Opprop

«Massiv interesse» for opprop mot selv­plagieringsdom

I et åpent brev oppfordrer Gisle Selnes og Bjørn Myskja Høgskolen i Innlandet til å ta en kritisk gjennomgang av regelverket i selvplagieringssaker.

Bjørn Myskja (til v.) og Gisle Selnes har startet en underskriftskampanje for å
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert

— Interessen har vært massiv, sier professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Gisle Selnes.

Han har, sammen med NTNU-professor Bjørn K. Myskja, skrevet et åpent brev til Høgskolen i Innlandet og Felles klagenemnd.

Begge har engasjert seg i saken der en student ved Høgskolen i Innlandet ble tatt for fusk etter at hun brukte to lengre avsnitt fra en ikke-tellende eksamensbesvarelse på en konteeksamen.

Professorene har bedt faste og midlertidige ansatte ved norske universiteter og høgskoler som støtter studentens sak om å skrive under på brevet.

Oppropet har samlet inn flere hundre underskrifter. Fredag 19. mai klokken 12.00 hadde 343 underskrevet brevet enten ved å gi inn på Opprop.net, eller man har sendt sin underskrift direkte til initiativtakerne.

Fikk ikke medhold

Saken begynte med at studenten strøk i et årsstudium-emne i praktisk pedagogisk utdanning våren 2021. Det påfølgende semesteret avla studenten en kontinuasjonseksamen, populært kalt konteeksamen. Her gjenbrukte hun to lengre avsnitt på 341 ord fra den forrige eksamen.

Avsnittene hadde ifølge plagiatkontrollverktøyet Ouriginal en tekstlikhet på 72 og 98 prosent.

Studenten ble felt i den lokale klagenemnda ved høgskolen, i Felles klagenemnd, og da hun tok saken til Oslo tingrett, fikk hun heller ikke medhold.

Nettopp det at teksten som ble gjenbrukt fra en tidligere eksamen som studenten ikke hadde fått godkjent, har blitt møtt med reaksjoner.

«Å bygge videre på notater og annen egenprodusert tekst man ikke har publisert eller fått uttelling for på annet vis, kan vanskelig anses som et grovt tillitsbrudd», skriver Selnes og Mykja i brevet.

— Dette er en spesiell sak, og jeg har ikke vært borti en lignende sak tidligere. Saken samlet for meg noen ulike trekk ved dagens akademia som stivbeint regelverk, byråkrati og lite faglig involvering. Det er en overreaksjon på noe som oppfattes som en liten forseelse, hvis det er en forseelse i det hele tatt, sier Selnes.

Skaper reaksjoner

I tillegg til å be meningsfeller skrive under på oppropet, har Selnes og Myskja bedt om en kommentar om hvorfor vedkommende støtter det.

Flere peker på at regelverket ikke er rettferdig.

«Jeg mener at en tekst som ikke er publisert eller gått inn i et studieforløp tidligere fordi den er forkastet, må kunne bearbeides og brukes som utgangspunkt for et nytt arbeid. Dette er ikke plagiering etter min vurdering. Dommen bør omgjøres», skriver førsteamanuensis i engelsk Hilde Gjermundsen, førsteamanuensis NTNU.

«Det er urimelig ikke å kunne benytte seg av egen tekst, når denne teksten verken er publisert eller gitt uttelling tidligere i studieforløpet», jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg.

Professor Myskja forteller at mange har reagert på saken.

— Denne saken viser at regelverket er problematisk, men også forståelsen av det. Det bryter med en slags praksis for hva vi opplever som rimelig, som også strider mot mye av det vi gjør på universitetet. Reglene virker som rigide og gir ikke rom for skjønnet vi vanligvis opererer med, sier Myskja.

Ønsker et kritisk blikk

Selnes og Myskja skriver videre i sitt åpne brev at de er klar over at høgskolens forskrift inneholder bestemmelser om at det å «benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger» regnes som fusk.

«Dette er uheldig fordi det ikke skiller mellom underkjente og beståtte besvarelser. At studenter ikke skal få dobbel uttelling på et arbeid, er en selvfølge. Men at det skal innebære fusk og grunnlag for utvisning i to semestre å unnlate å henvise til egne tekster som verken er publisert eller har gitt uttelling i studieløpet, bryter med etablert praksis og innebærer en urimelig mistenkeliggjøring av studentene», skriver Selnes og Myskja.

De ønsker nå at høgskolen og Felles klagenemnd tar en kritisk gjennomgang av deres forståelse av regelverket i disse sakene.

«Ingen er tjent med at studenter straffes for handlinger som andre studenter så vel som vitenskapelig ansatte rutinemessig utfører. Det bidrar til å undergrave fellesskapet mellom studenter og undervisere som utgjør en av universitetets bærende ideer».

Professor i sosiologi ved Høgskolen i Innlandet, Roar Høstaker, mener også at denne formen for selvplageringen ikke bør straffes. I et debattinnlegg i Khrono skriver Høstaker:

«Sjølv har eg sjølvplagiert ved å omsette avsnitt frå eit språk til eit anna, sidan eg publiserer både på engelsk og norsk. Skal så ein student straffast for det som er berre mildt kritisert mellom vitskapleg tilsette? Dette verkar heilt urimeleg og sjølvplagiat er ikkje eingong nemnt i dei Forskingsetiske retningslinjene».

Ankefristen nærmer seg

Prorektor for utdanning ved Høgskolen i Innlandet, Stine Grønvold, sier i en skriftlig kommentar til Khrono at de tar oppropet til etterretning.

— Vi registrerer at mange har meninger om hvordan eksamensreglementet vårt burde være. Det endrer likevel ikke det faktum at reglementet hos oss — som hos mange universiteter og høgskoler — inneholder krav om å oppgi kilde når en student på eksamen gjenbruker materiale som vedkommende har levert tidligere, skriver hun i en e-post.

Hun legger til at saken som er utgangspunkt for oppropet, er prøvd i høgskolens nemnd for studentsaker, i Felles klagenemnd og deretter i Oslo tingrett.

— Alle har funnet at det har skjedd regelbrudd, og har vurdert utestengning som en forholdsmessig konsekvens, skriver Grønvold.

Fristen for å anke dommen fra Oslo tingrett er fire uker. Det betyr at ankefristen er lørdag 20. mai.

Khrono har vært i kontakt med studentens advokat Magnus Stray Vyrje. Han har ikke hatt anledning til å kommentere saken nå.

gisle selnes fusk bjørn myskja nyheter opprop høgskolen i innlandet selvplagiering
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS