Rektorer kritiske til at tellekanter fjernes

Reaksjonene på Ola Borten Moes utsynsmelding er blandet i universitets- og høgskolesektoren.

Flere påpeker at meldingen framstår som en ren utdanningsmelding, ettersom tellekantene fjernes og man ikke lenger vil få en særskilt uttelling for forskning.

— Vi er svært skuffet over at EU-insentiver ikke er inkludert i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren, sier rektor ved NTNU, Anne Borg.

Det samme sier rektor ved Universitetet i Agder og leder av Universitetet- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen synes også det er svært skuffende at forskningsinsentivene forsvinner, mens insentivene styrkes for utdanning.

— Vi vet jo at insentiver virker, de brukes jo sterkt på utdanning. Forskning går ikke av seg selv og hva blir konsekvensene for EU-forskningen? Vi venter i spenning på forskningsmeldingen for å se hvor dette bærer hen om noen år, sier hun og konkluderer slik:

— Dette er en reform rigget for profesjonsutdanninger og korte utdanninger.

Må ta ansvar for forskningen

Rektor Christen Krogh ved OsloMet er blant dem som mener at stortingsmeldingen framstår som en utdanningsmelding.

— Og det er bra, for utdanning er vårt viktigste oppdrag. Samtidig ser vi at vi vil få et spesielt ansvar for å følge opp forskningen, i og med at tellekantene og dermed uttelling for forskningsproduksjon fjernes. Det ansvaret skal vi ta og jobbe for å følge opp, sier han.

— Hvordan passer regjeringens prioritering av utdanninger innen it, helse og det grønne skiftet for OsloMet?

— Budskapet var at vi skal prioritere utdanninger som arbeidslivet har behov for, og OsloMet har ingen utdanninger som det ikke er behov for. Vi har derfor ingen utdanninger å nedprioritere, sier Krogh.

— Hvis regjeringen mener alvor med at noen utdanninger skal prioriteres på bekostning av andre, burde man heller se på fordelingen mellom institusjonene, legger han til.

— Hvordan vil det slå ut for OsloMet at satsen for studiepoengproduksjon oppjusteres?

— Vi er allerede effektive, både når det gjelder avlagte studiepoeng og gjennomførte studieprogram, så det vil ha mindre betydning for oss. Nå regner vi med at det ikke blir slik at man skal få en fordel av å ha vært mindre effektiv, men at endringen virker nøytralt, sier Krogh.

Fornøyd med mindre styring

Rektor Anne Borg sier at de er fornøyde med at regjeringen legger opp til et tillitsbasert system, med mindre grad av sentral styring og mer autonomi til utdanningsinstitusjonene.

— Vi forutsetter at finansieringssystemet blir budsjettnøytralt, påpeker hun.

Hun påpeker også at NTNU er landets største leverandør av teknologistudier og en stor tilbyder av helse- og lærerutdanning og at alle NTNUs studieplasser fylles med høyt kvalifiserte kandidater.

Hun viser til at EU-forskningen er ikke fullfinansiert, og det gjør det ekstra viktig å beholde insentiv på dette området også for UH-sektoren.

— Deltakelse i EUs rammeprogram er svært viktig for kvaliteten i norsk forskning og for Norges bidrag til kunnskapsbaserte løsninger på de utfordringene verden står overfor. Bortfall av EU-insentivene vil svekke sektorens evne til å oppnå målet om en sterk økning i norsk deltagelse i Horisont Europa.

Margreth Hagen sier at det er vanskelig å regne hjem hvordan de nye finansieringskategoriene vil slå ut.

— Vi er veldig glade for at medisin- og odontologiutdanningene ligger i den høyeste kategorien, men vi er urolige for psykologi og kunstfagene, sier hun.

Bekymret for kunstfagene

UiA-rektor Whittaker mener stortingsmeldingen er i tråd med innspillene de har kommet med. Hun trekker fram at prioriteringen på IT fremstår som noe vag.

— IT-kompetanse kan være fryktelig mye forskjellig. Å få inn IT-kompetanse i mange ulike utdanninger, vil sikkert bøte på den kompetansemangelen vi har. Det handler om å ha en god dialog med arbeidslivet for å få en bedre forståelse for hva slags IT-kompetanse de trenger. Det er ikke sikkert at det bare er IT-ingeniører vi trenger. Vi trenger kanskje samfunnsvitere med IT-kompetanse eller humanister med digitaliseringskompetanse.

Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness Jørgensen, mener Utsynsmeldingen vitner om harde prioriteringer fremover.

— Jeg er bekymret for kunstfagene som nå er finansieringskategori A, jeg er bekymret for humaniora og samfunnsvitenskap og prioriteringen av fagområdene som jeg ser på som essensielle. Det vil få stor betydning, men nå må vi gå hjem og lese meldingen skikkelig.

Han synes det er påfallende at Borten Moe velger å legge fram en endring i finansieringskategoriene samtidig som han legger fram en kompetansemelding.

— Det er kanskje et kløktig valg, men det er noe rart. Det er en slags måte å tvinge institusjonene til en veldig hard prioritering av hvilke fagområder er det egentlig vi skal drifte i dette landet.

Positiv, men usikker

Rektor Johann Roppen ved Høgskulen i Volda trekker fram noen ting i stortingsmeldingen som kan være positive.

— Spesielt for Møre og Romsdals del, så er det positivt med et tydelig signal om å styrke langsiktig finansiering av studiesentre, slik som høgskolene i Volda og Molde er involvert i Kristiansund. Særskilt for Volda så vurderer vi å etablere sykepleierutdanning, og det blir ikke mindre aktuelt nå, sier han.

Roppen sier likevel at det er usikkert hvordan endringene vil slå ut, spesielt når man skrur på så mange ting på én gang.

— Det blir spennende å se hvordan dette slår ut de nærmeste par årene. Jeg forventer at vi kan ha en dialog om dette framover, sier han.

Rektor ved Universitet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, ser positivt på meldingen og mener den legger seg tett opp til det som er kjernen i det hans universitet holder på med.

Han er mer skeptisk til å knytte et helt finansieringssystem til kun utdanningsbiten.

— Våre utdanninger skal være forskningsbaserte. Alt henger sammen og vi skal drive med utdanning, men vi skal også drive med forskningsbasert utdanning og forskning som gir fornyelse av arbeidslivet gjennom innovasjon og så videre. Det er en helhet som jeg spent på hvordan er ivaretatt i denne meldinga når de velger å knytte finansieringsmodellen så tett opp til prioriterte utdanninger, sier Aasen.

Misfornøyde studenter

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Marie Godal Dam, frykter for at effektivitet er viktigere enn kvalitet når det skal bestemmes hvilke utdanninger Norge skal ha.

— En av indikatorene som endres er for uteksaminerte kandidater til studieprogrammer. Studieprogrammer er mer kortsiktige og vi er redde for at en av de indirekte konsekvensene blir at utdanningsinstitusjonene nedprioriterer gradsutdanningene.

Hun trekker også fram egenbetalingsforskriften som en bekymring.

I dag er det en egenbetaling på 49 prosent av studieplassen. Det har vært en enighet på Stortinget at man skal redusere egenbetalingen til 25 prosent.

— Her skulle vi gjerne sett at regjeringen hadde enda høyere ambisjoner på vegne av studentene. De sier at de vil fjerne hindre for livslang læring, men et hinder de ikke har fjernet er egenbetaling for den enkelte som ønsker kompetansepåfyll. Vi skulle gjerne sett at man fjernet egenbetalingen helt, så det ikke fantes et økonomisk hinder.

President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, er positiv til at stortingsmeldingen omtaler godkjenning av utenlandske utdanninger, men er misfornøyd med at utvekslingsindikatoren er fjernet.

— Vi skulle ønske at man beholdt og styrket den. Vi ser kutt i internasjonalisering over hele fjøla og vi spør oss om hvor den økonomiske satsingen er hen?

utsynsmeldingen

Ber universitetene og høgskolene prioritere helse, IT og grønn omstilling