Debatt ● Kenneth Ruud

Sikkerhetsloven og akademisk frihet

Jeg er usikker på om rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka har misforstått eller er uenige med meg om forskning og sikkerhet. La meg derfor forsøke å tydeliggjøre mine synspunkter.

Ja, vi må forsvare våre liberale demokratiers verdier, som akademisk frihet og muligheten til å etterprøve forskningen, skriver Kenneth Ruud. — Men hvilket etisk ansvar har da institusjonene i sin samhandling med land som ikke deler disse verdiene?
Kenneth Ruud
Administrerende direktør Kenneth Ruud
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg er usikker på om rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka har misforstått eller er uenige med meg når de kommenter Khronos intervju med meg 4. oktober. La meg derfor forsøke å tydeliggjøre mine synspunkter.

Jeg mener ikke at statlige myndigheter skal være en dommer i avveiningen mellom sikkerhetshensyn og akademisk frihet. Tvert imot vektlegger jeg den enkeltes forskers ansvar for å vurdere behovet for å beskytte teknologi og kunnskap, noe også rapporten om et helhetlig forskningssystem trakk frem som viktig.

Kloke vurderinger krever kompetanse hos forskerne, og det må være institusjonenes ansvar å sikre at forskerne har den. Myndighetenes rolle, ivaretatt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), er å vurdere om institusjonene har slike systemer og rutiner på plass. Deler av universitetenes aktivitet kan også falle inn under eksportkontrollregelverket, hvor egne rutiner gjelder.

Stølen og Gornitzka har rett i at sikkerhetshensyn kan bli brukt som brekkstang for å hindre akademisk frihet. Det ser vi i stater som ikke deler våre liberale demokratiske verdier og vi ser også tendenser til dette i land som står oss nærmere.

For enkelte land som ikke deler vårt verdisett, så er ikke akademisk frihet noe man streber mot å sikre. Nettopp derfor er det viktig at vi har et bevisst forhold til intensjonene i sikkerhetsloven, nemlig å sikre Norges evne til handlefrihet og gjennom dette nasjonens evne til å forsvare blant annet den akademiske friheten.

Både akademisk frihet og sikkerhetsloven skal være styrende for universitetenes valg og prioriteringer. Oppstår det konflikt, må likevel sikkerhetsloven settes først, nettopp for å sikre den akademiske friheten. Å være tydelig på dette, vil gjøre det lettere for forskere å navigere når det oppstår dilemmaer.

Oppstår det konflikt, må likevel sikkerhetsloven settes først, nettopp for å sikre den akademiske friheten.

Kenneth Ruud

Jeg er enig med Stølen og Gornitzka i at vi må forsvare våre liberale demokratiers verdier, som akademisk frihet og muligheten til å etterprøve forskningen. Men hvilket etisk ansvar har da institusjonene i sin samhandling med land som ikke deler disse verdiene?

I 2023 introduserte Kina en ny datasikkerhetslov som sier at data som er produsert av universiteter og offentlige kinesiske institusjoner ikke kan sendes ut av landet uten forhåndsgodkjenning fra myndighetene. Hvordan er dette forenlig med kravene om etterprøvbarhet av forskningen? Hva betyr dette for norske institusjoners videre samarbeid med kinesiske universiteter?

Det er flere som peker på at Kina er verdens største produsent av vitenskapelige artikler og at vi av den grunn må samarbeide med Kina. Det er ingen tvil om at det er mange fremragende forskningsmiljøer i Kina, og disse kan norske forskningsmiljøer samarbeide med – men først etter grundige verdivurderinger av teknologien og kompetansen vår, og med et bevisst forhold til trusselbildet.

Kina er i dag en vitenskapelig stormakt gjennom sin størrelse og den enorme økonomiske veksten de har hatt de siste tiårene. Men de er på ingen måte det eneste alternativet hvis vi ønsker å samarbeide med ressurssterke forskningsnasjoner. For eksempel er 11 av Natos 32 medlemsland blant de 20 landene med flest publikasjoner i 2023. Til sammen produserte disse landene 62 prosent flere publikasjoner enn Kina. Burde vi ikke da heller prioritere vårt internasjonale samarbeid innen sensitive områder mot de landene som deler det vi mener er helt sentrale verdier og som ønsker å forsvare akademisk frihet?

Videre til spørsmålet om krig og bærekraft. Jeg er helt enig i at krig er alt annet enn bærekraftig, noe jeg var tydelig på i Khronos intervju med meg. Forsvarsjefen ser også på klimaendringene som en av de to eksistensielle truslene menneskeheten står overfor. Derfor er det stor vekt på bærekraft og redusert klimaavtrykk i forsvarssektoren og i den nye langtidsplanen. Det er det også hos våre allierte.

Stølen og Gornitzka sier at økte investeringer i forsvarsforskning ikke vil løse klimaendringer eller andre prekære globale kriser. Det er selvfølgelig korrekt, men satt på spissen: Mener de at dersom et land invaderes med makt, så skal dette landet ikke evne å forsvare seg fordi man heller bør prioritere det globale bærekraftsansvaret? Jeg tror vi alle skulle ønske det ikke fantes land som er villig til å bruke militærmakt for å oppnå sine politiske mål, men når dette ikke er tilfelle, må vi gjøre det vi kan for at krig ikke er et realistisk valg for en aggressor, inkludert å gjøre det vi kan for å beholde det teknologiske forspranget.

Fred og samarbeid er sentrale bærekraftsmål, men vi må innse at enkelte nasjoner i dag ikke støtter opp om disse og andre sentrale bærekraftsmål, som likestilling mellom kjønnene, anstendig arbeid, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Russlands krigføring i Ukraina og kinesisk bruk av økonomiske og politiske maktmidler er snarere drevet med utgangspunkt i et ønske om en verdensorden hvor det er den sterkest rett som gjelder.

Vil en slik verdensorden bidra til at vi når bærekraftsmålene? Og hvis ikke, hvordan forholder vi oss til det?

forskningssamarbeid sikkerhetsloven forsvaret forsvarets forskningsinstitutt hemmelighold kenneth ruud meninger forskningspolitikk debatt sikkerhetspolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS