ny fagskolelov
— Diskriminering, mener Astrologiskolen om nytt lovforslag om fagskoler
Nye krav til fagskoler vil diskriminere fag bygget på «åndsvitenskap, religion, kunst og kultur», mener Astrologiskolen. Nokut er fornøyd med lovforslaget.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er fornøyd med regjeringens forslag til strengere krav til godkjenning av fagskoler. Våren 2019 godkjente Nokut en utdanning ved Astrologiskolen Herkules. Det skapte sterk debatt, og Kunnskapsdepartementet sa de ville se på lovverket i kjølvannet av saken.
Nå har Kunnskapsdepartementet sendt forslag til lovendringer over til Stortinget.
— Vi mener Kunnskapsdepartementet har foreslått en lovtekst som gir bedre holdepunkter for hvordan utdanningene skal bygge på anerkjent kunnskap, og hvordan de skal være i samsvar med viktige prinsipper, skriver tilsynsdirektør i Nokut, Øystein Lund, i en e-post til Khrono.
Da forslaget om ny fagskolelov var på høring i 2017, foreslo Nokut at det burde tas inn krav om at «utdanningsvirksomheten skal utøves i overenstemmelse med anerkjente faglige, saklige, pedagogiske og etiske prinsipper», samt at «fagskoleutdanningene skal knyttes til anerkjente yrker og erverv».
Den gangen fikk de ikke gjennomslag. I det nye forslaget som nå er sendt Stortinget har regjeringen støttet seg til Nokuts formuleringer til ny paragraf 4 om grunnleggende krav til fagskoleutdanning.
Regjeringen foreslår også å gi fagskolene anledning til å tilby kortere utdanninger enn dagens krav på et halvt år.
Astrologi-ja, skapte debatt
I mars 2019 godkjente Nokut en av utdanningene ved Astrologiskolen Herkules som fagutdanning.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, skrev på twitter: «Jeg har sjelden til de grader satt frokosten i vrangstrupen. Vi er en kunnskapsnasjon er vi ikke?». Organisasjoner som Virke og LO var også svært krasse i sine reaksjoner og ønsket lovendring, selv om dette var kort tid etter at fagskoleloven ble endret.
Departementet sa at de ville utrede saken og se på loven.
Det har de nå gjort. 26. august 2020 sendte de ut et lovforslag på høring, med høringsfrist 27. november 2020. Nå ligger lovproposisjonen til behandling i Stortinget. Den kom 26. mars, like før påske, og skal etter planen behandles før sommeren.
Stiller spørsmål ved endringsforslagene
17. april 2019 sendte Astrologiskolen Herkules et brev til Kunnskapsdepartementet i etterkant av de mange reaksjonene på at Nokut akkrediterte og godkjente en av deres utdanninger.
Dette brevet er også publisert som deres høringssvar til forslagene om endring i loven.
Gisle Henden grunnla Herkules i 2002, er leder for styret for Astrologiskolen Herkules AS og lærer på skolen.
Han ønsker ikke å svare på Khronos konkrete spørsmål om det nye lovforslaget, men henviser i en e-post til en gjennomgang av saken som Astrologiskolen Herkules har publisert på sine hjemmesider.
Helt på slutten omtales de nye forslagene til lovendringer.
«Departementet jobbet på spreng for å endre loven og la i april 2021 fram Proposisjon 111L for Stortinget. På side 126 foreslår Departementet at fagskoleutdanning skal være i samsvar med etterprøvbar kunnskap og vitenskapelige prinsipper. I dag er det mange fagskoler som er tuftet på tro og forestillingen om Guds eksistens», heter det i gjennomgangen.
Og videre:
«Hvis man nå skal endre loven for igjen å diskriminere vårt og eventuelle andre fag innen åndsvitenskap, religion, kunst og kultur, slik flere tar til orde for, er det viktig at de enkelte skoler og ulike aktører kjenner sakens historikk og beveggrunner.»
Og Astrologiskolen Herkules avslutter sin gjennomgang slik:
«Til slutt skal vi sette saken i perspektiv ved å stille et retorisk spørsmål. Hva er mest alvorlig: At Nokut med forsett og gjentatte ganger i samme sak hever seg over det lovverk Stortinget har fastsatt, eller akkreditering av et flere tusen år gammelt yrkesfag med global utbredelse?»
Asheim: — Samme krav
Forslaget til endring i kravet til fagskoleutdanninger kom samtidig med nytt forslag til universitets- og høgskolelov. Lovproposisjonen ble lagt fram fredag før påske og regjeringen foreslår en presisering av det som omtales som kunnskapsgrunnlaget for fagskoleutdanningene i lovteksten.
Fagskoleutdanning skal bygge på kunnskap, og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt, og være i samsvar med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper, skriver departementet i en pressemelding.
— Vi må stille de samme kravene til kunnskapsgrunnlaget ved fagskoler som vi gjør for universitet og høgskoler, uten at vi skal gjør de helt like. Mens utdanninger ved universiteter og høgskoler skal være forskningsbaserte, skal fagskoleutdanningene være praksisnære og bygge på yrkesfaglige prinsipper og standarder i de bransjene studentene skal ut i, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, i pressemeldingen.
Nokut: — Positivt
Øystein Lund, tilsynsdirektør i Nokut, er positiv til flere av endringsforslagene fra regjeringen.
— Slik vi ser det vil endringsforslaget gi grunnlag for å fastsette utfyllende krav i forskrift om at en fagskoleutdanning skal være i samsvar med relevant forsknings- og utviklingsarbeid eller relevant kunstnerisk utviklingsarbeid, uten at fagskolen selv må utføre forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid eller lære studentene opp i forskningsbaserte metoder.
I lovproposisjonen poengterer departementet at en ytterligere presisering av grensene for hva som kan akkrediteres som fagskoleutdanning kan gjøres gjennom reguleringer i både fagskoleforskriften og fagskoletilsynsforskriften.
De legger til at det er Nokut som håndhever forskrifter og utarbeider utfyllende veiledninger for akkreditering av fagskoleutdanning. Nokut, Kompetanse Norge og OsloMet understreker i høringen også Nokuts adgang til nærmere å regulere dette.
Om selve innholdet i endringen heter det også i proposisjonen:
«Loven stiller også krav om at fagskoleutdanningen skal utøves i samsvar med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper. I dette ligger blant annet at utdanningene skal basere seg på anerkjent og etterprøvbar kunnskap, og utvikles og gjennomføres profesjonelt av personer med rett og nødvendig kompetanse til å ivareta oppgaven. Hva som er relevante prinsipper og hvordan de skal gjennomføres i praksis, vil avhenge av den konkrete utdanningen.»
— Det finnes ulike kunnskapskulturer
I sin høringsuttalelse har også Norske naturterapeuters hovedorganisasjon (NNH) problematisert det nye lovforslaget fra regjeringen. Høringsfristen var i august 2020.
NNH organiserer terapeuter som praktiserer ulike terapiformer innen naturterapeutisk behandling.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
NNH skriver at de mener at fagskoleloven med forskrifter må ta høyde for at det i samfunnet eksisterer ulike kunnskapskulturer innen ulike fag som ikke alltid samsvarer med den offentlige.
Videre heter det:
«Så lenge ikkje slike strir mot fundamentale og allmenne etiske prinsipp, bør dei kunne få ein plass i fagskulesystemet. Undersøkelser ved NAFKAM (Nasjonalt forskningsenter innen komplementær og alternativ medsin. red. anm) viser også at brukaromfanget når det gjeld naturterapi og alternativ behandling er betydeleg. Dette tilseier at det pr. i dag og i framtida vil vera eit stort behov for godt utdanna fagpersonell som kan utøva sitt yrke på ein profesjonell og etisk forsvarleg måte.»
Vil også ha kortere utdanninger
Et annet endringsforslag til loven fra regjeringen er at man åpner for muligheten til enda kortere utdanninger. Departementet foreslår å fjerne kravet til fagskoleutdanningens minstelengde, som i dag er på et halvt år.
Fagskoler kan få akkreditering for fagskoleutdanninger med mindre enn et halvt års omfang dersom institusjonen minimum har tilbud om én fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer, samt har uteksaminert kandidater i minst to år.
— Fagskolene er en viktig del av utdanningstilbudet vi har her i landet. Ved å fjerne minstegrensen for omfanget av fagskoleutdanningene åpner vi for at fagskolene kan utvikle enda flere relevante, kortere og mer fleksible tilbud som er tilpasset både dine, mine og behovet i arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Departementet presiserer at det vil være samme krav til kvalitet for alle utdanningene, uavhengig av lengde.
Nokut mot nye minstelengder
Departementet skriver i lovproposisjonen at det er bare Nokut som ikke støtter forslaget om å fjerne kravet til fagskoleutdanningens minstelengde.
Nokut peker på at departementet heller bør se nærmere på fagskolenes adgang til å opprette emner innenfor samme fagområde, men som ikke er del av utdanninger de allerede har akkreditert. Nokut mener videre at det vil bli vanskeligere å skille mellom fagskoleutdanning og annen kursvirksomhet.
Videre foreslår departementet endringer i regelen om opptak til kunstfaglige fagskoleutdanninger. Departementet foreslår en plikt for fagskolene til å politianmelde bruk av falske dokumenter, og noen endringer i reglene for politiattest.
