Kaller selvplagiat-praksis urimelig og meningsløs

Saken til studenten ved Høgskolen i Innlandet har opprørt mange ansatte og studenter ved universiteter og høgskoler.

Hun ble tatt for fusk etter at hun brukte to lengre avsnitt fra en ikke-tellende eksamensbesvarelse på en konteeksamen. Studenten ble utestengt i to semestre etter at den lokale klagenemnda og Felles klagenemnd vedtok at hun hadde fusket.

— Det er jo ikke slik at formålet med et innlevert studentarbeid eller eksamensbesvarelse er å måle hvor mye helt ny tekst kandidatene greier å produsere. Det er kunnskapen de har ervervet og evnen til å formidle denne som skal dokumenteres, sier professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt.

— Det betyr at det kan være både legitimt og fruktbart om de gjenbruker innhold fra egne tidligere innleverte arbeider, enten som utgangspunkt for videre analyse, eller rett og slett som formidling av kunnskaper de har tilegnet seg i studiet, sier han.

Bernt har fulgt sakene om selvplagiering og mener både regelverk og praktisering er dårlig gjennomtenkt og til dels grovt urimelig. Også jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo reagerer sterkt på plagieringspraksisen ved utdanningsinstitusjonene. Han sier til VG at han mener det ikke er juridisk grunnlag for å kalle selvplagiering for fusk.

— I flere av de sakene jeg har sett om såkalt «selvplagiat» tolker institusjonene jussen feil når de utestenger studenter. Vi har fått en praksis om selvplagiat som går lengre enn det kan tenkes å være grunnlag for, sier Andenæs.

Ikke mengdemåling

Høgskolestudenten ønsket å få omgjort fuskevedtaket, men tapte nylig rettssaken hun anla mot Kunnskapsdepartementet. I helgen ble det kjent i VG at studenten anker dommen til lagmannsretten etter at flere hundre akademikere har engasjert seg i saken.

Ifølge VG er det svært sjelden studenter anker saker om fusk til lagmannsretten. En kartlegging avisen har gjort av rettssaker om fusk de siste ti årene, viser at kun én sak er blitt anket.

Det er nemlig slik at Universitet- og høyskoleloven sørger for at studenter får dekket saksomkostninger til å få behandlet saken i tingretten, men staten dekker ikke en eventuell anke.

For å hjelpe studenten med anken, ble det i helgen opprettet en innsamlingsaksjon på nettsiden Spleis. Tirsdag morgen hadde 190 givere donert 42.155 kroner.

Trenger ikke betale

Studentens advokat, Magnus Stray Vyrje, forteller til Khrono at det også har kommet inn donasjoner direkte til dem. Men han og advokatfirmaet har bestemt at studenten ikke skal betale én krone selv om innsamlingsaksjonen ikke får inn nok penger til å dekke utgiftene ved et eventuelt tap.

— Vi har bestemt at studenten skal være skadesløs i denne saken, sier han.

Anken ble sendt inn på lørdag, fire uker etter at tingrettens dom var klar. I anken skriver Vyrje at «tingrettens rettsanvendelse er rigid, urimelig og uriktig. Tingrettens begrunnelse er ufullstendig og urovekkende svak. Tingretten foretar i realiteten ingen legalitetskontroll. Tingretten blander sammen slurv og fusk».

— Vi mener at dette pliktbruddet ikke kvalifiserer til å være fusk. Det må være over en nedre terskel og vi mener dommen fra tingretten er en overreaksjon. Hvis dette er fusk, er uansett ett års utestengelse en for streng reaksjon, sier Vyrje.

På rettssikkerheten løs

Jan Fridthjof Bernt mener studentene ikke skal være nødt til å skrive om og formulere på nytt hvis de er fornøyd med sin tidligere fremstilling.

— Det er ganske meningsløst å kreve at de skal innarbeide henvisninger til egne tekster utarbeidet som ledd i studieprosessen, og som ikke er innlevert som tellende elementer ved bedømmelsen til vedkommende eksamen, sier han.

Jussprofessoren mener regelverket i sakene som har vært i offentligheten er tolket alt for strengt, og at praksisen må endres.

—Dette holder på å utvikle seg til et IT-basert regelregime av kafkaske dimensjoner. Dersom et reglement om fusk skal leses på denne måten vil det være helt meningsløst, og egnet til å svekke omdømmet universitetene og høyskolene. Jeg er dypt bekymret for studentenes rettssikkerhet i møte med et byråkratisk system av firkantjuss.

les også

Åpent brev til Høgskolen i Innlandet og Felles klagenemnd

Verdiløse krav

Bernt oppfatter regelverket om selvplagiering som sterkt problematisk både etisk og ut fra akademiske idealer om akkumulering av kunnskap og innsikt.

— Når en tekst skal bedømmes, skal det skje ut fra slik den foreligger og ikke ut fra tekniske og helt verdiløse krav om dokumentasjon av de prosesser kandidaten har gjennomgått frem til utarbeidelsen av det innleverte arbeidet. De eneste relevante problemstillingene er «Hvor godt er dette arbeidet?» og «Er dette kandidatens eget arbeid».

Bernt viser til at kandidatene her skal opplyse hvilke kilder og tekster utarbeidet av andre arbeidet bygger på.

— Om det finnes tekst fra kandidatens egne tidligere utkast eller innleveringer underveis i studiet, må være fullstendig irrelevant for bedømmelsen av arbeidet. Å kalle dette for selvplagiat eller fusk er fullstendig misforstått, sier Jan Fridthjof Bernt.

les også

Ble anklaget for å skrive av sin egen eksamen — tapte i retten

— Misvisende å kalle det selvplagiat

Jussprofessoren mener at det i noen andre situasjoner kan være kritikkverdig å ikke opplyse om at en tekst er gjenbruk, men at betegnelsen «selvplagiat» vil være både for upresis og til dels misvisende.

— Det kan tenkes situasjoner der kandidater i forbindelse med en jobbsøknad eller stillingsbedømmelse viser til flere arbeider som egentlig er ulike versjoner av det samme. Eller unnlater å opplyse om at ett av flere innleverte arbeider i større eller mindre grad har tatt opp i seg eller bygger på andre innleverte arbeider. Dette kan være kritiserbart, og påvirke bedømmelsen av søkeren. Men det er ikke noen form for vitenskapelig fusk, som det å stjele tekst fra andre.

les også

Studentane blir for hardhendt behandla i saker om «selvplagiat»

Må også gjelde studenter

— Men skal det ikke være slik at dersom du gjenbruker noe fra eget arbeid, bør det alltid opplyses om det?

— Med hvilken begrunnelse da? Jeg kan ikke se at det er nødvendig eller rimelig å kreve. Store deler av vitenskapelig litteratur og lærebokfremstillinger tar utgangspunkt og er basert på forfatterens tidligere faglige arbeider. Dette må også gjelde for studenters arbeid med faget. Innleverte arbeider skal ikke bare være milesteiner som passeres og glemmes, men byggesteiner i studentens faglige utvikling, sier Bernt.

Han mener referanser til egne tidligere innleverte arbeider bare er meningsfulle i den utstrekning det er tale om offentlig tilgjengelige tekster som kan supplere eller utdype den innleverte teksten.

— En unnlatelse av dette vil bare være en mindre faglig mangel ved fremstillingen, ikke verken fusk eller plagiering ut fra noen fornuftig forståelse av dette begrepet, sier Jan Fridthjof Bernt.

les også

Studentleder: — Ville gått i fuskefella om det var meg

Opprop

«Massiv interesse» for opprop mot selv­plagieringsdom