Kartlegging av universiteter og høgskoler:
10 av 14 har benyttet seg av fakta­under­søkelser. Flest ved NTNU.

Etter at NTNU hyret inn en omstridt advokat for å gjennomføre en faktaundersøkelse i Steinnes-saken og arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier, har Khrono foretatt en spørrerunde til universiteter og høgskoler om de benytter seg av faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter og eventuelt hvor mange som er gjennomført.

Flere mener at faktaundersøkelsene, som er utviklet av blant annet professor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen, som også kurser og sertifiserer «faktaundersøkere» gjennom konas selskap, har metodiske svakheter, at de påfører varslere og arbeidsmiljø ytterligere påkjenninger og at de brukes i feil type saker.

Khronos spørrerunde til 14 universiteter og høgskoler, viser at de fleste har benyttet seg av omstridte faktaundersøkelser ved konflikter. Kun Høgskulen på Vestlandet (HVL), Universitetet i Stavanger og Nord universitet opplyser at de ikke har benyttet seg av slike undersøkelser.

Uenighet om undersøkelse ved UiB

I tillegg hevder HR-direktør ved Universitetet i Bergen, Sonja Dyrkorn, at UiB ikke benytter faktaundersøkelser, til tross for at Ståle Einarsens kollega, Helge Holgersen, mener at det ble gjennomført en faktaundersøkelse ved Universitetet i Bergen (UiB) i fjor. Dyrkorn omtaler dette i stedet som «en kartlegging av arbeidsmiljøet ved instituttet der fakultetet inngikk avtale med ekstern konsulent som stod for gjennomføring av kartlegging og utarbeidelse av rapport».

— Jeg tenker at det sentrale er ikke hvilket navn en gir aktiviteten men at en utfører ting ut fra samme motiv; om arbeidsmiljøloven er brutt, samt at dette arbeidet gjøres gjennom intervjuer av ansatte på oppdrag av ledelsen, uten å inndra andre kilder eller å utvide mandatet, og at de ansattes rettssikkerhet ikke blir tilfredsstillende ivaretatt i prosessen, presiserer Holgersen overfor Khrono.

Utover HVL, Stavanger, Nord, og hvis man også ser bort undersøkelsen som angivelig ikke er en faktaundersøkelse ved UiB, er faktaundersøkelser en utbredt metode i kunnskapssektoren.

NTNU topper med 10

10 av de 14 universitetene og høgskolene Khrono har spurt, har benyttet seg av faktaundersøkelser.

Universitetet som i størst grad har omfavnet metoden, er NTNU. I minst 10 konfliktsaker har landets største universitet gjennomført faktaundersøkelser, etter det Khrono får opplyst. Nylig lyste NTNU også ut en ny rammeavtale for anskaffelser av framtidige faktaundersøkelser

Ved Institutt for historiske studier på NTNU pågår en faktaundersøkelse nå, trigget blant annet av tvangsflyttiingen av tidligere tillitsvalgt Kristian Steinnes, slik Khrono har omtalt tidligere. Her er den mye omtalte advokat Harald Pedersen leid inn som medlem i gruppen som foretar faktaundersøkelsen blant et utvalg ansatte ved Steinnes' gamle institutt. Psykolog Ingrid Wibe er også inne som ekstern bistand i denne saken.

• Les også: Omstridt «faktagransker» inn i Steinnes-saken

Også i den mye omtalte Eikrem-saken gjennomføres det faktaundersøkelser i forbindelse med to varsler som er sendt inn av førsteamanuensis Øyvind Eikrem i kjølvannet av reaksjonene på hans uttalelser i Resett, et instituttmøte han ikke var tilstede på, samt NTNUs håndtering av saken.

Den første undersøkelsen ble etter det Khrono kjenner til gjennomført i januar i år av en intern gruppe ved NTNU, og skal snart konkluderes, mens den andre gjennomføres nå av advokatselskapet Simonsen Vogt Wiig.

NTNUs egen avis, Universitetsavisa, omtalte tidligere i år at NTNU i fjor igangsatte en faktaundersøkelse for å kartlegge om det forelå et forsvarlig arbeidsmiljø ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk.

Tre pågående undersøkelser

— Vi har per i dag tre ikke avsluttede saker der vi har benyttet eller benytter faktaundersøkelse, der én av disse gjennomføres med interne ressurser, og to ved en blanding av interne og eksterne ressurser, opplyser HR- og HMS-sjef ved NTNU, Arne Hestnes til Khrono, og han fortsetter:

— De siste fem årene har vi hatt ytterligere sju faktakartlegginger, der de fleste har vært gjennomført med interne ressurser med bistand fra eksterne ressurser. I tre av sakene har advokatselskapet Simonsen, Vogt og Wiig gjennomført eller bistått i gjennomføringen av faktaundersøkelsen. I tre saker har advokat Harald Pedersen bistått i gjennomføringen, og i to av disse har også psykolog Jørn Unneland vært inne med bistand, opplyser Hestnes.

NTNU bruker faktaundersøkelser i varslingssaker og i arbeidsmiljøkonflikter der det handler om å kartlegge om det er et forsvarlig arbeidsmiljø eller eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven.

Slik er omfanget av NTNUs bruk av sentralt bestilte faktaundersøkelser de siste fem årene:

• 2019: 3 faktaundersøkelser
• 2018: 3 faktaundersøkelser
• 2017: 1 faktaundersøkelse
• 2016: 2 faktaundersøkelser
• 2015: 1 faktaundersøkelse

Munkeby: Habilitet i fokus

Mens noen universiteter og høgskoler uttrykker skepsis til å bruke faktaundersøkelser, sier organisasjonsdirektør ved NTNU, Ida Munkeby, at faktaundersøkelsene er i tråd med bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

— Faktaundersøkelse som metode følger rettslige saksbehandlingsprinsipper hvor habilitet og dokumentasjon står i fokus, sammen med blant annet retten til kontradiksjon og konfidensialitet. Dette står beskrevet i NTNUs retningslinjer for håndtering av personkonflikter mv. NTNUs metode bygger på anbefalinger fra Arbeidstilsynet, samt en nasjonal rammeavtale mot trakassering og vold på arbeidsplassen signert av partene i arbeidslivet i 2007. Dette er i tråd med bestemmelser i arbeidsmiljøloven om at arbeidsgiver har ansvaret for at alle har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Munkeby til Khrono.

Du kan lese flere av svar fra organisasjonsdirektør Munkeby lenger ned i saken.

Undersøkelser i omplassering av leder

Blant de faktaundersøkelsene advokat Harald Pedersen tidligere har vært inne i ved NTNU, finner vi den såkalte Skeie-saken fra vinteren 2015-2016. Faktaundersøkelsen i Skeie-saken ble tema da saken endte i rettssystemet.

Bakgrunnen for saken var at Skeie ble tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon ved NTNU høsten 2016. Det førte til at hun saksøkte NTNU, ved Kunnskapsdepartementet, for å få tilbake jobben sin. Seksjonen skal ha hatt problemer med arbeidsmiljøet over flere år.

Saken ble behandlet i lagmannsretten i mars 2018.Frostating lagmannsrett konkluderte med at NTNU hadde rett til å omplassere Hilde Skeie fra jobben som leder for Internasjonal seksjon til rådgiver i rektors stab.

Høyesterett avslo å behandle saken.

Men for å vurdere faktaundersøkelsen som ble gjennomført, ba LOs advokat, som representerte Skeie, to sakkyndige om å skrive sakkyndigrapporter der de gikk gjennom faktaundersøkelsen som advokat Pedersen hadde gjennomført i saken.

De sakkyndige var Roald Bjørklund, professor i arbeidspsykologi ved Universitetet i Oslo, og Birthe Knizek, psykologi-professor ved NTNU.

Bjørklund: — Ville fått strykkarakter som masteroppgave

Bjørklund sier han i mange år har vært med på intervjuer og undersøkelser av arbeidsmiljø. Han mener faktaundersøkelsen som metode er fullstendig uetterrettelig.

— Rapporten jeg gikk gjennom var ikke verdt papiret den var skrevet på. Hvis en psykolog gjennomfører undersøkelser, er man bundet av del standarder og etiske retningslinjer, som blant annet går på brukerens oppfatning av undersøkelsen. Denne undersøkelsen bryter med den etikken, sier Bjørklund til Khrono.

Han fortsetter den faglige nedsablingen av faktaundersøkelsen:

— Den store mangelen ved faktaundersøkelsen jeg har vurdert, er at den ikke har noen struktur eller modell for intervjuene. Det er helt tilfeldig hvordan de gjennomføres. Hadde det vært en masteroppgave ville den strøket. Man er ikke bevisst om man stiller åpne eller lukkede spørsmål og det finnes ingen intervjuprotokoll eller intervjuguide, ramser Bjørklund opp.

— Vitenskapelig uholdbar praksis

Professor Birthe Knizek ved NTNU, som også gikk gjennom faktaundersøkelsen NTNU bestilte i Skeie-saken, skriver i sin sakkyndigvurdering at metoden bør være transparent, slik at leseren av rapportene kan forstå valg og beslutninger, selv om leseren ikke er enig i dem. Dette reiser flere spørsmål ved Harald Pedersens faktaundersøkelse i Skeie-saken, skriver Knizek.

Om rapporten skriver hun:

«Sitatene er ofte ikke sitater, men nærmere fortolkninger. Det er indirekte beskrivelser av hva intervjuer/bisitter synes å ha hørt, men ingen direkte sitater ettersom < tegnet brukes på en måte som både indikererer pause samt at man taler på vegne av noen andre. Bruken av tegnet gjør det umulig å avgjøre hvem som er taleren. Dette er vitenskapelig sett en uholdbar praksis, ettersom det går klart imot transparensprinsippet og mulighet for etterprøvbarhet».

Knizek problematiserer at annenhåndsinformasjon, rykter, ligger til grunn for samtaler, uten at det diskuteres hva slags vekt dette kan tillegges. Positive utsagn får mindre plass i rapporten enn negative utsagn, uten at dette problematiseres.

«Undersøkelsen følger ikke transparensprinsippene innenfor intervjumetodikk og resultatene er dermed tvilsomme da de ikke kan etterprøves», skriver Knizek.

Én advokat og ett selskap er involvert i minst 14 undersøkelser ved universiteter eller høgskoler

Advokat Harald Pedersen har gjennomført undersøkelser ved flere andre universiteter enn NTNU, der hans undersøkelse i Skeie-saken får gjennomgå. Andre steder er han trukket inn som juridisk bistand når andre psykologer eller selskaper har gjennomført undersøkelsene.

Psykolog Jørn Unneland har gjennomført undersøkelser ved andre universiteter og høgskoler. Både Pedersen og Unneland er tilknyttet Arbeidsmiljøspesialistene, som eies av kona til UiB-professor Ståle Einarsen. Totalt er Arbeidsmiljøspesialistene, Pedersen eller Unneland tilknyttet minst 14 av de 25 undersøkelsene Khrono har kartlagt.

LES OGSÅ

Ved siden av jobben som professor, gjør han business av fakta­under­søkelser. Nå skal metoden granskes.

Også ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har Pedersen bidratt til å gjennomføre faktaundersøkelser. Ved to undersøkelser som selskapet Stamina Census gjennomførte i 2016, var Pedersen inne med arbeidsrettslig bistand.

I 2018 gjennomførte Høgskolen i Østfold en faktaundersøkelse. Også her var det Stamina Census som gjennomførte undersøkelsen og også her bisto Harald Pedersen med arbeidsrettslig bistand i faktaundersøkelsen.

Ved Høgskulen i Volda var selskapet Tinia AS inne i en sak i 2017 og gjennomførte en faktaundersøkelse. Tinia AS lister opp Arbeidsmiljøspesialistene, selskapet som Ståle Einarsen holder foredrag gjennom og som benytter Harald Pedersen i utstrakt grad, som en av sine samarbeidspartnere. I tillegg har bedriftshelsetjenesten Stamina gjennomført to faktaundersøkelser i Volda i 2015 og 2017. I begge disse tilfellene ble advokat Harald Pedersen brukt som juridisk bistand og til å kvalitetssikre rapportene.

Får oppdragene gjennom selskapet og bedriftshelsetjenesten Stamina

Selskapet Stamina Census, et selskap som spesialiserer seg på organisasjonspsykologi og arbeidsmiljø, står ofte for gjennomføringen av faktaundersøkelsene i universitets- og høgskole-Norge. Noen ganger får de oppdraget gjennom at Stamina er bedriftshelsetjeneste for universitetene og høgskolene, og som nevnt benytter Stamina Census ofte advokat Harald Pedersen som bistand. Dette er NMBU, Høgskulen i Volda, tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) og Høgskolen i Østfold eksempler på.

Ved Universitetet i Tromsø benyttet man, etter universitetets sigende, selskapet Bedriftskompetanse til å gjennomføre en faktaundersøkelse i 2015. Når Khrono via selskapet henter inn opplysninger om hvilke konkrete personer som gjennomførte undersøkelsen, kommer det fram at den tidligere Stamina Census-ansatte psykologen som gjennomførte undersøkelsen for Bedriftskompetanse, gjorde det sammen med en annen psykolog fra Stamina Census.

«Konklusjoner i rapport ble juridisk kvalitetssikret av advokat Harald Pedersen», opplyses det også om fra selskapet i Tromsø.

Universitetet i Agder benyttet seg av faktaundersøkelser i 2014 og 2016. I 2014 var det selskapet Skagestad+Eikerapen som gjennomførte undersøkelsen, med advokat Harald Pedersen som juridisk bistand, mens det i 2016 var Arbeidsmiljøspesialistene.

Høgskolen i Innlandet ble til 1. januar 2017, etter sammenslåing av høgskolene i Hedmark og Lillehammer. I 2014 og 2016 ble det gjennomført faktaundersøkelser på Lillehammer. Bedriftshelsetjenesten Frisk HMS hyret inn psykolog Jørn Martin Unneland for å gjennomføre dem, den samme Unneland som er tilknyttet Arbeidsmiljøspesialistene som foredragsholder og som tidligere har gjort oppdrag for NTNU.

— Til orientering er høgskolen veldig bevisst de kontroversene som har vært rundt faktaundersøkelser, og er svært skeptisk og tilbakeholdne til å ta dette verktøyet i bruk, opplyser HR-avdelingen ved dagens sammenslåtte høgskole i en e-post til Khrono.

I tillegg skal Harald Pedersen og UiB-professor Ståle Einarsen ha blitt brukt for å rådgi universiteter og høgskoler om arbeidsmiljøspørsmål. Blant annet gjelder dette OsloMet og Høgskulen i Volda. Tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) har sendt fem-seks HR-ansatte på sertifiseringskursene Ståle Einarsen tilbyr.

Omfanget av slik rådgivning og kursing utenfor faktaundersøkelsene kan imidlertid være større, ettersom Khrono ikke har kartlagt dette for alle institusjonene. Noen psykologer som har gjennomført undersøkelser uten bistand fra Arbeidsmiljøspesialistene eller Harald Pedersen oppgir at de er sertifiserte faktaundersøkere. Den sertifiseringsordningen er det Arbeidsmiljøspesialistene som har laget og står for.

LES OGSÅ

AFI-forskere:
Fakta­under­søkelser gir grunn til bekymring

Faktaundersøkelse fikk kritikk ved OsloMet

Ved de gjenstående universitetene Khrono ikke har redegjort for til nå, har Stamina Census gjennomført én faktaundersøkelse ved OsloMet. Universitetet har også fått gjennomført en faktaundersøkelse av selskapet Psykologbistand, en undersøkelse som senere fikk hard medfart i en evaluering.

I dag er selskapet Psykologbistand blitt en del av selskapet Moment. Dette selskapet har Universitetet i Oslo benyttet til faktaundersøkelser. UiO opplyser at de har fått gjennomført flere slike undersøkelser, og at de som regel bruker Moment eller advokatselskapet Kluge.

Også Universitetet i Sørøst-Norge har fått gjennomført en faktaundersøkelse i regi av Stamina . Det skjedde i 2015. Nå, i 2019, gjennomføres en faktaundersøkelse av advokatselskapet Tenden etter to varsler.

— Sånn går det ikke an å holde på

Professor Roald Bjørklund ved Universitetet i Oslo mener faktaundersøkelsen ved NTNU, som han uttalte seg om som sakkyndig vitne om, er helt upålitelig.

— Innen vitenskapen stilles det krav til reliabilitet. Her kan man ikke vurdere reliabiliteten en gang. De vanlige kravene, som for eksempel å føre nøye protokoll over spørsmål, er ikke fulgt. I rettssaken kom det også fram vitner som sa at de hadde sagt ting som ikke en gang var kommet inn i rapporten. Vi klarte ikke en gang finne ut av om folk hadde fått de samme spørsmålene. Det var overhodet ingen dokumentasjon på at de involverte hadde fått fair behandling, slik europeiske retningslinjer krever, slår Bjørklund fast.

Etter saken sier han at han skulle ønske han ikke fikk høre noe mer om faktaundersøkelser.

— Det er ikke noe rettsvern i dette. Jeg tenkte at sånn går det ikke an å holde på. I dette faget har vi en så lang tradisjon for redellighet og pålitelighet... Jeg ble så fortvilet at jeg tenkte at dette ville jeg ikke høre noe mer om.

— Hva tenker du om faktaundersøkelser utføres ved en rekke universiteter og at Harald Pedersen har vært involvert i minst sju av dem?

— Det er helt forferdelig. At ikke ansatte ved universitetene som har kompetanse på dette tar det opp. Kostnadene for de involverte kan være så ekstreme og den økonomiske kostnaden for de som betaler er høy. Det er uetisk, sier Bjørklund ti Khrono.

Advokat Harald Pedersen: — Kan ikke se alternative måter å håndtere slike saker på

I boka «Faktaundersøkelse» fra 2016 går professor Ståle Einarsen, advokat Harald Pedersen og professor Helge Hoel gjennom hvordan metoden de har utviklet skal gjennomføres.

Intervjuprotokoller og oversikt over spørsmål som stilles, slik UiO-professor Roar Bjørklund etterlyser, er ikke del av metoden. Signerte referater er det som ifølge boka skal ivareta etterprøvbarheten.

Kartleggingssamtalene, intervjuene, som gjøres i undersøkelsene omtales som «strukturert samtale». Det anbefales at de som gjennomfører intervjuene tenker godt gjennom hvilke spørsmål som skal stilles, eller alternativt setter opp hovedpunktene for hva man ønsker å få avklart gjennom intervjuet.

Om faktaundersøkernes rolle, definerer de tre oppfinnerne av metoden at eksterne faktaundersøkere uten problem kan «skifte hatt»» og fungere som oppdragsgivers advokat før og etter en faktaundersøkelse de har gjennomført.

Advokat Harald Pedersen sier i et svar til Khrono at han har registrert den han omtaler som «den ensidige negative måten noen aviser i flere artikler har søkt å fremstille faktaundersøkelser på».

— Jeg kan ikke se at noen i disse artiklene har frembrakt alternative metoder for å håndtere denne type saker på en forsvarlig måte. Arbeidsgiver er pålagt å undersøke og deretter om nødvendig iverksette tiltak for å overholde kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i arbeidsmiljøloven, sier Pedersen, og fortsetter:

— Hensikten med faktaundersøkelser er å gjennomføre en forsvarlig saksbehandling i vanskelige saker, ofte med høyt konfliktnivå, hvor det for eksempel fremsettes påstander om mobbing og trakassering og som de personene påstandene er rettet mot ikke kjenner seg igjen i. I vår bok om faktaundersøkelser viser vi hvordan arbeidsgiver kan undersøke slike saker på en måte som ivaretar gjeldende rettssikkerhetsprinsipp, og slik at prosessen oppleves rettferdig av partene og andre berørte. Dette ved at de vet hva som skjer, hvilke regler og føringer som gjelder, og ved at de føler seg hørt og ivaretatt, sier Pedersen.

Mener vitenskapelig metode ikke passer på faktaundersøkelser

Advokaten påpeker at psykologiprofessor Bjørklund som retter kritikk mot undersøkelsen han gjorde i saken der en leder hadde gått til sak mot arbeidsgiver (Skeie-saken på NTNU, journ.anm.), var sakkyndig vitne nettopp for saksøker. Pedersen er i den forbindelse av den oppfatning at Bjørklunds kritikk er et resultat av at Bjørklund søkte å legge et generelt vitenskapelig perspektiv knyttet til hvordan man gjennomfører en forskningsstudie på faktaundersøkelsen.

— Dette perspektivet slik han beskrev det passer imidlertid ikke på faktaundersøkelser da man her skal undersøke konkrete fremsatte påstander om brudd på arbeidsmiljøloven. Man kan i slike sammenhenger ikke bare stille åpne spørsmål eller spørsmål man har laget ferdig på forhånd, sier Pedersen og viser til at de berørte skal få forklare seg fritt om saken og legge frem den informasjon de mener er viktig.

— Deretter kan de bli spurt om konkrete hendelser de har vært involvert i som de så får gjengi på sin måte. Når intervjuet er ferdig vil de bli spurt om de har noe mer å tilføye, deretter vil de få mulighet til å lese gjennom referatet og endre på formuleringer de mener er upresise. Videre får de hvis behov mulighet til å supplere med ytterligere informasjon, enten ved ny kartleggingssamtale eller ved etterfølgende skriftlige kommentarer, sier Pedersen om kritikken fra Bjørklund.

Lagmannsretten vurderte ikke kvaliteten på undersøkelse

Han viser videre til at lagmannsretten i saken slo fast at de i lys av annet bevis ikke så behov for å vurdere kvaliteten på gjennomføringen av faktaundersøkelsen Pedersen gjennomførte, og at tingretten fant det faktagrunnlaget arbeidsgiver hadde lagt til grunn i saken, herunder faktaundersøkelsen, som bevist.

— For å presisere, det rettes verken i tingrettsdommen eller i lagmannrettsdommen kritikk mot måten faktaundersøkelsen ble gjennomført på, dette til tross for den kritikken angjeldende professor kom med i rollen som sakkyndig vitne for lederen som ble omplassert, påpeker Pedersen.

Advokaten legger også til at han synes det er et problem når enkeltaktører i vanskelige arbeidsmiljøsaker får «uttale seg fritt i media».

— Dette gjengir ikke noe balansert bilde av sakene, og hvis jeg som advokat har vært involvert i saken, kan jeg av hensyn til taushetsplikten ikke uttale meg.

NTNU: Viktig for oss å komme til bunns i årsaker for å kunne iverksette tiltak

Organisasjonsdirektør ved NTNU, Ida Munkeby, mener faktaundersøkelser kan være til hjelp når det ikke er nok å jobbe forebyggende og å løse saker på lavest mulig nivå. Hun er direktør ved universitetet som benytter klart flest faktaundersøkelser blant norske universiteter og høgskoler, og hun har svart skriftlig på Khronos spørsmål.

— Som jeg skrev i et innlegg i Khrono 21. februar i år er det til alles beste at uenigheter og motsetninger løses på lavest mulig nivå i organisasjonen, og gjennom direkte dialog mellom dem som er involvert. I tillegg er det viktig å jobbe forebyggende slik at man unngår at konflikter eskalerer og låser seg. Noen ganger er likevel ikke dette tilstrekkelig. Da er det arbeidsgivers plikt å sørge for å få et så faktabasert grunnlag som mulig for å ta best mulige beslutninger i vanskelige saker. I slike tilfeller kan en formell faktakartleggingsgruppe være til hjelp. Samtidig er det viktig å understreke at en faktakartleggingsrapport på ingen måte kan sammenlignes med en domsslutning, men bare ett av flere grunnlag man tar beslutninger på bakgrunn av, sier Munkeby til Khrono.

Ønsker debatt velkommen

Organisasjonsdirektøren ønsker imidlertid debatt om metodikken som anvendes for å håndtere kompliserte arbeidsmiljøkonflikter velkommen.

— Konfliktene er i seg selv ofte en belastning for arbeidsmiljøet, og det er viktig å komme til bunns i årsaker for å kunne iverksette tiltak. Arbeidsgiver har en handlingsplikt i saker der man oppdager at det forekommer konflikter, trakassering eller andre forhold som i stor grad påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøloven krever at vi da undersøker hva som har skjedd og har system for å håndtere situasjonen

Munkeby sier at det er i de mest krevende sakene de velger å sette ut faktaundersøkelsene til eksterne.

— De mest krevende undersøkelsene settes ofte bort til eksterne for å sikre objektivitet og tillit for alle parter. Nærmeste leder, eller den leder som «eier» saken, vil deretter normalt fatte avgjørelser basert på rapporten fra undersøkelsen, men er ikke låst til denne.

Jeg registrerer at det er ulike meninger om metoden, både blant forskere og legfolk.

Ida Munkeby

— Hvorfor mener dere at denne metoden er så god for å få avklart hva som er rett og galt i konflikter ved NTNU?

— Problemstillingen dreier seg egentlig om å få et så faktabasert grunnlag som mulig for å kunne ta best mulig beslutninger i vanskelige saker. Slik sett er faktakartlegging ikke uvanlig og bør ligge til grunn for ledelsesmessige beslutninger. Man har plikt til å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og å ta medarbeidere på alvor. NTNU har en policy hvor vi ønsker å løse saker for å komme videre – ikke feie dem under teppet.

— Registrerer at det er ulike meninger om metoden

Munkeby tilføyer at hennes største bekymring ved arbeidskonflikter er at arbeidsgiver ofte bruker for lang tid fra det settes i gang undersøkelser til de er i gang med tiltak.

— Tiden som brukes medfører i seg selv ofte en belastning for arbeidsmiljøet, som i påvente av konklusjoner og resultater blir værende i limbo. At det går lang tid handler for en stor del om kapasitetsutfordringer. Og at dette er krevende prosesser som fordrer systematikk, forutsigbarhet og god struktur. Samtidig risikerer en arbeidsgiver som ikke praktiserer handlingsplikten og lar være å gå inn i vanskelige situasjoner at ansatte blir stående i en enda større belastning der hverdagene preges av vedvarende og tilsynelatende endeløs konflikt.

— Harald Pedersen har bidratt til å få gjennomført/gjennomfører minst fire faktaundersøkelser ved NTNU. Er dere trygge på at arbeidet han gjør er av god nok kvalitet?

— Så vidt vi har registrert er Pedersen er en av de norske ekspertene som har mest erfaring med slike undersøkelser. Vi har også benyttet andre leverandører som vi også er fornøyde med. Etter vår mening har de undersøkelsene som Pedersen og andre har utført for NTNU, dannet et godt og objektivt beslutningsgrunnlag før eventuelle tiltak har blitt iverksatt.

— Psykologiprofessoren vi har intervjuet mener det er «helt forferdelig» at det er gjennomført minst 25 faktaundersøkelser ved norske universiteter og høgskoler (10 av dem ved NTNU). Tar dere kritikken mot disse undersøkelsene innover dere?

— Jeg registrerer at det er ulike meninger om metoden, både blant forskere og legfolk. Vår erfaring er imidlertid at det i alvorlige konfliktsaker er viktig for partene å få frem et så faktabasert grunnlag som mulig, før arbeidsgiver kan iverksette tiltak. Før man tar metoden i bruk har man allerede i de fleste tilfeller forsøkt ulike andre tilnærminger, uten å lykkes, sier Munkeby.

Ikke funnet bedre metoder

I likhet med advokat Pedersen, har ikke Munkeby funnet andre alternativer til faktaundersøkelsene ennå.

— Så langt har ikke vi funnet andre metoder som fungerer bedre i slike prosesser og der den ansattes rettsvern og rettferdighetshensyn blir ivaretatt på samme måte. Dette betyr ikke at vi tror faktaundersøkelser er det eneste som virker når alt ser ut til å ha låst seg i en arbeidsmiljøsak. Alle teknikker har sine fordeler og ulemper. Finner vi andre metoder som kan brukes for å løse komplekse, følelsesladede og krevende saker, så vil vi vurdere dem. Vi tar gjerne imot gode forslag. Vår erfaring fra tidligere er imidlertid at konflikter som har eskalert til et høyt nivå sjelden lar seg løse med enkle grep.

— Kritikken mot faktaundersøkelsene framkom etter alt å dømme også i rettssalen i Skeie-saken der NTNU også etter alt å dømme var til stede, men NTNU har likefullt fortsatt å bestille faktaundersøkelser og bistand fra samme advokat. Mener dere at faglig ekspertise på psykologifeltet tar feil om metodebruken?

— Det er riktig at denne kritikken også ble fremført i en rettssak anlagt mot Kunnskapsdepartementet av en av våre medarbeidere og som vedkommende tapte høsten 2017. Domstolene prøver sakligheten og grunnlaget som arbeidsgiver bygger sine beslutninger på. Hverken tingretten eller lagmannsretten fant den gangen grunn til å kritisere NTNU for å ha brukt faktaundersøkelse som metode, avslutter organisasjonsdirektør Munkeby.