«Massiv interesse» for opprop mot selv­plagieringsdom

— Interessen har vært massiv, sier professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Gisle Selnes.

Han har, sammen med NTNU-professor Bjørn K. Myskja, skrevet et åpent brev til Høgskolen i Innlandet og Felles klagenemnd.

Begge har engasjert seg i saken der en student ved Høgskolen i Innlandet ble tatt for fusk etter at hun brukte to lengre avsnitt fra en ikke-tellende eksamensbesvarelse på en konteeksamen.

Professorene har bedt faste og midlertidige ansatte ved norske universiteter og høgskoler som støtter studentens sak om å skrive under på brevet.

Oppropet har samlet inn flere hundre underskrifter. Fredag 19. mai klokken 12.00 hadde 343 underskrevet brevet enten ved å gi inn på Opprop.net, eller man har sendt sin underskrift direkte til initiativtakerne.

Debatt ● Bjørn Myskja

«Selvplagiering» – hva er problemet?

Fikk ikke medhold

Saken begynte med at studenten strøk i et årsstudium-emne i praktisk pedagogisk utdanning våren 2021. Det påfølgende semesteret avla studenten en kontinuasjonseksamen, populært kalt konteeksamen. Her gjenbrukte hun to lengre avsnitt på 341 ord fra den forrige eksamen.

Avsnittene hadde ifølge plagiatkontrollverktøyet Ouriginal en tekstlikhet på 72 og 98 prosent.

Studenten ble felt i den lokale klagenemnda ved høgskolen, i Felles klagenemnd, og da hun tok saken til Oslo tingrett, fikk hun heller ikke medhold.

Nettopp det at teksten som ble gjenbrukt fra en tidligere eksamen som studenten ikke hadde fått godkjent, har blitt møtt med reaksjoner.

«Å bygge videre på notater og annen egenprodusert tekst man ikke har publisert eller fått uttelling for på annet vis, kan vanskelig anses som et grovt tillitsbrudd», skriver Selnes og Mykja i brevet.

— Dette er en spesiell sak, og jeg har ikke vært borti en lignende sak tidligere. Saken samlet for meg noen ulike trekk ved dagens akademia som stivbeint regelverk, byråkrati og lite faglig involvering. Det er en overreaksjon på noe som oppfattes som en liten forseelse, hvis det er en forseelse i det hele tatt, sier Selnes.

Fusk

Professor ut mot selv­plagieringsdom: — Saken virker helt vill

Skaper reaksjoner

I tillegg til å be meningsfeller skrive under på oppropet, har Selnes og Myskja bedt om en kommentar om hvorfor vedkommende støtter det.

Flere peker på at regelverket ikke er rettferdig.

«Jeg mener at en tekst som ikke er publisert eller gått inn i et studieforløp tidligere fordi den er forkastet, må kunne bearbeides og brukes som utgangspunkt for et nytt arbeid. Dette er ikke plagiering etter min vurdering. Dommen bør omgjøres», skriver førsteamanuensis i engelsk Hilde Gjermundsen, førsteamanuensis NTNU.

«Det er urimelig ikke å kunne benytte seg av egen tekst, når denne teksten verken er publisert eller gitt uttelling tidligere i studieforløpet», jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg.

Professor Myskja forteller at mange har reagert på saken.

— Denne saken viser at regelverket er problematisk, men også forståelsen av det. Det bryter med en slags praksis for hva vi opplever som rimelig, som også strider mot mye av det vi gjør på universitetet. Reglene virker som rigide og gir ikke rom for skjønnet vi vanligvis opererer med, sier Myskja.

Ønsker et kritisk blikk

Selnes og Myskja skriver videre i sitt åpne brev at de er klar over at høgskolens forskrift inneholder bestemmelser om at det å «benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger» regnes som fusk.

«Dette er uheldig fordi det ikke skiller mellom underkjente og beståtte besvarelser. At studenter ikke skal få dobbel uttelling på et arbeid, er en selvfølge. Men at det skal innebære fusk og grunnlag for utvisning i to semestre å unnlate å henvise til egne tekster som verken er publisert eller har gitt uttelling i studieløpet, bryter med etablert praksis og innebærer en urimelig mistenkeliggjøring av studentene», skriver Selnes og Myskja.

De ønsker nå at høgskolen og Felles klagenemnd tar en kritisk gjennomgang av deres forståelse av regelverket i disse sakene.

«Ingen er tjent med at studenter straffes for handlinger som andre studenter så vel som vitenskapelig ansatte rutinemessig utfører. Det bidrar til å undergrave fellesskapet mellom studenter og undervisere som utgjør en av universitetets bærende ideer».

Professor i sosiologi ved Høgskolen i Innlandet, Roar Høstaker, mener også at denne formen for selvplageringen ikke bør straffes. I et debattinnlegg i Khrono skriver Høstaker:

«Sjølv har eg sjølvplagiert ved å omsette avsnitt frå eit språk til eit anna, sidan eg publiserer både på engelsk og norsk. Skal så ein student straffast for det som er berre mildt kritisert mellom vitskapleg tilsette? Dette verkar heilt urimeleg og sjølvplagiat er ikkje eingong nemnt i dei Forskingsetiske retningslinjene».

rettssak

Ble anklaget for å skrive av sin egen eksamen — tapte i retten

Ankefristen nærmer seg

Prorektor for utdanning ved Høgskolen i Innlandet, Stine Grønvold, sier i en skriftlig kommentar til Khrono at de tar oppropet til etterretning.

— Vi registrerer at mange har meninger om hvordan eksamensreglementet vårt burde være. Det endrer likevel ikke det faktum at reglementet hos oss — som hos mange universiteter og høgskoler — inneholder krav om å oppgi kilde når en student på eksamen gjenbruker materiale som vedkommende har levert tidligere, skriver hun i en e-post.

Hun legger til at saken som er utgangspunkt for oppropet, er prøvd i høgskolens nemnd for studentsaker, i Felles klagenemnd og deretter i Oslo tingrett.

— Alle har funnet at det har skjedd regelbrudd, og har vurdert utestengning som en forholdsmessig konsekvens, skriver Grønvold.

Fristen for å anke dommen fra Oslo tingrett er fire uker. Det betyr at ankefristen er lørdag 20. mai.

Khrono har vært i kontakt med studentens advokat Magnus Stray Vyrje. Han har ikke hatt anledning til å kommentere saken nå.

Universitetet i Oslo

Hun ble utestengt for fusk. Så oppdaget hun feilen som snudde saken opp ned