Klager NTNU inn til Datatilsynet

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem har klaget NTNU inn til Datatilsynet. Han har varslet om det han kaller informasjonsbrudd etter at en e-post sendt mellom ledere ved universitetet, som omtaler hans tidligere omstridte intervju i Resett.

Datatilsynet sier i en generell kommentar til Khrono at når det er varsleren selv som opplever at hans eller hennes rettigheter er brutt, har varsleren krav på at Datatilsynet behandler saken.

Øyvind Eikrem ber Datatilsynet både se på saken der en epost sendt av dekan Marit Reitan som omhandler han selv er havnet på avveie.

Han ber også Datatilsynet om å vurdere innholdet i e-posten som er delt både mellom ledere, men også kolleger på samme nivå, og som også har kommet Eikrem selv i hende.

E-postene som er klaget inn er sendt i forbindelse med at Eikrem gjorde et intervju med det høyreradikale nettstedet Resett høsten 2018. Innholdet handler om hvilke reaksjoner man bør komme med overfor Eikrem, og e-postene er en meningsutveksling mellom ledelse og utvalgte kolleger.

Flere klager til Datatilsynet

Juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, Kaja Breivik Furuseth, forteller til Khrono at stadig flere arbeidstakere blir klar over muligheten man har til å varsle Datatilsynet om at arbeidsgiveren bryter personvernreglene. I slike saker har Datatilsynet taushetsplikt om hvem som har varslet, og Furuseth presiserer at hun uttaler seg generelt til Khrono.

— Det er viktig at varsleren får en tilbakemelding på at vi har mottatt varselet og vil vurdere det. Det er jo ofte konflikter på arbeidsplassen som ligger bak, og ofte ser vi arbeidstakere som sliter og pådrar seg helseproblemer i slike situasjoner, sier Furuseth til Khrono.

Resett-intervjuet

Debatten om ytringsfrihet i akademia gikk høyt høsten 2018. Startskuddet var intervjuet med førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU på det høyreradikale nettstedet Resett. Eikrem er ansatt på Institutt for sosialt arbeid (ISA), og temaet for intervjuet var drap på mindreårige asylsøkere i Trondheim tidligere denne måneden.

Morgenen etter at intervjuet var publisert, fikk Eikrem ifølge Universitetsavisa en e-post fra instituttstyrer Riina Kiik, hvor hun kaller ham inn til møte umiddelbart.

Her skriver Kiik ifølge Universitetsavisa blant annet at «hele instituttets omdømme blitt skadet fordi du står fram som forsker og 1. amanuensis ved ISA.» (ISA er Institutt for sosialt arbeid. red,mrk)

Les også: Eikrem ønsker en avrunding på saken

Flere riksaviser engasjerte seg i debatten om ytringsfrihet i denne saken.Både dekan Marit Reitan og daværende rektor Gunnar Bovim på banen og sa at Eikrems uttalelser til Resett måtte være innenfor hva faglige ansatte kan si og gjøre som ansatte på NTNU.

— Jeg kan ikke se at man ikke skal kunne la seg intervjue av Resett. Alle nettsteder som holder seg innenfor loven må kunne være tillatte samtalepartnere for NTNU-ansatte, sa rektor Gunnar Bovim i en kommentar til Universitetsavisa.

Varsler om informasjon på avveie

Eikrem skriver i sitt varsel og sin klage til Datatilsynet at han klager inn: «et informasjonsbrudd (e-post på avveie) ved NTNU og allmen håndtering av informasjon ved NTNU. Ved nøyere ettersyn er også informasjonsbruddets innhold meget besynderlig og høyst personlig belastende for min del, og jeg ber også at Datatilsynet ser nøye på innholdet i eposten.»

E-postutvekslingene det gjelder er gjort mellom ledere på instituttet og fakultetet. Det handler om reaksjoner på Resett-intervjuet og hvordan det bør håndteres overfor Eikrem selv.

Eikrem har vedlagt deler av e-postutvekslingen i sin klage.

Eikrem gjør også Datatilsynet oppmerksom på at han gjentatte ganger har bedt om innsyn i e-postene han vedlegger, men har fått avslag.

Den formuleringen Eikrem selv synes er tøffest er fra dekan, nå nytilsatt prorektor, Marit Reitan, og der står det:

«...Dette er en svært lei sak for institutt, fakultet og hele NTNU som viser at vi har en medarbeider som ikke kommuniserer NTNUs verdier og etiske grunnlag. Samtidig må vi akspetere at alle våre medarbeidere har ytringsfrihet...»

Eikrem trekker også fram i sin klage at disse formuleringene sendes andre medarbeidere og kolleger av ham på instituttet, men de meddeles aldri ham åpent og direkte.

«Samtidig er det ingen villighet til å ta noen form for selvkritikk eller beklage. Derfor denne klagen til Datatilsynet», skriver Eikrem avslutningsvis.

— Viktig å behandle eksterne varsel

Juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, Kaja Breivik Furuseth, forteller til Khrono at stadig flere arbeidstakere blir klar over muligheten man har til å varsle Datatilsynet om at arbeidsgiveren bryter personvernreglene. I slike saker har Datatilsynet taushetsplikt om hvem som har varslet, og Furuseth presiserer at hun uttaler seg generelt til Khrono.

Hun forteller at det er flere bestemmelser i arbeidsmiljølovens kapittel 2 A om varsling som kommer til anvendelse i denne type saker.

Furuseth viser at loven trekker fram at det med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten, og som et av flere strekpunkter omfattes brudd på personopplysningssikkerheten. Det står også omtalt at: «Arbeidstaker kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet.»

Datatilsynet tar saken

— Det ser ut til at det stadig blir en større bevissthet hos folk at Datatilsynet er en instans man kan varsle til, og jeg vil svare bekreftende på at vi har ganske mange henvendelser fra arbeidstakere. Typiske henvendelser er at arbeidstakere ikke får innsyn i personopplysningene arbeidsgiveren har lagret om dem. Det kan også være at arbeidsgiverne ikke sikrer konfidensialitet om arbeidstakernes personopplysningene godt nok.

Basert på de varslene vi får, er det mange arbeidsgivere som ikke er oppmerksomme på at personvernreglene gir arbeidstakerne mange rettigheter, i tillegg til reglene i forvaltningsloven og i reglene for arbeidsforhold, sier Furuseth.

— Så denne henvendelsen fra Eikrem er noe dere vil gripe fatt i?

—Denne typen henvendelse som du viser til, vil vi undersøke nærmere. Dersom vi ikke kan gå videre uten å røpe identiteten til varsleren, vil vi starte med å spørre varsleren om å oppheve vår taushetsplikt overfor arbeidsgiveren. Først etter at det er gjort, kan vi be arbeidsgiveren om en forklaring. Vi gjør ikke formelle vedtak uten at begge parter har forklart seg, forteller Furuseth.

Nye anklager i 2020

Det var i februar 2020at Filter Nyheter kom med sin sak om Øyvind Eikrem.

Filter Nyheter skriver at de har snakket med flere anonyme kilder som hevder at førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU har stått bak flere anonyme Facebook-kontoer der han har «hisset opp til rasistiske nettdebatter».

Eikrem selv har hele tiden benektet dette, både overfor Khrono og via sin advokat i andre medier.

NTNU sendte fredag før pinse varsel til førsteamanuensis Øyvind Eikrem om at de som arbeidsgiver kommer til å foreta innsyn i e-postkassen hans og annet elektronisk lagret materiale.

Målet er å avklare mistanken om at han har spredd det NTNU kaller hatefulle ytringer gjennom anonym Facebook-konto ved å bruke pc som arbeidsgiver NTNU har stilt til disposisjon for ham.

Les også:

• NTNU truer Eikrem med avskjed
• NTNU: Vi har ikke vurdert avskjed av Eikrem
• Datatilsynet mener NTNUs varsel om innsyn i Eikrems pc er spesielt

Advokat: Eikrem føler seg forfulgt

Da Eikrem rett før pinse fikk beskjed om at NTNU ville ha innsyn i hans PC og e-postkonto skrev hans advokat Torfinn K. Svanem i sitt tilsvar at Eikrem aldri i denne saken har følt seg ivaretatt av sin arbeidsgiver.

«Man har hele tiden opplevd at arbeidsgiver, representert ved enkeltpersoner i administrasjonen, kun har konsentrert seg om å forfølge Eikrem som ansatt ut fra den innstilling og forhåndskonklusjon om at han har begått pliktbrudd....,» skriver Eikrems advokat.

Advokaten skriver også et annet sted:

«For Eikrem virker det kun som noen enkeltpersoner i administrasjonen ved NTNU og som Eikrem fra en tidligere sak i 2019 har et svært dårlig forhold til, nærmest på egenhånd har grepet i «saken» og nå benytter seg av sine posisjoner til å forfølge Eikrem som person».

Dekan Marit Reitan sier til Khrono at hun foreløpig ikke har sett klagen som er sendt Datatilsynet og derfor ikke ønsker å kommentere saken.

• Les også: Khronos samlesider om Eikrem-sakene ved NTNU