Debatt ● johan Giertsen
Retten utvidet fuskebegrepet uten dekning i loven
Jussprofessor Johan Giertsen mener Oslo tingrett går lenger enn de har hjemmel for når de dømte en student for selvplagiering. Han mener forskriften til Høgskolen i Innlandet er mangelfull og at den kan være ugyldig.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I Oslo tingretts dom i saken som en student ved Høgskolen i Innlandet reiste mot Staten etter å ha blitt utestengt på grunn av gjenbruk av egen tekst, ble det avgjørende spørsmålet formulert som om studenten handlet «i strid med eksamensreglementet» ved Høgskolen. Tingretten besvarte spørsmålet bekreftende. Utestengelsen i to semestre ble opprettholdt.
Tingrettens dom kan ikke bli stående.
For det første sier forskriften ved Høgskolen i Innlandet § 8-1 at «referanser på alle anvendte kilder, inkludert eget arbeid, skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som fusk, uavhengig av kilden». Forskriftens tekst er unntaksfri, og har ingen kobling til at besvarelsene må være brudd på etiske krav i akademia for å lede til fusk.
For det andre åpnes det ikke for å vurdere om en besvarelse kan ha tilstrekkelig selvstendighet selv om en henvisning mangler. Slik Høgskolen i Innlandet har formulert forskriften, blir det ikke et skille mellom det uredelige på den ene siden og slurv på den andre. En slik forskrift kan ikke håndheves bokstavelig.
For det tredje definerer universitets- og høyskoleloven ikke «fusk». Det bør da sees hen til forskningsetikkloven som gjelder for vitenskapelig ansatte, gitt at krav til akademisk skriving ikke kan være strengere for studenter enn professorer. Forskningsetikklovens kriterium er ikke «fusk», men «uredelighet». I § 8 defineres «vitenskapelig uredelighet» som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer».
To reservasjoner er sentrale; (i) for uredelighet kreves brudd på «anerkjente forskningsetiske normer», og (ii) bruddet må være «alvorlig». Lignende reservasjoner må innfortolkes i universitets- og høyskolelovens fuskebegrep og institusjonenes forskrifter. Praktiseres regelverket slik, må også marginen for slurv og glemsomhet være større for studenter enn professorer og andre ansatte.
Oslo tingrett la ikke slike reservasjoner inn i universitets- og høyskoleloven § 4-7 om «fusk». Retten har med det reelt utvidet fuskebegrepet uten dekning i loven. Forskrifter fra institusjonene som ikke inneholder nødvendige reservasjoner kan være ugyldige.
Forskningsetikkloven viser blant annet til «plagiering». Lovforarbeidene viser til at kjernen er tyveri av en annens åndsverk, ved å la en annens tekst fremstå som sin egen uten å oppgi kilde.
Retten har med det reelt utvidet fuskebegrepet uten dekning i loven. Forskrifter fra institusjonene som ikke inneholder nødvendige reservasjoner kan være ugyldige.
Jussprofessor Johan Giertsen
Forarbeidene drøftet «dobbeltpublisering» («selvplagiat») i Prop.158 L (2015–2016). Dette «vil ikke i seg selv innebære et plagiat, men i enkelte tilfeller vil det kunne innebære et brudd på nyhetsnormen. For å unngå dette vil en forsker i enkelte tilfeller måtte henvise til egne, tidligere publiseringer. … Dette vil måtte vurderes konkret». Forskningsetikkloven har derfor en særlig høy terskel for om gjenbruk av egen tekst er et normbrudd.
Den nyanserte vurderingen av gjenbruk som forskningsetikkloven viser til for professorer og andre ansatte, må gjelde tilsvarende for studenter, og studenter må ha en bredere margin for misforståelser av etiske krav enn ansatte.
Forskningsetikklovens forarbeider gir også vitenskapelig ansatte en margin som verken finnes i forskriften i Høgskolen i Innlandet eller i Oslo tingretts dom: «Også den som har gode hensikter, kan trå feil, uten at det nødvendigvis bør føre til et uredelighetsstempel. Dette gjelder særlig dersom handlingen ikke framtrer som et mønster, men mer som et enkeltstående feilgrep.»
Styret ved Høgskolen i Innlandet bør etter dette vurdere om vedtaket om å utestenge studenten i to semestre bør omgjøres til studentens gunst.
Styrene ved andre institusjoner bør gå igjennom saker om gjenbruk av egen tekst fra de senere år, og vurdere om sanksjoner bør omgjøres til gunst for studentene, ved å frafalle sanksjonen eller gi en mildere sanksjon.
Vi kan ikke ha det slik at studenters liv settes på vent i inntil ett år for «forseelser» som ikke ville blitt sanksjonert etter forskningsetikkloven overfor professorer og andre ansatte.
