Debatt ● dagmar fosså bunæs
Pandemiens kostbare kunnskapseksperiment
— Det er på tide med en debatt om hva kunnskapsbanken til barn og unge er verdt, skriver førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, Dagmar Fosså Bunæs.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Pandemiens flaskehals er sykehusplassene. I snart to år har ekstremt inngripende tiltak blitt innført for å kontrollere gjennomstrømning av pasienter i norske sykehus.
Når nye innstramninger iverksettes, blir helsepersonell fortjent takket og berømmet av politikere. Deretter følger klikkoverskrifter om hvor nådeløst utelivsbransjen rammes. Bekymring og konsekvenser for økonomi, permitteringer og konkurser har blitt hverdagen for en ekstremt presset kultur- og servicenæring. Konsekvenser som ikke umiddelbart tallfestes er det mye vanskeligere å rope høyt om.
I verdenssammenheng varsler Unicef at ni millioner flere barn har havnet under fattigdomsgrensen i løpet av pandemien. Sannsynligheten for at disse barna kommer tilbake til skolen er minimal. Pandemiens råskap har også herjet skolebenkene i Norge.
Hvordan pandemitilpasset undervisning har påvirket kunnskap hos norske elever og studenter vet vi foruroligende lite om.
Dagmar Fosså Bunæs, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi (UiB)
Selv har jeg undervist studenter fra hjemmekontoret og samtidig trøstet ensomme sjeler. Vegg i vegg til nedstengt campus var anleggsarbeid i full aktivitet til tross for smitteutbrudd med ny virusvariant på byggeplassen. Det kostet for mye å stenge ned.
Pandemiens paradoks er at Norge går som det suser og at det i 2020 var underdødelighet. Hva en endret læresituasjon for elever og studenter faktisk koster samfunnet er det derimot ingen som vet.
Våren 2020 ble det innført digital undervisning på alle skoler, høyskoler og universitet i Norge. Siden den gang har trafikklyset blinket gult og rødt på skolene, i tillegg til et skyhøyt sykefravær blant elever og lærere. Særlig lærere og elever i bynære og befolkningsrike kommuner har hatt krevende hverdager med strengt smittevern og uforutsigbar undervisnings- og læresituasjon.
Ressursene til å kombinere fysisk og digital underving er marginale, og innstilt undervisning blir gjerne realiteten når elever eller lærere må holde seg borte fra skolene. På høyskoler og universitet har omleggingen til digital undervisning gått i rekordfart til tross for begrenset digital pedagogisk kompetanse og varierende tilgang på digitale verktøy.
Ansatte på skoler, høyskoler- og universitet har i bortimot to år hatt en svært høy arbeidsbelastning ved stadig å tilrettelegge undervisning og sikre smittevern under læring.
Kunnskap er en grunnpilar i vårt samfunn og vurdering av kunnskap er nøkkelen inn til videregående skoler, til høyskole- og universitet og til arbeidslivet. Hvordan pandemitilpasset undervisning har påvirket kunnskap hos norske elever og studenter vet vi foruroligende lite om. For eksamener er det viktigste verktøyet for å kunne vurdere kunnskap hos elever/studenter og undervisningen som gis på skoler, høyskoler og universitet.
Uten eksamensvurderinger for avgangselever på ungdoms- og videregående skoler og med endrede eksamensformer på høyskoler og universitet, er det ikke mulig å måle hvordan omleggingen av undervisningen har påvirket kunnskap.
I to år på rad har skriftlig og muntlig eksamen blitt avlyst for avgangselever på ungdomsskoler og videregående skoler. I vår ble muntlig eksamen i siste time avlyst etter at en hardt presset kunnskapsminister ga etter for massivt trykk fra elevorganisasjoner, lærere og fylkesordførere.
Argumentene for å avlyse var fare for smitte, at elever ikke fikk tatt eksamen på grunn av karantene, samt selve undervisningssituasjonen på skolene de siste årene. Uten eksamensvurderinger kommer også guttene enda dårlige ut i konkurransen med jentene om studieplassene.
På høyskoler og universitet har eksamener blitt avholdt, men da hovedsakelig som hjemme-eksamener med uten karaktervurdering. Denne høsten har sektoren stått i en voldsom storm av henvendelser fra studenter som krever hjemme-eksamen, og en del eksamener vil ved semesterslutt igjen bli avholdt hjemme.
Hvordan pandemien har herjet med læring for norske skoleelever og studenter kan man dermed bare spekulere i. Det som er sikkert, er at tap av kunnskap koster penger. Mye penger! I tillegg er kunnskap fremtid, utvikling og trygghet. Det er på tide med en debatt om hva kunnskapsbanken til barn og unge er verdt.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khrono søker nyhetsjournalist
Regjeringen tvinger fram nye studiesteder. Nå står Kongsvinger for tur
En stortingsmelding bygd på ønsketenkning?
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut