to sensorer

Regjeringen vil ha to sensorer. Universitetene er misfor­nøyde med at de må ta regningen

Rektorer og instituttledere reagerer på at de må betale for ny eksamensordning. Nå håper de Stortinget griper inn.

— Jo mer tid våre faglærere bruker på sensur, jo mindre tid til undervisning, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan.
— Jo mer tid våre faglærere bruker på sensur, jo mindre tid til undervisning, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan.
Publisert Oppdatert

I nytt forslag til universitets- og høgskolelov foreslår regjeringen at det skal være to sensorer ved alle eksamener der karakterskalaen A-F er i bruk.

Forslaget vil påføre universiteter og høgskoler betydelige ekstrakostnader, erkjenner departementet i lovproposisjonen:

Fakta

Forslag om ny lov for universiteter og høgskoler

Forslag om ny lov for universiteter og høgskoler

«Departementet legger til grunn at innføring av et krav om to sensorer vil medføre en viss økning av kostnader til bruk av sensorer ved institusjonene. Det vil også føre til en viss økning i utgifter til administrativ virksomhet ved institusjonene. Departementet mener at institusjonene selv må gjøre nødvendige prioriteringer for å dekke disse kostnadene».

Dette betyr kutt i andre aktiviteter og realiteten er at vi må kutte i andre poster på utdannings­budsjettet.

Curt Rice, rektor ved OsloMet

NTNU: — Et problematisk forslag

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, mener forslaget om å lovfeste krav om to sensorer for alle eksamener med karakterskala A–F er problematisk.

— Jeg kan ikke på stående fot si hva det vil medføre i antall årsverk internt eller sette en prislapp på bruk av eksterne sensorer, men det vil være en betydelig økning av ressurser i forhold til i dag, sier Reitan til Khrono.

Marit Reitan, NTNU.
Marit Reitan, NTNU.

Hun forteller at NTNU vil gå dypere inn for å se på hvor store ekstrakostnader det vil være snakk om.

Men ekstrakostnadene er ikke den eneste grunnen til at Reitan mener forslaget er problematisk:

— Krav om to sensorer vil flytte utdanningsressurser fra undervisning til vurdering som i stor grad vil være summativ. Jo mer tid våre faglærere bruker på sensur, jo mindre tid til undervisning og videreutviklingsarbeid på utdanningssiden, sier hun.

Reitan legger til:

— Vi er også bekymret for at et utvidet krav til bruk av ekstern sensor, eller semi-ekstern, som lovforslaget åpner for, kan medføre en begrensing i bruk av varierte vurderingsformer og utvikling av nye vurderingsformer og underveisvurdering.

Håper Stortinget forkaster forslaget

OsloMet-rektor Curt Rice er ikke fornøyd med at statsråd Henrik Asheim sender hele regningen for ny sensurordning til universiteter og høgskoler.
OsloMet-rektor Curt Rice er ikke fornøyd med at statsråd Henrik Asheim sender hele regningen for ny sensurordning til universiteter og høgskoler.

Curt Rice sa til Forskerforum da forslaget kom at han håper Stortinget forkaster forslaget med krav om to sensorer.

Til Khrono sier Rice at raske og uformelle beregninger hos OsloMet viser at forslaget kan bety så mye som 10 millioner kroner i årlige merkostnader for bare deres universitet.

— 10 millioner kroner er et meget betydelig beløp som jeg ikke har liggende i noen pengesekker under bordet mitt. Dette betyr kutt i andre aktiviteter og realiteten er at vi må kutte i andre poster på utdanningsbudsjettet, sier Rice og spør:

— Hva er det statsråden vil at vi skal kutte? Eksamensadministrasjon? Plass til lesesalsplasser?

Dette er bare en dårlig idé, mener rektoren.

— Uten et fnugg av finansiering til å dekke kostnadene, og som attpå til nødvendigvis vil føre til at vi må velge bort andre velfungerende investeringer og tiltak.

Curt Rice ber statsråden om å ha tillit til at universiteter og høgskoler har kompetanse til å gi sine studenter vurderinger av høy kvalitet, og at de er i stand til å bestemme selv hvordan de skal levere på det.

— Dette er nettopp et eksempel på «styring i det små» som statsråden har sagt at Kunnskapsdepartemnetet skal bort fra. Og det har faktisk blitt sagt ganske nylig. Saken om to sensorer gjør det krevende å forstå hva det i så fall skal bety, mener Rice.

Universitetet i Oslo: Ekstrasensor til 50.000 besvarelser

Prorektor ved UiO, Gro Bjørnerud Mo
Prorektor ved UiO, Gro Bjørnerud Mo

Gro Bjørnerud Mo er prorektor for utdanning på Universitetet i Oslo (UiO). Mo bekrefter i en epost til Khrono at UiO ikke støtter forslaget om innføring av to sensorer på alle eksamener med bokstavkarakter.

— UiO anerkjenner at utvalgets forslag er lagt fram for å bidra til økt utdanningskvalitet, men det å sikre og utvikle kvaliteten på eksamen og sensur skjer innen rammen av et mer helhetlig og omfattende kvalitetsarbeid, bla systematisk arbeid med program- og emnebeskrivelser, med tilbakemeldinger til studentene, utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledninger, mener Mo.

Hun legger til at det er vanskelig å anslå hva lovforslaget helt konkret vil medføre av ekstrakostnader for UiO.

— Dette vil vi måtte ta stilling til, og beregne mer konkret hvis lovforslaget blir vedtatt. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at forslaget vil føre til en stor og bekymringsfull økning i sensurkostnader for UiO. Hvis vi legger dagens antall emner med gradert skala til grunn og gjør et skjønnsmessig fradrag for eksamensbesvarelser som allerede har to sensorer, vil det årlig være snakk om mer enn 50.000 eksamensbesvarelser som skal ha en ekstra sensor ved UiO, forteller Mo og legger til:

— Hvor mange timeverk dette utgjør avhenger av eksamensform. Dersom sensurarbeidet skal utføres av UiOs egne ansatte, vil dette gå på bekostning av undervisning og annen studentoppfølging. Dersom vi skal bruke eksterne sensorer vil det utgjøre en betydelig kostnad, som også må dekkes inn gjennom nedprioritering av andre tiltak, understreker prorektoren på UiO.

Asheim og studentene på linje

Norsk studentorganisasjon (NSO) har støttet forslaget om at det skal kreves to sensorer i sine tidligere innspill.

— Ved å foreslå et krav om to sensorer ved eksamen, viser regjeringen at de lytter til studentene. Nå håper vi Stortinget følger opp og støtter regjeringens forslag, sa Felipe F. Garcia, nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), i en pressemelding fra studentorganisasjonen da lovforslaget ble lansert.

Studentene har blitt hørt i saken om to sensorer, sier Felipe F. Garcia, nestleder NSO.
Studentene har blitt hørt i saken om to sensorer, sier Felipe F. Garcia, nestleder NSO.

– Hvis du som student jobber hardt med en eksamen så burde den vurderes så grundig som mulig, sa Henrik Asheim (H) til VG da lovforslaget ble lagt fram.

– Jeg tror det blir dobbelt så trygt, selv om det blir mer jobb, la han til overfor VG.

Som begrunnelse for forslaget om to sensorer skriver departementet i lovproposisjonen blant annet:

«Departementet deler utvalgets vurdering av at et krav om to sensorer ved alle vurderinger der vurderingsuttrykket er gradert med skalaen A til F, kan bidra til en bedre karakterfastsettelse. Et lovfestet krav om to sensorer kan være særlig viktig i de tilfellene der eksamen ikke lar seg etterprøve, for eksempel ved muntlig eksamen.»

Og videre:

«To sensorer kan forhindre at studentene bare blir vurdert av undervisere de har hatt å gjøre med tidligere. Slik sett kan to sensorer gi en mer nøytral og uavhengig vurdering av studentens prestasjoner. Det kan derfor øke studentenes rettssikkerhet og bidra til at studentene kan føle seg tryggere på at karakteren er riktig.»

Førland: — Vi bør bruke ressursene på undervisning

Tor Egil Førland er instituttleder ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.

Han er meget oppgitt over forslaget fra regjeringen.

I et innlegg publisert i Khrono skriver han at selv om han kutter alle forelesningene på ex.phil., vil besparelsen likevel dekke mindre enn 500 av de rundt 3000 sensurtimene regjeringens forslag innebærer i merkostnader årlig.

— Hvis vi ikke skal kutte seminarundervisningen også, er vi nødt til å droppe tilbakemeldinger på studentenes oppgaver, skriver Førland.

Jeg synes heller vi skal bruke lærerne til å undervise, avslutter Førland i innlegget.

Stor motstand i høringsrunden

Auneutvalgets forslag, som er grunnlaget for de nye lov-forslagene var på høring i 2020.

Høringsinnspillene viste at forslag om to sensorer ikke var særlig populært.

7 av 10 universiteter er mot et absolutt krav om to sensorer, viste høringen.

Ved to av universitetene er synet delt. Det gjelder Universitetet i Oslo, der et flertall i styret støtter Aune-utvalgets forslag, og UiT som er for krav om to sensorer, men bare ved avsluttende og større eksamener.

Universitetet i Stavanger er det eneste universitetet som gir entydig støtte til kravet, men da med en forventning om at departementet vil kompensere for de økte utgiftene dette vil medføre.

Powered by Labrador CMS