referanser

Artikkelen ble mye sitert. Men ofte var det noe som ikke stemte helt

— Man læres opp til å ha en referanse på nærmest alt. Jeg skjønner at unge forskere og studenter blir slurvete, sier Claire Glenton.

Claire Glenton ved skrivebord
Claire Glenton, professor Høgskulen på Vestlandet, setter spørsmålstegn ved måten vitenskapelige artikler siteres på.
Publisert Sist oppdatert

Professor Claire Glenton ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) publiserte i 2011 en vitenskapelig artikkel om bruk av fokusgrupper i forskning. Artikkelen konkluderte blant annet med at det er vanlig å bruke i gjennomsnitt åtte fokusgrupper, samt at forskere ofte lar være å forklare antallet fokusgrupper de har valgt.

I dag er artikkelen blitt sitert over 800 ganger. Problemet er bare at omtrent halvparten av siteringene ikke stemmer overens med det Genton og hennes daværende forskerkollega, Benedicte Carlsen, har ment med sin forskning.

— Det viste seg at det var drøssevis av feilsiteringer. Det tyder på at folk egentlig ikke har lest artikkelen. De har bare googlet noe raskt, fått opp tallet og slengt det inn, sier Glenton til Forskerforum.

Gikk systematisk gjennom

Sammen med Carlsen har hun gått systematisk gjennom alle siteringene, og blant annet funnet ut at halvparten av studiene som refererte til fokusgruppe-artikkelen, har brukt den som en fasit på hvor mange fokusgrupper man bør ha.

Men dette er en misforståelse, mener Glenton og Carlsen, som bare har kartlagt hvor mange fokusgrupper som er vanlig å bruke, ikke hvor mange de mener man bruke.

— Hva folk pleier å gjøre, er ikke det samme som hva man bør gjøre, påpeker Glenton, som sier til Forskerforum at hun mistenker en såkalt snøballeffekt når det gjelder feilsiteringer, altså at folk bare leser sammendraget uten å sjekke originalkilden.

— Vi mistenker at folk siterer de som har feilsitert oss. Det er deprimerende, sier professoren.

— Heller én referanse for lite

Hun ramser opp en rekke grunner til at feilsitering forekommer; dårlig tid, publiseringspress og en kultur der man blir oppmuntret til å begrunne metode- og teorivalg gjennom referanser.

— En referanse, uansett hvor god eller dårlig den er, blir sett på som bedre enn ikke en referanse. Man læres opp til å ha en referanse på nærmest alt. Jeg skjønner at unge forskere og studenter bli slurvete, sier Glenton.

— Vi må lære studentene at man bør ha gode referanser. Heller én referanse for lite, der man faktisk har lest artikkelen, framfor å slenge inn en haug med referanser, sier hun til Forskerforum.

Powered by Labrador CMS