Jeg er usikker på om rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka har misforstått eller er uenige med meg om forskning og sikkerhet. La meg derfor forsøke å tydeliggjøre mine synspunkter.

Ja, vi må forsvare våre liberale demokratiers verdier, som akademisk frihet og muligheten til å etterprøve forskningen, skriver Kenneth Ruud. — Men hvilket etisk ansvar har da institusjonene i sin samhandling med land som ikke deler disse verdiene?
Kenneth Ruud
Administrerende direktør Kenneth Ruud
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg er usikker på om rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka har misforstått eller er uenige med meg når de kommenter Khronos intervju med meg 4. oktober. La meg derfor forsøke å tydeliggjøre mine synspunkter.

Jeg mener ikke at statlige myndigheter skal være en dommer i avveiningen mellom sikkerhetshensyn og akademisk frihet. Tvert imot vektlegger jeg den enkeltes forskers ansvar for å vurdere behovet for å beskytte teknologi og kunnskap, noe også rapporten om et helhetlig forskningssystem trakk frem som viktig.

Kloke vurderinger krever kompetanse hos forskerne, og det må være institusjonenes ansvar å sikre at forskerne har den. Myndighetenes rolle, ivaretatt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), er å vurdere om institusjonene har slike systemer og rutiner på plass. Deler av universitetenes aktivitet kan også falle inn under eksportkontrollregelverket, hvor egne rutiner gjelder.

Stølen og Gornitzka har rett i at sikkerhetshensyn kan bli brukt som brekkstang for å hindre akademisk frihet. Det ser vi i stater som ikke deler våre liberale demokratiske verdier og vi ser også tendenser til dette i land som står oss nærmere.

For enkelte land som ikke deler vårt verdisett, så er ikke akademisk frihet noe man streber mot å sikre. Nettopp derfor er det viktig at vi har et bevisst forhold til intensjonene i sikkerhetsloven, nemlig å sikre Norges evne til handlefrihet og gjennom dette nasjonens evne til å forsvare blant annet den akademiske friheten.

Både akademisk frihet og sikkerhetsloven skal være styrende for universitetenes valg og prioriteringer. Oppstår det konflikt, må likevel sikkerhetsloven settes først, nettopp for å sikre den akademiske friheten. Å være tydelig på dette, vil gjøre det lettere for forskere å navigere når det oppstår dilemmaer.

Oppstår det konflikt, må likevel sikkerhetsloven settes først, nettopp for å sikre den akademiske friheten.

Kenneth Ruud

Jeg er enig med Stølen og Gornitzka i at vi må forsvare våre liberale demokratiers verdier, som akademisk frihet og muligheten til å etterprøve forskningen. Men hvilket etisk ansvar har da institusjonene i sin samhandling med land som ikke deler disse verdiene?

I 2023 introduserte Kina en ny datasikkerhetslov som sier at data som er produsert av universiteter og offentlige kinesiske institusjoner ikke kan sendes ut av landet uten forhåndsgodkjenning fra myndighetene. Hvordan er dette forenlig med kravene om etterprøvbarhet av forskningen? Hva betyr dette for norske institusjoners videre samarbeid med kinesiske universiteter?

Det er flere som peker på at Kina er verdens største produsent av vitenskapelige artikler og at vi av den grunn må samarbeide med Kina. Det er ingen tvil om at det er mange fremragende forskningsmiljøer i Kina, og disse kan norske forskningsmiljøer samarbeide med – men først etter grundige verdivurderinger av teknologien og kompetansen vår, og med et bevisst forhold til trusselbildet.

Kina er i dag en vitenskapelig stormakt gjennom sin størrelse og den enorme økonomiske veksten de har hatt de siste tiårene. Men de er på ingen måte det eneste alternativet hvis vi ønsker å samarbeide med ressurssterke forskningsnasjoner. For eksempel er 11 av Natos 32 medlemsland blant de 20 landene med flest publikasjoner i 2023. Til sammen produserte disse landene 62 prosent flere publikasjoner enn Kina. Burde vi ikke da heller prioritere vårt internasjonale samarbeid innen sensitive områder mot de landene som deler det vi mener er helt sentrale verdier og som ønsker å forsvare akademisk frihet?

Videre til spørsmålet om krig og bærekraft. Jeg er helt enig i at krig er alt annet enn bærekraftig, noe jeg var tydelig på i Khronos intervju med meg. Forsvarsjefen ser også på klimaendringene som en av de to eksistensielle truslene menneskeheten står overfor. Derfor er det stor vekt på bærekraft og redusert klimaavtrykk i forsvarssektoren og i den nye langtidsplanen. Det er det også hos våre allierte.

Stølen og Gornitzka sier at økte investeringer i forsvarsforskning ikke vil løse klimaendringer eller andre prekære globale kriser. Det er selvfølgelig korrekt, men satt på spissen: Mener de at dersom et land invaderes med makt, så skal dette landet ikke evne å forsvare seg fordi man heller bør prioritere det globale bærekraftsansvaret? Jeg tror vi alle skulle ønske det ikke fantes land som er villig til å bruke militærmakt for å oppnå sine politiske mål, men når dette ikke er tilfelle, må vi gjøre det vi kan for at krig ikke er et realistisk valg for en aggressor, inkludert å gjøre det vi kan for å beholde det teknologiske forspranget.

Fred og samarbeid er sentrale bærekraftsmål, men vi må innse at enkelte nasjoner i dag ikke støtter opp om disse og andre sentrale bærekraftsmål, som likestilling mellom kjønnene, anstendig arbeid, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Russlands krigføring i Ukraina og kinesisk bruk av økonomiske og politiske maktmidler er snarere drevet med utgangspunkt i et ønske om en verdensorden hvor det er den sterkest rett som gjelder.

Vil en slik verdensorden bidra til at vi når bærekraftsmålene? Og hvis ikke, hvordan forholder vi oss til det?

forskningssamarbeid sikkerhetsloven forsvaret forsvarets forskningsinstitutt hemmelighold kenneth ruud meninger forskningspolitikk debatt sikkerhetspolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nytt samarbeid for unge forskere

    Elise Lystad

    Konkurransen Unge Forskere (KUF) og CAS – Senter for grunnforskning inngår samarbeid, melder førstnevnte på sin nettside.

    Med det nye samarbeidet kan KUF opprette en ny pris, kalt CAS Grunnforskningspris.

    Grunnforskning defineres som eksperimentell eller teoretisk aktivitet ment til å avdekke ny kunnskap om observerbare fakta og underliggende fenomener, skriver KUF. Primært er den drevet av nysgjerrighet.

    KUF drives av Akademiket for yngre forskere, med hensikt å skape begeistring og engasjement for forskning hos unge. Elever på ungdoms- eller videregående skole kan søke, og må være fylt 13 år i kalenderåret konkurransen gjennomføres i.

  • Bergen Arkitekthøgskole akkreditert

    Elise Lystad

    Bergen Arkitekthøgskole (BAS) har nå fått akkreditering som høyskole etter at Nokut godkjente det systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonen, skriver Nokut.

    – Vi vil gratulere BAS med institusjonsakkrediteringen, som innebærer at de vil få større fullmakter til selv å kunne akkreditere studieprogrammer. Godkjenningen fra Nokut betyr at BAS nå kan søke Kunnskapsdepartementet om endret institusjonskategori. Det endelige vedtaket om endret status gjøres av Kongen i statsråd, sier direktør i Nokut Kristin Vinje i en pressemelding.

    Akkrediteringen som høyskole innebærer at institusjonen nå kan akkreditere egne studietilbud på bachelornivå.

    En sakkyndig komite har vurdert BAS sin søknad om akkreditering, og saken ble behandlet av Nokuts styre i februar. Der vedtok styret at akredditering kan gis når systematisk kvalitetsarbeid er godkjent. Det gjorde Nokut forrige uke.

    I vurderingen fra den sakkyndige komiteen vises det til at “BAS bidrar med forsknings- og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet, og at høyskolen har markert seg i internasjonale sammenhenger”.

  • Ny utfordrer i Unio-valg

    Elise Lystad

    Kristian Mollestad, som er Forskerforbundets nestleder, stiller nå som lederkandidat for toppvervet i Unio, melder Forskerforum.

    — Det er Unios medlemmer som bærer velferdsstaten vår. Der har Unio en kjempeviktig rolle, og det er vi som skal bli hørt og lyttet til i første omgang når det gjelder utviklingen av velferdsstaten, og ikke minst offentlig sektor i et vidt begrep, sier han.

    Det er totalt tre kandidater til vervet. I tillegg til Mollestad stiller leder i Forskerforbundet Guro Lind og tidligere leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

  • Vant dekan­valg

    Sveinung Engeland

    Hans Jacob Rønold blir ny dekan på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

    Han vant dekanvalget med 59,24 prosent av stemmene, mens motkandidat Pål Barkvoll en oppslutning på fikk 40,76 prosent, skriver Uniforum.

    Portrett Hans Jacob Rønold
    Hans Jacob Rønold

    Rønold fikk hele 83.65 prosent av studentstemmene, og 51,1 prosent av de ansattes stemmer.

    Rønold er i dag prodekan for studier og undervisning under nåværende dekan Tiril Willumsen. Janne Reseland, som blir ny prorektor for forskning, er visedekan for forskning og forskerutdanning.

    Anders Verket blir visedekan for etter- og videreutdanning, Qalbi Khan studiedekan for prekliniske fag og Tove Wigen studiedekan for kliniske fag.

  • Topptung konferanse om Kinasamarbeid

    Elise Lystad

    I går gjennomførte Kunnskapsdepartementet den 8. rundebordskonferansen om Kinasamarbeid, med god tilstedeværelse fra akademia, melder de i en pressemelding.

    Institutt for Energiteknikk (IFE) og forskningsinstituttet Norce var vertskap for Rundebordskonferansen i går, da akademia, myndigheter og næringsliv møttes for å utveksle erfaring og kunnskap. Der ble særlig dilemmaer rundt samarbeid med høyrisikoland, spesifikt Kina, diskutert.

    Deltakerne fra universiteter og institutt var samstemte: de ser ikke for seg en fremtid der samarbeid med Kina kan utelukkes.

    — Det handler ikke om hvorvidt man skal samarbeide med Kina, men hvordan, sier Nils Morten Huseby, administrerende direktør i IFE.

    I tillegg til universitetsledere fra de største utdanningsinstitusjonene, kom også deltakere fra Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet, Forsvars­departementet, Energidepartementet, Forskningsrådet og PST.

    — Utviklingen i dialogene og forståelsen av hverandres perspektiver har vært enorm, og det er nå en dypere forståelse mellom akademia og sikkerhetsaktører, sier ekspedisjonssjef Anne Line Wold fra Kunnskapsdepartementet.

    Camilla Stoltenberg, konsernsjef for Norce, syns dette var en svært lærerik dag med gode innlegg og utveksling av konkrete erfaringer.

    Rundebordskonferansen arrangeres to ganger i året i regi av Kunnskapsdepartementet. Det var to spørsmål som var tema denne gangen. Det ene var hvordan norske forskningsmiljøer kan samarbeide med kinesiske aktører, samtidig som de ivaretar kravene til forsvarlig risikohåndtering. Det andre er hvordan Norge kan sikre tilgang til nøkkelkompetanse og ressurser i tråd med lovverk og sikkerhetsanbefalinger.

    Fra venstre Camilla Stoltenberg, Nils Morten Huseby og Anne Line Wold på konferanse.



  • Mastergrad åpner for 16 nordiske programmer

    Elise Lystad

    Nå kvalifiserer 16 nordiske bachelorgrader til å kunne søke seg inn på master i sammenliknende politikk hos Universitetet i Bergen (UiB), melder universitetet selv.

    Målet er å øke søkertall fra nordiske naboland. Gjennom sommeren har derfor Institutt for sammenliknende politikk ved UiB gått gjennom innholdet i bachelorgrader innen statsvitenskapelige fag fra Danmark, Sverige og svensktalende deler av Finland.

    — En slik liste gir forutsigbarhet for studentene fra andre universitet og høyskoler som er interessert i master på Sampol, sier undervisningsleder Kjetil Evjen.

    — Vi har i flere år opplevd gode søkertall til master på Sampol fra studenter utenfor UiB. Visse år så har opptil 1/3 av de nye studentene kommet fra andre universiteter, sier instituttleder Leiv Marsteintredet.

  • Fransk forsker dømt til fengsel i Russland

    Elise Lystad

    Denne uken kom straffeutmålingen mot en fransk forsker som ble arrestert i Russland i juni, melder Times Higher Education.

    — Frankrike ber om Laurent Vinatiers umiddelbare løslatelse, og oppfordrer russiske myndigheter til å oppheve loven om utenlandske agenter, skriver fransk utenriksdepartement i en uttalelse.

    Franske Laurent Vinatier er dømt til tre år i fengsel for brudd på en russisk lov om utenlandske agenter. Russiske myndigheter mener at Vinatier har tilgang på militær informasjon som kan ha verdi for utenlandske etterretningstjenester, og derfor skulle registrert sin virksomhet hos justisdepartementet.

    Vinatier er ekspert på postsovjetiske stater og har jobbet for den ideelle organisasjonen Centre for Humanitarian Dialogue.

    Loven om utenlandske agenter innebærer at en utenlandsk person må kontakte russisk justisdepartement dersom de er involvert i politisk aktivitet eller samler inn militær informasjon samtidig med at de får midler fra utlandet.

  • Nord får 35 millioner til EU-prosjekt

    Elise Lystad

    EU har tildelt 35 millioner kroner til et stort internasjonalt forskningsprosjekt ledet av Nord universitet, skriver universitetet i en pressemelding.

    Med tildelingen fra Horisont Europa skal kunstnere og akademikere fra 12 land forske på kulturelt demokrati. Det betyr at forskerne vil sikre at alle samfunnsgrupper har lik mulighet til å delta i og påvirke kulturlivet.

    Prosjektet heter Intracomp og varer i tre år. Nicholas Rowe, professor i dansestudier ved Nord universitet og Universitetet i Auckland, leder prosjektet.

    — Hvilken rolle spiller kunst- og kulturutdanning i en tid med tvungen masseforflytning? Etter hvert som vi ser effekter av klimaendringer, miljømessige katastrofer, politisk ustabilitet og økonomisk kollaps, vil samarbeid og deltakelse gjennom kunst og kultur ha stor innvirkning på sosial inkludering, mangfold og likestilling, sier Rowe.

    — Vi må etablere et mer rettferdig rom for kulturelt samarbeid som utfordrer hvordan eurosentriske kulturelle idealer har dominert verden, og gir alle mennesker og alle kulturer et sted å høre hjemme.

    Fra venstre, Nord universitets prosjektdeltakere i Intracomp: førsteamanuensis Runa Hestad Jenssen, seniorrådgiver Hanne Silje Hauge, professor Nicholas Rowe (prosjektleder), førsteamanuensis Tove M. Ness, professor Wenche Rønning og prosjektøkonom Paulina Zvezdova.
Powered by Labrador CMS