Veilederne protesterte da de ble oppført som medforfattere — ph.d.-kandidat ble felt

I fjor var det to saker ved Universitetet i Oslo (UiO) der ansatte eller tidligere ansatte fikk smekk på fingeren av Forskningsetisk utvalg, som er universitetets redelighetsutvalg.

I den ene saken var det en tidligere ph.d.-kandidat ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som ble felt for alvorlige brudd på anerkjente vitenskapelige normer.

Han kom til Norge som kvotestudent, og har nå reist tilbake til hjemlandet.

Saken handler om tre vitenskapelige artikler som inngår i personens doktoravhandling. Veilederne hans mente de var feilaktig oppført som medforfattere, men ikke oppført som medforfattere på den artikkelen de hadde bidratt til.

Mente artikkelen var for dårlig

Forskningsetisk utvalg konkluderte juni med at han høyst sannsynlig:

• Førte opp de tre veilederne som medforfattere på en artikkel, men uten at de selv samtykket til publisering av artikkelen.

• Publiserte en artikkel uten å kreditere veilederne som medforfattere, når de burde vært kreditert.

• Førte opp veilederne som medforfattere på en tredje artikkel, uten at de hadde noe kjennskap til artikkelen, og dermed heller ikke kunne gi sitt samtykke til publiseringen.

Til Forskningsetisk utvalg uttalte to av veilederne at de mente den første artikkelen ikke var god nok for publisering. De hadde ikke blitt konsultert før publisering, og hadde ikke samtykket til å bli oppført som medforfattere.

Ph.d.-kandidaten forklarte dette med at det hadde skjedd en form for misforståelse.

Forskningsetikk

Professoren skyldte på studenter for «slurvefeil». Nå er han felt for vitenskapelig uredelighet

Var ikke på forfatterlisten

De to veilederne hevdet videre at de hadde gitt substansielle bidrag til den andre artikkelen, og at den ikke ville blitt fullført uten dem. Men de var altså ikke inkludert på forfatterlisten. De sa videre at de ikke hadde noe kjennskap til at stipendiaten planla denne artikkelen. I sakspapirene står det imidlertid at stipendiaten hevdet at «hans veileder ikke ønsket medforfatterskap».

Den tredje artikkelen er basert på forskning som ble gjort etter at personen hadde forlatt Norge. Også her sa veilederne at de ikke hadde noe kjennskap til verken artikkelen eller forskningen før de oppdaget artikkelen.

At veilederne ikke var kjent med artiklene, blir underbygget av at de kontaktet tidsskriftene og fikk dem trukket, skriver Forskningsetisk utvalg.

Det er ingen uenigheter mellom partene om hvor mye de ulike har bidratt til artiklene. Og stipendiaten nektet heller ikke for at han begikk feil.

Han forklarte at feilene skjedde som en konsekvens av forsinkelser og hastverk med å bli ferdig.

Han hadde fått to utsettelser, men fikk avslag på den siste søknaden om forlengelse. Da han leverte, hadde ph.d.-kontrakten hans gått ut. Han hadde reist tilbake til hjemlandet. Der skrev han alene, uten hjelp fra veilederne, «i den tro at avhandlingen hadde en viss sjanse for å bli godkjent».

Forskningsetisk utvalg konkluderte at for alle artiklene hadde ph.d.-kandidaten gjort seg skyldig i alvorlige brudd på vitenskapelige normer. Men de mente det ikke er snakk om vitenskapelig uredelighet.

Videre har de ikke avdekket noen systemfeil ved UiO i saken.

Men de spør seg om universitetets enheter kan rustes bedre for å hjelpe internasjonale ph.d.-kandidater som opplever press og hindringer.

– Spesielt kan akademikere fra land hvor forholdene for akademisk liv er annerledes enn i Norge, møte hindringer som ikke blir godt nok lagt merke til eller blir tydelig hensyntatt av institusjonen, står det.

• Les også: Skandaleartiklene siteres årevis etter at de ble trukket

Medisinsk forsker anklaget for plagiat

I den andre redelighetssaken kom en forsker ved et amerikansk universitet med plagiatanklager mot en forsker ved Det medisinske fakultet ved UiO. Det gjaldt en artikkel der forskeren i Norge hadde et hovedansvar som korresponderende forfatter.

Ifølge klageren inneholdt artikkelen materiale fra et upublisert manuskript skrevet av klageren, og som den innklagede etter planen skulle være medforfatter på.

Artikkelen inneholder et utdrag fra klagerens doktoravhandling, hevdet klageren. Det er ikke noe referanse til arbeidet til personens arbeid i artikkelen, og hen ble ikke invitert til å være medforfatter eller ble takket i artikkelen.

I mai konkluderte Forskningsetisk utvalg med at den innklagede forskeren i artikkelen ser ut til å ha dratt nytte av og fått mye inspirasjon fra forskningen til klageren.

Men etter å ha gått gjennom tekstene, konkluderer de med at dette ikke er plagiat, og heller ikke vitenskapelig uredelighet.

Utvalget mener personen ikke burde blitt tilbudt medforfatterskap. Men det ville vært i overensstemmelse med god forskningsskikk å anerkjenne betydningen av arbeidet til den andre forskeren for artikkelen.

Utvalget foreslår at forfatterne eksplisitt skal takke forskeren for sitt bidrag.

I tillegg foreslår de at de kommer sammen for å fullføre det upubliserte manuskriptet

plagiat

Forsker sendte inn plagiert tekst til tidsskrift. Sa han lastet opp feil fil