— At Vitenskapsteoretisk forum velger å invitere Frode Helland for å komme til emeritus Truls Wyllers arbeidsplass slik at han kan fortelle andre hvilken «slem rasist» han er, anser jeg som skandaløst og særs lite kollegialt, sier førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU. Foto: Torkjell Trædal
— At Vitenskapsteoretisk forum velger å invitere Frode Helland for å komme til emeritus Truls Wyllers arbeidsplass slik at han kan fortelle andre hvilken «slem rasist» han er, anser jeg som skandaløst og særs lite kollegialt, sier førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU. Foto: Torkjell Trædal

Eikrem om at UiO-dekan er invitert til rasismedebatt ved NTNU:
«
Skandaløst og særs lite kollegialt»

Rasismedebatt. Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU har selv vært i hardt vær om kontroversielle uttalelser og debatt om ytringsfrihet. Nå reagerer han sterkt på at UiO-dekan Frode Helland er invitert til rasismedebatt i Trondheim.

Publisert Oppdatert

«At Vitenskapsteoretisk forum velger å invitere Frode Helland for å komme til emeritus Truls Wyllers arbeidsplass slik at han kan fortelle andre hvilken «slem rasist» han er, anser jeg som skandaløst og særs lite kollegialt. Påstandene som framsettes i Hellands bok er absurde, og fortjener null oppmerksomhet. At Helland ikke forstår forskjellen på fullt legitim religionskritikk og rasisme, er hans problem», skriver førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU i en e-post til Khrono.

Fakta

Invitert til møte i Trondheim

Den 25. februar er dekan og forfatter Frode Helland invitert til Trondheim, til et møte i Vitenskapsteoretisk Forum i regi av Institutt for filosofi og religionvitenskap, hvor han skal holde foredrag under tittelen «Rasismens retorikk og opplysningens mørke sider». Møteleder er Solveig Bøe, professor i filosofi.

Utgangspunktet er boken Helland ga ut i fjor høst, med tittelen Rasismens retorikk. I forordet skriver Helland at «denne boken springer ut av en følelse av ubehag og bekymring over dagsaktuelle måter å tenke og skrive om minoriteter på». Helland begynner med å analysere antisemittismens retorikk, og går deretter over til å diskutere eksempler fra vår tid.

— Interessant nok vil vi se hvordan mange tenkemåter og retoriske figurer dukker opp i lett revidert form innenfor vår tids antimuslimske rasisme, skriver Helland.

Han går gjennom eksempel fra Fremskrittspartiet, Hege Storhaug, som leder Human Rights Service, skribent og sosiolog Kjetil Rolness og Truls Wyller. Wyller er professor emeritus i filosofi ved NTNU, og det er Hellands bruk av eksempler fra Wyller som opprører førsteamanuensis Øyvind Eikrem.

Per telefon sier Eikrem at det er Hellands problem at han får det Wyller skriver i Aftenposten, om problematiske sider ved islam, til å bli rasisme.

— Betyr det at du mener at man kan ha debatten, men bare ikke på NTNU?

Etter å ha bladd i Hellands bok for å bekjentgjøre meg med hva forfatteren påstår, så anser jeg det som meningsløst å bruke en tirsdagskveld til å delta der.

Øyvind Eikrem

— De kan ta debatten akkurat der de måtte ønske det. Etter å ha bladd i Hellands bok for å bekjentgjøre meg med hva forfatteren påstår, så anser jeg det som meningsløst å bruke en tirsdagskveld til å delta der, sier Eikrem til Khrono.

25. februar er professor og forfatter Frode Helland invitert til NTNU, til et møte i regi av Vitenskapsteoretisk forum. Bakgrunnen er hans nyeste bok som kom høsten 2019: Rasismens retorikk. Studier i norsk offentlighet.

Helland svarer Eikrem

— Ja, disse temmelig fantasifulle forventingene om hva jeg skal komme til å si i Vitenskapsteoretisk forum, vil ikke bli innfridd. De vitner også om svak leseevne, for Rasismens retorikk handler nettopp om retorikk – og altså ikke personer eller personligheter. Men noen tekster Truls Wyller har skrevet om islam og norske muslimer inngår i eksempelmaterialet, skriver Frode Helland i e-post til Khrono.

Han er professor i litteraturvitenskap og for tiden dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han legger til:

— Forøvrig er det vel bare å notere at Eikrem er sint og framsetter en rekke sterke karakteristikker, men ikke har motargumenter eller faglig funderte innvendinger mot boken. Litt pussig er det også at han nå gjør seg til talsmann for sensur, og vil hindre diskusjonen om boken, ja, aktivt forsøker å stoppe en invitert forsker i å få ordet.

Eikrem selv høstet storm høsten 2018 etter å ha blitt intervjuet i det omstridte nettstedet Resett. I etterkant av Resett-intervjuet, som blant annet førte til at Eikrem selv ble kalt inn til instiuttlederen sin, oppsto en skarp debatt om ytringsfrihet i akademia generelt, og ved NTNU spesielt.

Bok som har skapt debatt

Et av kapitlene i Hellands bok har vakt særlig debatt. Og det er et kapittel der tekster fra en annen NTNU-professor, nå emeritus, Truls Wyller er brukt som eksempler.

Debatten rundt boken har blant annet foregått i Morgenbladet, der Wyller reagerer på at Helland anklager han for rasisme. «Det er ille at en dekan ved Universitetet i Oslo i stedet for å diskutere sak, på denne måten henfaller til grovt demagogiske rasisme-anklager», skriver Wyller i et innlegg.

Og det er nettopp det at Wyller føler seg angrepet i boken som gjør at førsteamanuensis Eikrem reagerer på at Helland er invitert til debatt ved NTNU.

I en e-post som Eikrem blant annet har sendt til rektor ved NTNU, Anne Borg, kan man lese:

«Den manglende faglige kvaliteten på Hellands bok er bare en side av saken. Enda verre er Hellands skandaløse og absurde påstander i boka om professor emeritus Truls Wyller. Jeg synes det er en trist dag for Vitenskapsteoretisk Forum hvis de virkelig ønsker å være en arena for slikt.»

— Hvorfor sendte du e-posten til rektor, Eikrem?

— Siden det var Vitenskapsteoretisk forum som var instans så satte jeg inn alle tre ledelsesnivåene som mottager; Erling Skjei svarte, og så svarte Knowles, som tydeligvis har en slags koordinatorfunksjon for forumet.

Knowles er Jonathan Knowles, som er professor i filosofi. Skjei er instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap.

Wyller: — Synes ikke noe om dette

Truls Wyller selv reagerer også på at Helland er invitert til hans tidligere arbeidsplass.

— Jeg vil presiserer at jeg ikke har tatt opp denne saken selv, men jeg har både registrert at Helland er invitert, og at det har kommet reaksjoner. Men når du nå spør, så ja; Jeg synes ikke noe om at Helland er invitert til et forum som jeg selv har ledet en gang, og på instituttet der jeg har jobbet i 30 år, sier Wyller til Khrono.

Jeg synes ikke noe om at Helland er invitert til et forum som jeg selv har ledet en gang, og på instituttet der jeg har jobbet i 30 år.

Truls Wyller

Wyller understreker at han har sittet helt på sidelinjen av denne saken, og han er skeptisk til at dette nå skal blåses opp i media.

Etter at Khrono tok kontakt med forskere på NTNU om saken, fikk redaksjonen tilsendt en e-post fra Tor Georg Jakobsen. Han er professor ved NTNU Handelshøyskolen, og sendte først e-posten til Jonathan Knowles.

Også Jakobsen reagerer:

«Her snakker vi om personhets, som så skal gnis inn av kollegaer ved hjelp av NTNUs merkenavn. Dette er rett og slett lavmål, og om en bok som benyttes til å trakassere en kollega er noe du betrakter som «såpass interessant og viktig at det er berettiget å invitere han» sier det en god del om deg som kollega», skriver Jakobsen.

«Å argumentere ad hominem er jo alltid feil, men vi mente at saken han berører i boken er såpass interessant og viktig at det var berettiget å invitere han. Det innebærer selvfølgelig ikke at vi er enige med det han sier eller at vi ikke har den største respekten for vår kollega Truls Wyller», svarer Knowles.

Khrono har vært i kontakt med både Jonathan Knowles og møteleder Solveig Bøe. Også hun er professor i filosofi. Bøe svarer at hun ikke ønsker å kommentere saken, men understreker at å invitere Helland var en beslutning som ble tatt av henne, Knowles og Skjei. Hun skriver også at det ikke er Wyller som er tema, men Opplysningens mørke sider.

I boken omtaler Helland Wyller i kapittelet med tittelen «I opplysningens navn». Frode Helland forklarer at blant temaene i kapitlet er hvordan opplysningstenkningen, og forestillingen om den overlegne vestlige tradisjonen, også kan inngå i rasistisk retorikk, og hvordan det som utgir seg for å være religionskritikk etter hans syn kan gli over i rasisme og islamofobi.

Islamofobi definerer Helland som «sosialt reproduserte fordommer om og aversjoner mot islam og muslimer, samt handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer mennesker på bakgrunn av at de er eller antas å være muslimer og assosieres med islam».

Involvert i stor sak

Høsten 2018 ble Øyvind Eikrem intervjuet av det omstridte nettstedet Resett. Der uttalte førsteamanuensen ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU seg om drapene på to mindreårige asylsøkere som ble drept av en tredje i Trondheim. Drapsmannen ble dømt til tvungent psykisk helsevern, skriver NRK.

Flere reagerte på innholdet i Eikrems uttalelser og at han ikke hadde kompetanse på området han uttalte seg om. Mens andre igjen mente at vitenskapelig ansatte ikke burde la seg intervjue av nettsteder som Resett i det hele tatt. Eikrem ble kalt inn på teppet til sin instituttleder etter intervjuet, og saken fikk et langt etterspill der både ytringsfrihet ble debattert samtidig som flere spørsmål rundt saken ble gransket i en faktaundersøkelse ved institutt for sosialt arbeider, der Eikrem arbeider.

Det var den gang en av Eikrems kolleger som varslet instituttledelsen om at hun syntes det var problematisk at Eikrem hadde uttalt seg om drapene i Trondheim i Resett.

Les også: Berg varslet NTNU-ledelsen om Resett-intervju med NTNU-forsker

— I likhet med de fleste andre mener jeg selvsagt at Eikrem skal få ytre seg til media – og at det er viktig å verne om denne retten. Samtidig mener jeg det er vår plikt både som samfunnsmedlemmer og akademikere å argumentere mot holdninger som mistenkeliggjør hele grupper av mennesker på bakgrunn av kultur og landbakgrunn. Her etterlyser jeg tydeligere meldinger fra både NTNU-ledelsen og andre innenfor akademia, sa professor i sosialt arbeid Berit Berg til Khrono etter intervjuet.

NTNU fikk kritikk for sin håndtering av saken. Daværende rektor Gunnar Bovim slo fast at «ytringsfrihet er en grunnleggende verdi ved NTNU, som i det demokratiske samfunnet vi er en del av. En verdi vi skal og må hegne om, med alle midler vi har».

Saken endte blant annet med en faktaundersøkelse, etter et varsel fra Eikrem. Den konkluderte blant annet med at det ikke var grunnlag for å konstatere at det foreligger brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven, interne retningslinjer eller for øvrige forhold som omfattes av arbeidsgiveransvaret.

— Eikrem, mener du at Frode Hellands bok ikke er innenfor ytringsfriheten?

— Selvsagt er den innenfor ytringsfriheten, ingen har vel noensinne påstått det motsatte, sier Eikrem, og legger til at han mener det er et merkelig spørsmål.

— Mine anfektelser i saken går selvsagt ikke på lovlighetsspørsmålet, de går på dømmekraften til dem som har invitert Helland, og her finnes det tydeligvis flere synspunkter, legger han til.

Debatt før jul

Helland og Wyller har altså debattert boken, både i Morgenbladet og i Dag og Tid.

«Kritikken hans representerer en misforstått antirasisme, framført av en privilegert, vestlig mann som hver dag nyter godt av frihetene fra den europeiske opplysningstiden, men som tror at muslimer verden over ikke er interessert i de samme frihetene», skriver Wyller i sitt tilsvar i Dag og Tid.

«Wyller insisterer på at han bare bedriver rasjonell religionskritikk, men hvis man leser hans tekster om emnet vil man se hvordan han mistenkeliggjør norske muslimer som gruppe. En sentral påstand hos ham er at «mainstream-islam» innebærer støtte til inhumane straffemetoder som steining og amputasjon. Derfor avviser Wyller flere steder det vestlige muslimer oftest selv sier om disse spørsmålene», skriver Helland i Morgenbladet.

Til dette trekker Wyller i Morgenbladet fram at Helland hevder at blant annet undertegnede har en retorikk som minner om klassisk antisemittisme.

Wyller skriver i ett av to innlegg i Morgenbladet blant annet:

«Denne kritikken stiller jeg meg fullstendig uforstående til. Jeg har ikke vært i nærheten av å formulere meg som om ikke religiøse fundamentalister skal ha fulle statsborgerretter. Og jeg understreker ved flere anledninger at vi må skille mellom den jevne, fredelige og mer eller mindre sekulariserte muslim og innholdet av religionen islam slik det forvaltes av teologer og rettslærde. Stadig flere eks-muslimer og reform-muslimer hevder at sentrale deler av denne teologien er uforenlig med den moderne autonomi-tanken, og i artiklene peker jeg på noen ting som tyder på at de har rett.»

— Det er alltid slik at når man ytrer seg rundt disse temaene så vekker det mange følelser. Jeg synes så langt at det har hatt en grei diskusjon rundt disse tingene, sier dekan ved Universitetet i Oslo, Frode Helland. Foto: Siri Øverland Eriksen
— Det er alltid slik at når man ytrer seg rundt disse temaene så vekker det mange følelser. Jeg synes så langt at det har hatt en grei diskusjon rundt disse tingene, sier dekan ved Universitetet i Oslo, Frode Helland. Foto: Siri Øverland Eriksen

Helland: Grei diskusjon

— Helland, ikke alle på NTNU er like fornøyd med at du er invitert. Har du hørt noe om det?

— Nei, det har jeg ikke hørt noe om, sier Frode Helland.

— Hvordan opplever du at boken din er mottatt?

— Jeg har opplevd en overveldende positiv mottakelse etter at boken ble lansert.

— Slik vi skjønner det er det særlig kapittelet der du har brukt tekster fra Truls Wyller som har vekket engasjement. Det er også Wyller-omtalen som blir brukt med tanke på de som ikke ønsker deg velkommen til Trondheim?

— Det er alltid slik at når man ytrer seg rundt disse temaene så vekker det mange følelser. Jeg synes så langt at det har hatt en grei diskusjon rundt disse tingene, svarer Helland.

Wyller på sin side er ikke så fornøyd med debatten.

— Jeg synes ikke debatten har vært god. Men jeg oppfordrer folk til å lese Morgenbladet-innleggene, så kan de gjøre seg opp en mening selv, sier han til Khrono.