Rektorens reform vil gjøre 280 årsverk overflødige

Khrono-serie

Khrono tar tempen på europeisk akademia

• I en serie artikler vil Khronos Europa-korrespondent intervjue ulike rektorer ved høgskoler og universiteter i Europa. 
• Vi er blant annet opptatt av hvilke utfordringer de står i og hvordan de jobber for å hevde seg i den internasjonale konkurransen. 
• Førstemann ut var rektor Anders Hagfeldt ved Nordens beste universitet Uppsala.

• Send gjerne tips og innspill til kristin.nordby@khrono.no

Brussel (Khrono.no): Rektor ved Københavns universitet (KU) Henrik C. Wegener står i sin mest krevende periode som leder etter at han har vedtatt en stor omorganisering som skal flytte 300 millioner danske kroner fra administrasjon til forskning og undervisning. 

Fakultetsadministrasjonene skal bygges ned til fordel for en stor sentraladministrasjon. Dette betyr et kutt på 280 årsverk og at makt flyttes fra fakultetene.

— Under koronapandemien var det konstant nye krevende utfordringer som måtte løses på strak arm. Men ingen stilte spørsmål ved det, fordi alle var enige om at det måtte gjøres. Nå er det annerledes. Denne omorganiseringsprosessen er det jeg som har besluttet. Og jeg får stadig spørsmålet: «Men hvorfor gjør du dette?» sier Wegener.

Københavns universitet er rangert som Nordens tredje beste. Opp gjennom tidene har 10 nobelprisvinnere og 37 statsministre vært tilknyttet universitetet, deriblant Mette Frederiksen og Lars Løkke Rasmussen.

Motstand fra Gaza-demonstranter

I tillegg har rektoren i månedsvis måttet håndtere Gaza-demonstranter. Demonstrantene har gjentatte ganger barrikadert bygget Wegener sitter i, for å kreve akademisk boikott av Israel og en deinvestering i israelske selskaper som opererer i okkuperte områder. 

Det har ikke bare vært studenter fra Københavns universitet som har demonstrert. Som det største universitetet i Danmark, har det kommet studenter fra andre universiteter samt folk utenfra for å delta i demonstrasjonene. 

— Jeg kommer aldri til å gi etter for akademisk boikott. Det kommer ikke på tale. Jeg synes for øvrig det er et paradoks at de som selv er imot okkupasjon, velger å okkupere universitetsområder, sier han. 

Vil ikke ha fakultet som selvstendige enheter

FAKTA

Rektor ved Københavns universitet Henrik C. Wegener

• Har vært rektor på Københavns universitet siden 2. mars 2017 og er den 259. rektoren i rekken. 
• Åremålet hans går ut i slutten av februar 2025. Da har han sittet to perioder.
• Han tok sin doktorgrad i mikrobiologi i 1992 ved Den Kongelige Veterinær og Landbohøjskole og har en master i offentlig forvaltning ved CBS fra 2007.
• Har tidligere jobbet som forsker, senterleder, forskningsprofessor og forskningssjef.
• Var instituttdirektør og prorektor ved Danmarks Tekniske Universitet.
• Var styreleder for Scientific Advice Mechanism i EU-kommisjonen fra 2015 til 2017.

Kilde: ku.dk

Khrono møter universitetsrektoren digitalt på Teams for å høre hva som opptar ham mest om dagen og hans visjoner for Københavns universitet.

Til nå har administrasjonen ved Københavns universitet vært delt mellom seks fakulteter og 36 institutter. Det er det slutt på fra 1. mars 2025. Da skal én stor administrasjon betjene alle. Den nye organiseringen skal imidlertid ikke ledes av ham selv, men hans etterfølger. Rektorens andre og siste mulige åremålsperiode utløper i slutten av februar 2025.

— Dette høres helt riktig ut om man kommer fra en verden utenfor akademia, men ved universitetet er det revolusjonerende. Her har man i mange år har hatt en filosofi om at fakultetene er de bærende søyler og nesten selvstendige enheter som har forvaltet og styrt selv, sier rektoren. 

Wegener vedgår at denne styringsformen har fungert på mange områder og at universitetet ligger godt an både nasjonalt og internasjonalt. Men han mener samtidig at organiseringen har ført til for mye silotankegang. 

— Denne silotankegangen har både vært villet og uvillet, og noen ganger har den ført til for store barrierer for å samarbeide. I dag er det for mange tekniske hindringer for samarbeid. Vi må finne tverrfaglige løsninger, men det skal selvfølgelig være ut fra et akademisk utgangspunkt.

Ifølge universitetsledelsens beregninger vil omorganiseringen føre til at 300 millioner danske kroner kan flyttes fra administrasjon til forskning og utdanning.

københavns universitet

«Ingen» støtter vedtaket. Skal kutte 280 årsverk i administrasjonen

Møter mye motstand

Wegener understreker at denne endringen ikke skjer som følge av dårlig økonomi, men som en villet reform som han mener vil skape et bedre universitet. 

— Det eneste andre store nordiske universitetet som jeg kjenner til at har gjort et tilsvarende grep, er Helsinki, men de gjorde det av nød fordi de var økonomisk presset til det. Vi gjør det fordi vi mener det er det riktige å gjøre. Vi er ikke tvunget til dette. Dette er ikke politisk motivert, sier han og legger til:

— Vi har hatt tid til å forberede det og investere i det. Det koster en del å gjøre omstillingen. Vi investerer i å spare. Vi skal utvikle bedre og mer sammenhengende digitale løsninger. I dag brukes altfor mye tid på dumme prosesser på grunn av systemer som ikke snakker sammen. 

Men styrevedtaket om omstilling har ikke skjedd uten kamp. 3

Nestleder i Hovedsamarbeidsutvalget, som er fellesorganisasjonen for de tillitsvalgte ved KU, Ingrid Kryhlmand, skrev i en rapport i forkant av det siste styremøtet at «ingen støtter det foreliggende forslaget», ifølge Uniavisen.

— Mange er frustrerte. Det koster noe å gjennomføre dette. Vi merker det blir et tap av produktivitet en periode, men jeg tror på at vi kommer til å få det bedre, sier Wegener.

Største utfordring som leder

I november vil medarbeiderne få vite hvem som får være med videre og hvem som blir sagt opp. 

— Jeg tror det meste vil løse seg med frivillige sluttpakker, men noe blir ufrivillig, vedgår Wegener.

— Er dette den største utfordringen du har stått i som leder? 

— Korona var en enorm forandring også. Vi måtte over natten gå fra å fra å være et fysisk til å bli et digitalt universitet. Det var ingen ende på detaljene, men vi kom helskinnet ut på andre siden, sier han, men 

Men det er likevel en stor forskjell på administrasjonsreformen og koronapandemien, mener rektoren:

— Alle var enige om korona. Det var ikke noe jeg påførte universitetet, men vi handlet i fellesskap. Men når man som leder tar en slik beslutning, som denne reformen, er det mange som sier: «Men hvorfor skal vi det? Vi tror ikke på det.» Det er derfor mer krevende å gjennomføre, fordi man møter langt mer motstand.

Han er vant til motstand fra instituttene.

— Nesten alle forandringer ved universitetet skaper høylytt debatt, sier han.

Men denne gangen er motstanden fra flere kanter samtidig.

Flytter makt fra fakultetene 

— Det har vært få endringer av akademiske søyler i min tid. Når nå administrasjonen samles, så vil mine etterfølgere kunne starte helt andre debatter enn det som har vært mulig med autonome fakulteter. Det er grunnen til at jeg vil dette, sier Wegener.

Han er overbevist om at studentene og de ansatte vil få flere muligheter som følge av omorganiseringen.

— Jeg håper det vil bety at akademikerne og studentene fritt kan bevege seg rundt mellom de ulike fagområdene. Jeg tror grunnleggende på å bryte ned siloene.

Kritisk til ny politisk reform

Når det gjelder reformene i dansk utdanningspolitikk, så er Henrik Wegener langt mindre begeistret.

— Det har vært et hav av utdanningsreformer de siste 20 årene. Jeg tror det nærmer seg 30. De fleste er dumme eller la meg omformulere, de er ikke godt gjennomtenkt. Det er en dårlig idé å diktere politiske løsninger istedenfor at de spør hva universitetene selv mener er de beste løsningene.

Den siste utdanningsreformen gjør blant annet at Københavns universitet må kutte rundt 450 studieplasser fra nyttår. 

— Denne reformen handler i stor grad om å frata noen studenter muligheten til å studere ved universitetene og heller dytte dem inn i mer profesjonsrettede utdanninger for sykepleie, håndverkere, lærere, osv. Det er en uklok reform som gjør universitetsutdanningene dårligere. Det er vi mange som har sagt fra om. 

STUDENTOPPTAK

Københavns Universitet kutter 450 studieplasser

Danske tilstander

Noen mener imidlertid vi burde la oss inspirere her til lands. Nylig oppfordret Aftenposten på lederplass regjeringen til å se til Danmark og la seg inspirere av deres kandidatreform for å få flere til å søke seg til yrkesfag, men først og fremst for å spare penger. 

«Ved å redusere antall studenter samt tiden studentene bruker på universitetet, vil landet spare inn tid, krefter og studiestøtte. Dette er slik prioritering ser ut. Når noe skal prioriteres opp, må noe annet prioriteres ned», skrev avisen.

Å la seg inspirere av Danmark innen akademia er imidlertid ingenting nytt, skriver dekan ved OsloMet, Oddgeir Osland, i en kommentar til lederen:

«Helt siden Ola Borten Moe som påtroppende kunnskapsminister erklærte at «festen er over», har nok nettopp Danmark vært en ledestjerne. Det interessante er hvor og hvordan man følger i danskenes fotspor. Og hvor det vil føre oss.»

Siden den gang har oppsigelsene blant ansatte på universitetene og høgskolene blitt en realitet i Norge også.

Intervju

Ola Borten Moe lovet en «total makeover» i 2023

Norske forskere mindre privilegert enn Danmark

— Hva er den største forskjellen mellom norsk og dansk akademia? 

— Når det gjelder forskning, er vi svært heldige i Danmark som har fått ekstremt mye ekstern finansiering på grunn av private fond. Dette har hatt stor betydning for våre frie midler og det har gjort at universitetet har kunnet vokse så vilt, sier Wegener.

Rektoren sier at resultatet av dette også er at de kan produsere utrolig god forskning. 

— Men vi er også hele tiden opptatt av å beskytte vår akademiske frihet og sørge for at forskere som ikke har slik ekstern finansiering også kan ha spennende forskningsprosjekter.

Wegener peker på at norske forskere ikke har de samme mulighetene for forskningsmidler.

— Det er ikke samme nivå i Norge. Om staten brukte oljefond på forskning ville det blitt likere. Men til tross for dette gjør Norge det veldig godt i internasjonal forskning og akademia, sier han og legger til: 

— Norge jobber ofte med de samme problemstillingene og har samme «mindset» som oss her i Danmark. 

Wegener mener det har blitt mer nordisk samarbeid i akademia de siste årene.

— Jo mer uro det er rundt omkring, jo mer naturlig blir det å samarbeide i Norden. Vi har en lang historikk og forstår hverandre. Det kan være bra, men det beste er om det er i tillegg til europeisk samarbeid. Ikke fordi man tviler på resten av konstruksjonen.

Derfor vil han ikke ha akademisk boikott

Det er fortsatt Gaza-protester ved Universitetet i København, men akkurat nå har teltleirene pakket sammen og det er ingen barrikader. Men det kan blusse opp igjen når som helst.

Demonstrantene har ikke fått det svaret de ønsker seg fra rektor Henrik Wegener.

— Jeg forstår at de er opprørt over at uskyldige mennesker kommer til skade og vil gjøre noe for å påvirke. Men jeg er uenig i at det er universitetets rolle. Jeg kan ikke si: «vi vil ikke ta deres forskning alvorlig, fordi dere er jøder», sier han.

— Vi kan ikke velge side i en konflikt og samtidig være den uavhengige samfunnseksperten av en konflikt. Å skulle forstå og formidle er noe annet enn å være en politisk aktør der man utøver politisk makt, legger han til. 

Rektoren sier det finnes synspunkter til fordel for begge sider av konflikten blant de ansatte og studentene ved universitetet. 

— Ved å velge side, ville vi marginalisert noen ansatte og studenter. Religion eller politiske preferanser må ikke begrense våre akademiske friheter. Men forskerne er frie til å bestemme for seg selv, og det samme er studentene.

Wegener mener det eneste som kan få ham til å gjøre noe annet, er at det akademiske rådet til universitetet ber ham om det. 

— Da vil jeg ta det til etterretning, sier han.

Danmark

Bryt samarbeid med universitet i Kina og Iran

Positiv erfaring med sentralisering 

Viserektor ved Universitetet i Helsinki, Kai Nordlund, tror reformen Københavns universitet er i ferd med å gjennomføre vil være bra for helheten. 

Universitetet i Helsinki måtte fra ett år til det neste kutte 10 prosent i sin grunnfinansiering i 2017. Dette resulterte i store kutt og sentralisering av administrasjonen.

— Vi kuttet 300 årsverk, fra 1100 til 800. Vi omdefinerte stillingene i administrasjonen, og alle ansatte kunne søke på de nye stillingene, men 300 ble til overs. I tillegg måtte vi kutte rundt 70 stillinger blant de vitenskapelige ansatte og noen tekniske ansatte, forteller han.

Før reformen var personalet ansatt av instituttene, fakultetene og universitetet. Etter reformen ble alle som jobbet administrativt ansatt av universitetet.

Til tross for at det var hardt mens det pågikk, mener Nordlund at omstillingen var 90 prosent positiv for universitetet.

— Administrasjonen har blitt mye mer profesjonell. I en større administrasjon kan man ha mer spesialisert personale som kan betjene hele universitetet. Det er også lettere å finne noen som kan gjøre jobben når det er sykefravær eller noen slutter. Vi har også kunnet kjøpe bedre digitale løsninger. Det er også en fordel at prosjekt behandles likt ved hele universitetet og at alle tenker på helheten.

Men han innrømmer at det også har vært noen negative sider.

— Administrasjonen sitter ikke like tett på forskerne, og det er ikke alltid klart hvilken del av forvaltningen som skal ha ansvar for hva, sier han.

Han anbefaler alle som vurderer å gjennomføre lignende reformer om å gjøre det uten at det handler om budsjettkutt.

— Det beste er så klart om man ikke trenger å si opp noen. Man kan likevel spare mye penger på tjenester som frigjøres, og senere av naturlig avgang som pensjon og noen som slutter frivillig for eksempel, sier han.

Trends 2024

Her er de viktigste akademia­trendene i Europa

— Ikke aktuelt her

Rektor Anders Hagfeldt ved Uppsala universitet og Sunniva Whittaker ved Agder universitet mener Københavns universitets administrasjonsreform ikke kunne fungert hos dem. 

Rektor Anders Hagfeldt ved Uppsala universitet:

— Jeg forstår at Københavns universitet kan tenke at de får sterkere beslutninger ved å samle administrasjonen, men det ville ikke fungert hos oss i Uppsala, sier Anders Hagfeldt og legger til:

— Vårt system er bygd på kollegialitet. Beslutningene tas nedenfra og opp, og mange viktige beslutninger tas av instituttene og fakultetene.

Rektor ved Universitetet i Agder og styreleder for Universitets- og høgskolerådet i Norge, Sunniva Whittaker: 

— Jeg stiller med tvilende til at dette kunne fungert i Norge. Det er viktig å ha administrativt personale som er godt kjent med fagmiljøene. En fare med en slik reform er at det vil falle flere oppgaver på de vitenskapelige ansatte. Det vil kunne oppleves veldig demotiverende i en allerede travel hverdag.

Whittaker viser til at norske universiteter og høgskoler allerede har gjort en del for å effektivisere administrasjonene.

— Det er alltid sunt å gå gjennom de administrative oppgavene vi har og se om det er noe som ikke nødvendigvis må videreføres. Men det er noe med å finne den riktige balansen. I Norge er det også en del flercampus-universiteter. Dersom man sentraliserer administrasjonen der, blir avstanden veldig lang for noen, sier hun og legger til:

— Om de finner på noe glupt i København, så heier vi og ser på det. Men jeg tillater meg å være litt skeptisk.

Danmark

Store kutt og masseoppsigelser ved danske universiteter