Her er de viktigste akademia­trendene i Europa

Brussel (Khrono): 489 utdanningsinstitusjoner har svart på hvilke trender som har preget dem mest de siste fem årene i undersøkelsen Trends 2024: European Higher Education Institutions in times of Transition. 

Rapporten er skrevet av European Universities Association (EUA), som har gjennomført tilsvarende undersøkelser med noen års mellomrom de siste 30 årene.  Trends 2024 viser blant annet:

• Akademiske kjerneverdier: Én av ti institusjoner mener de har fått mindre akademisk frihet og én av tolv melder om mindre akademisk integritet
• Studentdemografi: De fleste melder om et stabilt eller høyere antall studenter, men i mange land i Øst-Europa og i Tyskland synker antallet studenter.
• Studenttrender: Det er flere eldre studenter og mer internasjonale studenter. Men man er langt unna målet om at 20 prosent av studentene skal ha utenlandserfaring. 
• Utvekslingsbarrierer: De fleste rapporterer om at økonomi er hovedbarrieren for at studenter reiser på utveksling

Tydeligere samfunnsrolle

Noe av det som har endret seg mest siden forrige undersøkelse er de høyere utdanningsinstitusjonenes uttalte samfunnsrolle, mener avdelingsdirektør i EUA Michael Gaebel, som er en av forfatterne bak undersøkelsen.

— De høyere utdanningsinstitusjonenes rolle har endret seg til å være mye mer rettet mot å løse samfunnsproblemer, sier Michael Gaebel og legger til:

— Dette henger selvfølgelig også sammen med at alle utfordringene er mye tydeligere i dag, på grunn av covid, den geopolitiske situasjonen, klimasaken. Alt dette er knyttet til kunnskap og forskning og institusjonene har tatt den rollen.

83 prosent svarer i undersøkelsen at de mener samfunnsnytte er et veldig viktig område for institusjonen. Dette blir ofte omtalt som det tredje oppdraget etter forskning og undervisning. 7 av 10 sier deres bidrag til samfunnet har økt de siste fem årene. Mange sier at dette er noe de vil prioritere mer fremover.

Korona har endret institusjonene

Utviklingstrendene som har påvirket høgskolene og universitetenes strategier mest de siste fem årene er korona, digitalisering og samarbeid med andre høyere utdanningsinstitusjoner. Mange endringer har kommet som følge av pandemien.

Korona har blant annet ført til økt bruk av hjemmekontor for ansatte, men også nye, blandede undervisningsformer som kombinerer det fysiske og det digitale. Det er også blitt mer fokus på mental helse blant studenter og ansatte på tvers av land. Hele to tredjedeler av landene rapporterer om dette. 

Avdelingsvisedirektør Thérèse Zhang i EUA mener det er blitt større bevissthet om at det trengs ressurser for å håndtere problemet med mental helse, både blant studenter og ansatte. 

— Korona kan ha gjort problemet mer synlig og kan også ha forverret problemet, sier hun.

Zhang mener at den viktigste endringen handler om at det nå er konsensus blant institusjonene om at mental helse er noe som må adresseres. 

— Etter korona er det nesten ingen institusjoner som sier at dette er noe institusjonene ikke burde bry seg om, sier Zhang.

Få har retningslinjer for KI

Digitalisering er den andre store utviklingstrenden og her har mye endret seg. 

Når det gjelder den digitale transformasjonen, sier de fleste institusjonene at de har klare retningslinjer og systemer for etikk og integritet, databeskyttelse og avdekking av plagiat. 

Men kun 14 prosent har laget retningslinjer for kunstig intelligens (KI).

— KI kan komme til å endre hvordan læring og undervisning kan foregå. Underviserne må tenke nytt rundt hvordan man vurderer studentene og hva man vurderer, sier Zhang, som likevel synes det er naturlig at så få har innført retningslinjer ettersom det er så nytt. 

Gaebel mener det er stort potensial i å bruke KI i akademia og undervisningen, og mener det vil presse frem nye undervisningsmetoder.

— Faktaspørsmål i en hjemmeeksamen har mistet sin betydning som følge av KI, sier han. 

EU

EU-sjefens bestilling: Forskningsråd for KI. Lov om fri flyt av forskere. Felles europeisk grad.

Endret fagtilbud

Et annet utviklingstrekk er at flere sier at de er mer opptatt av å være samfunnsrelevante og noen har også endret pensum for å være mer jobbrelevante. I tillegg er det flere høyere utdanningsinstitusjoner nå tilbyr enkeltkurs og mikrokvalifikasjoner, som ikke gir noen grad. 70 prosent gjør det allerede og ytterligere 21 prosent planlegger å gjøre det.

Gaebel synes det er en interessant utvikling.

— Men det er fortsatt mange åpne spørsmål, som hva dette betyr for institusjonene når det gjelder organisering og hvordan det passer inn med nasjonale regler og finansieringsmekanismer, sier han.

Mange sliter med finansiering

Sju av ti universiteter og høgskoler mener dårlig økonomi er en av de viktigste årsakene til at de gir et dårligere skoletilbud. Dårlig økonomi går utover mulighetene til å forbedre læringen og undervisningen. 

I Belgia, Norge, Finland, Irland, Polen, Portugal og Ukraina melder 50 prosent eller mer av utdanningsinstitusjonene at budsjettene har blitt dårligere de siste fem årene. Dette gjelder for 34 prosent av alle institusjonene på tvers av landene som har svart på undersøkelsen. I Albania, Aserbadsjan, Bosnia-Hercegovina, Ungarn, Kosovo, Romania og Slovenia er trenden motsatt, med 50 prosent eller mer som rapporterer om økte budsjetter. Dette gjelder totalt for 29 prosent av institusjonene på tvers av landegrensene.

— Vi ser at universitetene får stadig flere oppgaver, men spørsmålet er om de har nok ressurser til å holde på med alt samtidig. Det trengs tydelige prioriteringer. I noen land er det også en tendens at den offentlige støtten minker, sier Zhang.

44 prosent forteller at finansieringen er konstant lav eller at den er forverret de siste fem årene og at dette er deres hovedutfordring. Deriblant et flertall av institusjonene i Norge. I mange østeuropeiske land har høyere utdanningsinstitusjoner derimot fått bedre økonomi de siste fem årene. 

EU

Foreslår EU-ansatte forskere og stipend til de beste universitetene