Asheim nekter studentene tilbakemelding

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har bestemt at studenter som tar examen philosophicum ved Universitetet i Oslo, ikke lenger skal få tilbakemelding på seminaroppgavene som de må levere for å få ta eksamen. En revidert versjon av oppgaven utgjør 60 prosent av ex.phil-karakteren, men statsråden sier at studentene ikke skal få veiledning om hvordan de kan forbedre oppgaven. Norsk studentorganisasjon jubler.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Som instituttleder og ansvarlig for ex.phil. forundres jeg over å ha havnet i Bakvendtland – eller Eventyrland: i hvert fall et sted der logikk og konsistens ikke gjelder. I stedet for å bruke undervisningsressurser på å lære begynnerstudenter hvordan de skriver akademiske tekster, sier Kunnskapsdepartementet at jeg skal bruke dobbelt så mye ressurser som før på å gi karakter til oppgaver studentene heretter må skrive helt på egen hånd. Og studentene applauderer.

• Les også: Skepsis til krav om to sensorer

Jeg tuller ikke (dessverre). Jeg konkretiserer implikasjonene av regjeringens forslag til ny universitets- og høyskolelov, som krever to sensorer ved ethvert emne med bokstavkarakter A–F. Kunnskapsdepartementets knefall for studentenes kortsynte krav vil ramme læringen ved alle institusjoner som har fulgt opp tidligere regjeringers ambisjoner om å bruke mer ressurser på læring og mindre på sensur.

«Jeg tror det blir dobbelt så trygt, selv om det blir mer jobb,» sier statsråden til VG 25. mars. Asheim setter slagordet «Ansvar for egen læring» ut i livet ved å erstatte lærerne med sensorer.

Regjeringens forslag om å lovfeste to sensorer ved enhver bokstavkaraktergivende eksamen må fortsatt gjennom Stortinget. Så lenge det er valg, er det håp. Men det er ingen grunn til å håpe på at det nytter å snakke til Kunnskapsdepartementet.

I høringsrunden gikk 20 universiteter og høyskoler samt blant andre regjeringens egne organer for kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Nokut og Diku) imot forslaget om å doble lærerressursbruken på sensur. Statsråden brydde seg ikke. Studentene var jo for.

Kanskje tror studentene at statsråden vil betale for de ekstra sensorene. Da må de lese hva Asheim sier til VG: «Vi mener institusjonene klarer å løse endringen innenfor rammene som er nå.»

• Les også: Her er forslagene til ny universitets- og høyskolelov

Kanskje tror statsråden at universitetene har penger til å betale de ekstra sensorene selv. Han er velkommen til å lete etter penger til nye ex.phil-sensorer på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved UiO.

Kanskje tror Asheim at vi kan spare ressurser ved å ta opp forelesningene en gang for alle – eller i hvert fall for mange år av gangen – og legge dem ut digitalt. Pengene vi sparer, kan vi bruke på sensorer.

Men om vi kuttet ut alle forelesningene på ex.phil, vil det rekke til mindre enn 500 av de rundt 3000 sensurtimene regjeringens forslag vil koste oss hvert år. Hvis vi ikke skal kutte seminarundervisningen også, er vi nødt til å droppe tilbakemeldinger på studentenes oppgaver.

For ordens skyld: Jeg er enig i at to sensorer gir tryggere sensur enn én. Ved mitt institutt (som ved resten av fakultetet) blir derfor alle eksamensoppgaver som sensor mener står til stryk, vurdert av en medsensor. To kan også ta feil; derfor har studentene anledning til å klage. Da blir oppgaven vurdert av to nye sensorer.

• Les også fra 2017: Vil ha mer ekstern sensur

Det er fire timers sensurarbeid for å gi riktig karakter i et emne på 10 studiepoeng. Men Asheim insisterer på at universitetene skal bruke mer ressurser på sensur. Jeg synes heller vi skal bruke lærerne til å undervise.