Debatt ● Nicolai thorer sivesind

Nok en gang må studentene ta støyten

Å utsette eller endre form på eksamen så sent på året får negative konsekvenser med tanke på hvordan studentene har planlagt og prioritert arbeidet fra begynnelsen av semesteret, skriver Nicolai Thorer Sivesind.

NTNU-student Nicolai Thorer Sivesind tar seg gjerne en skitur og støyt kakao mellom leseøktene.
Nicolai Thorer Sivesind
Student, Institutt for datateknologi og informatikk Nicolai Thorer Sivesind
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I en artikkel som ble publisert av Universitetsavisa 13. desember, før regjeringen presenterte de nye smittevernstiltakene, uttalte NTNU-professor Leif Rune Hellevik at han savner å høre fra de studentene som ønsker å avholde fysisk eksamen.

Så her er jeg, én av studentene som ønsket å beholde eksamensordningen slik den var planlagt frem til sent mandag kveld. Men det gjelder ikke bare meg. Det er flere studenter som ønsket å ha en ordinær eksamen med karakterer og fysisk oppmøte slik det var planlagt for mange emner på NTNU.

Riktignok har flere studenter ytret ønsker om å gjøre fysiske eksamener om til hjemmeeksamener, men dette synet deler ikke alle studenter. Så hvorfor har vi ikke hørt fra de studentene som ønsker å beholde fysisk eksamen?

Vi er midt inne i eksamensperioden. For de fleste av oss vil det si at vi verken har tid eller mental kapasitet tilgjengelig til andre ting enn eksamensøvingen. Derfor var jeg svært glad for at universitetsledelsen baserte seg på kompetanse, erfaring samt kommuneoverlegens og FHIs vurderinger da de for en uke siden sto fast ved avgjørelsen om å gjennomføre eksamenene slik de har vært planlagt gjennom hele semesteret.

Mandag kveld ble det likevel besluttet av NTNU-ledelsen, etter oppfordring fra regjeringen, at resterende eksamener fra og med 15. desember utsettes eller gjøres om til hjemmeeksamener, noe jeg og flere av mine medstudenter opplever som svært frustrerende.

Det å utsette eksamener eller å omgjøre dem til hjemmeeksamener når eksamensperioden allerede er i gang, er ikke rett måte å tilpasse seg situasjonen på. Det er ikke slik at denne beslutningen kun påvirker de eksamenene som blir utsatt eller endret – den har også ringvirkninger som angår verdien av prioriteringene vi tidligere har lagt ned dette semesteret, så vel som studieforløpet kommende semester.

Hva er så ringvirkningene av å endre eksamensoppsettet midtveis i eksamensperioden?

Når emner og pensumet som følger med blir presentert for oss studenter i starten av et semester, er eksamensoppsettet som fakultetet legger frem en av de første tingene vi ser på. Eksamensformer og datoer har stor betydning for hvordan vi planlegger arbeidet – både for hvor mye tid vi kan regne med å bruke på hvert emne i løpet av semesteret og i eksamensperioden. Det må nemlig gjøres prioriteringer. Prioriteringer der vi ser på hvilke emner som det burde vies mest tid til slik vi kan sitte igjen med et best mulig nettoresultat når semesteret er omme.

For enkelte studenter fører dette til at man velger å nedprioritere en eksamen slik at man skal ha tilstrekkelig med tid til å forberede seg godt til en annen. Å gjøre endringer i eksamensoppsettet når det allerede har blitt gjennomført eksamener, vil dermed utilsiktet påvirke de resultatene en vil sitte igjen med uten å nødvendigvis avspeile studentens samlede semester- og eksamensprioriteringer.

Om endringene hadde kommet i god tid før eksamensperioden eller ikke i det hele tatt, hadde forutsetningene for å få en rettferdig vurdering for alle studenter vært mye bedre.

Å utsette eksamener har også uheldige konsekvenser for neste semester. Som nevnt må man som student på starten av hvert semester sette seg inn semesterets studieforløp. Dette er en slags tilvenningsperiode der du må finne ut hva slags pensum hvert av emnene tar for seg, hvordan du produktivt kan jobbe med dem og ikke minst danne gode rutiner slik at du i det hele tatt skal klare å henge med ut semesteret.

Nyeste artikler

Mest lest

Jo lenger tid du bruker på denne oppstartsfasen, desto vanskeligere blir det å holde oversikt og mestre stresset. Konsekvensen av å utsette eksamenene dette semesteret vil være at disse må gjennomføres i en ellers kritisk periode av neste semester.

Å gjøre såpass drastiske endringer når det kun er en uke igjen av eksamensperioden, mener jeg derfor er uforsvarlig, både på vegne av de studentene som må ta eksamenen neste semester og ikke minst på vegne av de som allerede har nedprioritert eksamener til fordel for de eksamenene som nå utsettes.

Når de nye endringene slår inn er det totalt fem aktive dager igjen av eksamensperioden. Senest på torsdag 9. desember mottok alle NTNU-studenter en e-post om at både kommuneoverlege og universitetet anser det som trygt å utføre de resterende eksamenene så samt smittevern blir ivaretatt.

Mandag kveld ble det derimot i lys av de nye oppfordringene fra regjeringen, konkludert med at disse 5 dagene med eksamener vil utgjøre en så stor risiko at det veier tyngre enn de uheldige konsekvensene dette har for studentene. Disse omfatter studienes forutsigbarhet, studentenes samlede semester- og eksamensprioriteringer, samt oppstarten av neste semester.

Kunne denne situasjonen vi nå befinner oss i vært unngått? Som NTNU-rektor Anne Borg selv skrev i e-posten alle NTNU-studenter mottok torsdag 9. desember: Majoriteten av studenter er vaksinerte.

Uavhengig om de er vaksinerte eller ei, så er det prosentvis få studenter som bærer risiko for et alvorlig sykdomsforløp. Da finnes det bedre løsninger enn det vi nå står igjen med. En reserveløsning som tillater oss å gjennomføre eksamenene som planlagt burde uansett vært klargjort for hvert enkelt emne, enten dette hadde innebåret hurtigtesting, karantene eller en alternativ hjemmeeksamen der karakterregel ivaretas. Hadde en slik reserveløsning vært informert om fra tidlig i semesteret, ville vi studenter hatt muligheten til å orientere oss rundt dette, og den situasjonen vi nå befinner oss i, kunne utspilt seg mye bedre for alle parter.

Det er lett for meg som student å være etterpåklok, men når en slik hendelse potensielt kan påvirke 42 000 studenter, er konsekvensene så store at alle muligheter burde med god tid være redegjort for. Dette gjelder ikke kun NTNU, men for alle utdanningsinstitusjoner i landet. En reserveplan burde ha vært utredet, klargjort og formidlet tidlig i semesteret.

Den siste måneden har jeg brukt all tilgjengelig tid på eksamensøving, slik at jeg kunne dra hjem til jul fornøyd med egen innsats og fri fra eksamensstress. Nå vil dette stresset og usikkerheten som følger med, henge over meg og mange andre studenter gjennom hele juleperioden. Da er det ikke lenger ferie, kun en treukers «pedagogisk pause».

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

meninger nicolai thorer sivesund ntnu eksamen studiekvalitet omikron student utsettelse debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS