Professor Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet er mener den svenske debatten om n-ordet er oppsiktsvekkende. Foto: Brage Lie Jor
Professor Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet er mener den svenske debatten om n-ordet er oppsiktsvekkende. Foto: Brage Lie Jor

Svensk lektor klaget inn for å ha uttalt «n-ordet».
— Kunne aldri skjedd i Norge, sier professor

Krenking. Fire studenter klaget. Lektoren ble kalt inn på teppet av universitetet og gransket. En video ble fjernet fra nettet. På grunn av ett ord. Det har utløst debatt i Sverige. — Kunne aldri skjedd i Norge, mener Tony Burner.

Publisert Oppdatert

Debatten rundt lektor Inga-Lill Aronsson ved Uppsala universitet har ført til harde fronter i nabolandet vårt de siste ukene, ifølge flere svenske medier. Bakgrunnen er at hun — selv etter en «trigger-warning» til sine studenter — uttalte ordet «neger» under en panelsamtale. Flere studenter klaget på ordbruken.

I et intervju hun gjorde for en tid tilbake med Universitetsläraren, medlemsbladet til Sveriges universitetslärare och forskare (SULF), forklarer hun situasjonen slik:

Jeg tror ikke vi ville fått en slik debatt her, utifra hva slags ytringsrom vi har. Det virker veldig fjernt.

Tony Burner

— Så sa jeg: «La oss ta det kontroversielle ordet», og gjorde den feilen å uttale hele n-ordet. Jeg tenkte på klassifikasjon og gamle katalogsystemer.

Den omstridte uttalelsen falt i en panelsamtaler i januar 2019. Lektor Aronsson er tilstede i regi av masterprogrammet i Arkiv, bibliotek og museer (ABM). Der får lærerne blant annet spørsmål om hvordan man kan søke etter opplysninger om «rase» i ulike kilder og kataloger.

Aronsson svarer at man kan søke på det omstridte ordet. Og som hun beskriver i sitatet over, uttalte hun det som i debatten i svensk presse i etterkant konsekvent omtales som «n-ordet».

Studenter: Ingen rett til å bruke ordet

Dette utløste reaksjoner. Fire studenter studenter sendte en e-post til universitetet der de klaget inn, eller anmälde, lektoren.

Studentene påpekte at hun verken var svart eller rasifisert.

Hun hadde derfor «ingen som helst rett til å bruke ordet», påpeker studentene.

— Vi hajade till, sier en av dem til Universitetsläraren og fortsetter:

— Det er et ekstremt ladet ord, som det etter min oppfatning finnes en konsensus rundt at det ikke er greit å bruke. Det satt også tydelig rasifiserte mennesker i salen. Vi reagerte mest på at ingen av lærerne reagerte.

Administrasjonen ved universitet svarte på studentenes klager med en gransking om trakassering. Aronsson ble kalt inn på teppet til universitetsdirektør og en « likevilkårsspesialist».

Konklusjonen fra universitetet var at hun burde ha valgt andre ord for ikke å krenke studentene.

Den filmede forelesningen og samtalen ble tatt av nettet.

Omfattende debatt

De siste ukene har det vært en omfattende debatt om saken, ikke minst i Upsala Nya Tidning, men også i nasjonale medier. Blant annet i en debatt på Sveriges Radio mellom Aronsson og universitetets likevilkårsspesialist Hooshang Bazrafshan.

Aronsson har fastholdt at konteksten hun sa det i var viktig, at det ble sagt i en relevant sammenheng og satt i en historisk kontekst.

I et innlegg i Upsala Nya Tidning argumenterer Åse Hedemark og Reine Rydén fra ledelsen ved universitetet at det uansett kan diskuteres hvor egnet det er å bruke ordet, med tanke på reaksjonene det kan vekke.

«Saken er et tydelig eksempel på den konflikten som kan oppstå mellom ulike typer retningslinjer og regelverk, der akademisk frihet og ytringsfrihet settes opp mot diskriminering og spørsmål om krenking. Avhengig av perspektiv fins argumenter for ulike standpunkt», skriver de.

Universitetet må se på egne rutiner, mener de to fra ledelsen.

Dette er bare ett av mange innlegg om saken de siste ukene.

Burner: Oppsiktsvekkende debatt

Også professor Mats Alvesson viste til eksempelet fra Uppsala i et intervju med Khrono nylig:

— Kritiske studier kan ende med å ikke bli gjort fordi noen mener det er problematisk, sa han.

Tony Burner, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet synes den svenske debatten er oppsiktsvekkende og at ledelsen ved Uppsala universitet har kommet med en overilt reaksjon overfor lektoren.

— Jeg er overrasket over at universitetsledelsen i Uppsala ikke ser metanivået her. Man må skille mellom en metadiskusjon, der det refereres til ordet som søkeord, og det å bruke ordet i det daglige, sier han, og han legger til:

— Dette kunne ikke skjedd i Norge. Jeg tror ikke vi ville fått en slik debatt her, utifra hva slags ytringsrom vi har — det virker veldig fjernt, sier Burner.

— Hvem vi inviterer til debatt på campus og hvorfor, er viktigere spørsmål for meg, sier han.

«Snøfnugg-generasjonen»

Burner delte selv nylig i sosiale medier en bokanmeldelse av Sindre Bangstad i Agenda Magasin der boken What Snowflakes Get Right: Free Speech, Truth And Equality on Campus ble omtalt.

«Har universiteter og høgskoler en forpliktelse til å være vertskap for debatter om hvorvidt enkelte mennesker i kraft av sin hudfarge, tro eller etniske og kulturelle bakgrunn har lavere menneskelig «verdi» enn andre», er spørsmålet forfatteren stiller, og svarer selv et klart nei.

— Jeg er mer redd for problemstillinger som denne bokanmeldelsen tar opp, sier Burner og presiserer:

— Hva slags plattformer man gir seg ut på, og i hvilken kontekst, som å la seg intervjue i Resett, for eksempel, sier han og viser til den tidligere debatten rundt Eikrem ved NTNU.

— Vi må ikke relativisere og være naive. Et universitet f.eks. bør ikke invitere Fjordman i et panel om innvandring eller islam, da det kan legitimere ham som en likeverdig debattant med andre til tross for hans budskap om etnisk rensning. Man må alltid prioritere noen foran andre, og da bør kvaliteten på hva de har sagt tidligere og hva de står for vurderes. Der opplever jeg universitetene i dag er gode. Det står verre til med andre debattarenaer, sier han.

Skylder lektoren en unnskyldning?

Og i Sverige fortsetter debatten om n-ordet: Universitetsledelsen får støtte fra noen, og hard kritikk fra andre, blant annet fra tre professorer som mener at det var lektor Inga-Lill Aronsson som ble utsatt for krenkende behandling, og at universitetet må be lektoren om unnskyldning.

«I filosofien gjøres det en grunnleggende semantisk distinksjon mellom å bruke enkelte ord, og å snakke om hvordan visse ord brukes. Vi må kunne si et ord uten at det automatisk antas at vi selv aksepeterer bruken av det», skriver de.

I et svar til innlegget, undertegnet av blant annet professorer og forskere ved universitetet, heter det at «forskning om rasisme og andre former for diskriminering er full av dilemmaer om hvordan vi skal forholde oss til og referere til krenkende ord».

«Vi mener at disse dilemmaene ikke kan avfeies med filosofiens semantiske distinksjon mellom bruken av visse ord og snakk om hvordan de brukes, som forfatterne hevder. Konteksten i klasserommet er absolutt av stor betydning, men den kan ikke skjermes fra en større virkelighet som er levd og opplevd av de studentene som deltar. Til og med kommentarer med de beste intensjoner kan oppleves krenkende av personer med ulik bakgrunn som opplever diskriminering i dagliglivet».

Universitetet som en gemyttlig lesesirkel?

En annen som har reagert på universitets behandling er forfatteren og journalisten Göran Rosenberg.

I en kommentar i Sveriges Radio, slår han fast at det er lett å bli krenket i dag. Kanskje for lett, skriver Rosenberg og ønsker at de fire studentene i stedet for å rapportere læreren hadde rukket opp hånden for å diskutere saken med henne.

Også Göteborgs-Posten kritiserer universitetet, og studentene, på lederplass. «Historien har noe av en angiverkultur over seg. I ærlighetens navn — studentene må ha innsett at lærerens formål ikke var å fornærme noen. De forstår at hun ikke er rasist eller uttrykte seg nedsettende. De forsøkte helt enkelt å plassere henne der, fordi de kan det. Spørsmålet er bare hvorfor», skriver avisen.

Lederskribenten skriver også at «dessverre virker det som at studentene på svenske læresteder i økende grad tror at universitetene er en slags lesesirkel med fokus på samkvem og gemyttlighet».

(Det er lagt inn en presisering i sitatet fra Tony Burner, 4.mars kl 10.53 om metadiskusjon og bruk av n-ordet som søkeord.)