hatlen-utvalget
Reagerer på kort frist: — Vi får forslagene i en kladeis
Innen 16. desember må universiteter og høgskoler ta stilling til en rekke forslag om finansieringskategorier. Fristen er for kort og prosessen for dårlig, er tilbakemeldingen.
Det koster mer å utdanne leger enn revisorer, og mer å utdanne skuespillere enn språkvitere. I dag er utdanningene i høyere utdanning fordelt på kategorier fra A til F, ut fra en beregning av hva disse studiene koster.
Men kanskje bør tallet på finansieringskategorier reduseres fra seks til to, sa Hatlen-utvalget i sin rapport i vår. Utvalget har vurdert finansieringssystemet for universiteter og høgskoler.
Forslaget fikk motbør i høringsuttalelsene, som ble levert i juni. Som Khrono har skrevet, var mange av universitetene og høgskolene mot en slik endring, i hvert fall uten at det var utredet først.
Reagerer på prosessen
Nå blir de samme utdanningsinstitusjonene bedt om å komme med innspill til en rekke punkt som handler om nettopp finansieringskategoriene.
«Som et grunnlag for å vurdere inndelingen av kategoriene og nivået på satsene inviterer Kunnskapsdepartementet institusjonene til å gi innspill til punktene under», heter det i et brev datert 11. november.
Brevet er på ni sider. Her blir institusjonene bedt om å blant annet mene noe om behovet for å differensiere satsene for den resultatbaserte uttellingen, prinsippene og nivåene for kategoriinndelingen, og eventuelt konkrete forslag til inndelinger og en modell hvor prioriteringsbehovene for dimensjoneringen fremover legges til grunn for satsene for den resultatbaserte uttellingen.
Fristen for tilbakemelding er 16. desember.
— Dette er ingen god prosess, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB).
Khrono snakker med Hagen like etter at brevet har vært diskutert på dekanmøte ved UiB. Reaksjonen derfra var overraskelse.
— Dette er vidtrekkende forslag om endringer, uten at de er tilstrekkelig forankret i Hatlen-utvalget som fremhevet at spørsmål om endring i finansieringskategoriene krevde grundigere utredning . Nå blir vi bedt om å ta stilling til noe helt nytt, som ikke er utredet. Vi får altså disse forslagene i en kladeis heller enn å bli invitert inn i en prosess for å utrede — det er veldig rart, sier Hagen.
— For å kunne gå inn i dette, må vi ha et helt annet kunnskapsgrunnlag og en helt annen tidshorisont, legger hun til.
Har bedt om utvidet frist
Universitetet i Oslo (UiO) har allerede bedt om utsatt svarfrist.
— Dette er et omfattende brev, og da nytter det ikke å gi så kort frist. Vi må få bruke tid, dette er stort og viktig, sier rektor Svein Stølen.
— Komplisert, sier Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Høgskolen i Innlandet.
— Vi har sett på dette i dag, og vi synes fristen er kort.
Høgskolen i Innlandet var en av institusjonene som var kritiske til å redusere tallet på finansieringskategorier. Høgskolen tilbyr film- og TV-utdanning, som sammen med blant annet medisin er plassert i øverste kategori (se faktaboks).
I brevet heter det at departementet legger til grunn at kategoriene ikke skal bestemme kostnadene i hver enkelt utdanning på en institusjon. Departementet skal bruke kategoriene på overordnet nivå for å fordele bevilgningen mellom institusjonene, gjennom økning eller reduksjon i studieplasser og ved beregning av resultatbasert uttelling.
Men forutsetningene blir ikke oppfattet slik, skriver departementet i brevet, og skriver videre at de mener det er en svakhet at mange spørsmål i den offentlige debatten om prioriteringer ved institusjonene formuleres med utgangspunkt i satsene for finansieringskategoriene.
«Det kan bidra til å frata institusjonene det ansvaret de har, og den tilliten de har, til selv å dimensjonere utdanningene. Disse problemene har vært kjent lenge, men har etter departementets syn ikke blitt mindre over tid, og vil trolig heller ikke kunne løses uten at det gjøres endringer i kategorisystemet».
— Det er ulike kostnader ved ulike utdanninger. Det er underkommunisert, slår Margareth Hagen fast.
Skal diskutere i UHR
Også i Stavanger synes universitetsledelsen fristen er kort og arbeidet som venter stort. Prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS), Astrid Birgitte Eggen, skriver i en sms til Khrono at de ved UiS vil bruke tiden fram til 16. desember på å vurdere om og hva de skal respondere på i henvendelsen fra Kunnskapsdepartementet.
— Saken er mer omfattende enn selve finansieringskategoriene, skriver Eggen.
— Er det aktuelt for UiS å be om forlenget svarfrist?
— Tatt i betraktning hvor omfattende henvendelsen er, tenker også vi at sektoren bør få noe mer tid på denne henvendelsen.
Universitetet i Agder (UiA) har også begynt å se på brevet.
— Det er litt vanskelig å se hva forslagene innebærer, sier rektor Sunniva Whittaker.
Whittaker er også styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), og sier at brevet vil bli behandlet i styremøte der 12. desember.
— Hva synes du om svarfristen?
— Den synes noe kort.
Utsatt frist
Khrono sendte mandag spørsmål til Kunnskapsdepartementets pressetjeneste, blant annet om den korte svarfristen. Onsdag morgen kom følgende svar:
«Fristen er satt for at endringene i systemet skal kunne gjøres kjent for institusjonene før budsjettet for 2024. At kategoriene skulle utredes videre i dialog med sektoren, har vært kjent siden Hatlen-utvalget la frem sin rapport 18. mars 2022. I budsjettforslaget lagt frem 6. oktober varslet regjeringen at den videre utredningen av kategoriene skulle skje i løpet av 2022. Departementet har for øvrig sendt brev til institusjonene om at fristen er utsatt til 9. januar».
Endringslogg: Lagt inn svar fra KD 23.11 kl 10.40